Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge hadde nullvekst fra 1. til 2. kvartal 2023, målt i faste priser. Fra mai til juni var det også ingen vekst. Det viser sesongjusterte tall fra statistikken nasjonalregnskapet.
Boliginvesteringene falt for andre kvartal på rad. Sett bort fra bilkjøp, som var usedvanlig lave i 1. kvartal 2023, falt husholdningenes konsum i 2. kvartal.
– Veksten flatet ut i første halvår 2023. Sterk prisvekst og høyere rente har trukket ned kjøpekraften til husholdningene, og det demper etterspørselen. Det gir en generell nedkjøling av økonomien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet, Pål Sletten.
Bygge- og anleggsvirksomheten var næringen med det største negative bidraget til BNP. Dette må sees i sammenheng med husholdningenes reduserte boliginvesteringer og endrede regler for innleie av arbeidskraft.
Krona svekket seg videre mot valutaene til de største handelspartnerne. Det bidro til at prisene på importvarer fortsatte å øke. Samlet økte importprisene med 1,2 prosent fra 1. til 2. kvartal, og var med det 7,7 prosent høyere enn 2. kvartal i fjor.
Den delen av prisstigningen som ikke skyldes økte importpriser kan måles med Bruttoproduktdeflatoren viser prisstigningen på verdiskapingen. Denne størrelsen kan derfor være et nyttig mål på prisvekst som oppstår innenlands. for Fastlands-Norge. Den økte med 1,1 prosent i 2. kvartal, og var med det 5,1 prosent høyere enn 2. kvartal i fjor.
– Prisnivået fortsetter å øke, men komponentene endrer seg. Energiprisene trakk isolert sett prisveksten ned i 2. kvartal, men til gjengjeld dras prisene opp av andre næringer, sier Pål Sletten.
Både konkurranseutsatte og skjermede næringer bidro til prisveksten i første halvår. Utviklingen i skjermede næringer var delvis et etterslep fra 2022, da utsalgsprisene økte mindre enn prisene på foretakenes produktinnsats. Samtidig har lønnsveksten vært høy.
Handelsbalansen har svekket seg fra de rekordhøye nivåene i 2022, men Norge har fortsatt et stort overskudd på utenrikshandelen. Energiprisene, som var høye gjennom store deler av 2022 og starten av 2023, falt i første halvdel av 2023. I 2. kvartal var det særlig prisene på naturgass og elektrisitet som falt.
Næringene
Bruttoproduktet i tjenestenæringene inkludert boligtjenester vokste 0,1 prosent i 2. kvartal. Utviklingen var generelt svak, men volumet økte i finansierings- og forsikringsvirksomheten og varehandel. Veksten i finans kan tilskrives økt aktivitet i bankvirksomheten, samt en jevn vekst i rentemarginene. Økningen i varehandel skjer på grunn av vekst i bilsalg, som var usedvanlig lave i begynnelsen av 2023. Det lave bilsalget skyldes avgiftsøkningen av elbiler som trådte i kraft på nyåret, som ga et usedvanlig høyt kjøp av biler før årsskiftet.
Samtidig falt bruttoproduktet innen forretningsmessig tjenesteyting. Det var hovedsakelig utleie av arbeidskraft som trakk ned. Det henger sammen med at nye, strammere regler for innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer trådte i kraft 1. april i år.
Industri og bergverk falt 0,2 prosent samlet. Det er spesielt gummi-, plast-, og mineralproduktindustri som trekker ned, som kan sees i sammenheng med flere dager med driftsstans og streiken i april. I tillegg har fallende aktivitet i bygg og anlegg redusert etterspørselen etter varer som næringene produserer. Den svake situasjonen i bygg og anlegg har også rammet trevareindustrien. Samtidig trakk den delen av industrien som leverer til olje- og gassnæringen opp aktiviteten. Dette kan sees i sammenheng med økte investeringer innen utvinning på norsk sokkel.
Bruttoproduktet i annen vareproduksjon, som omfatter primærnæringene, elektrisk kraft, og bygge- og anleggsvirksomheten, hadde en nedgang på 0,4 prosent totalt. Bygg og anlegg bidro mye til nedgangen. Nybygging av forretningsbygg og boliger har falt kraftig, og mange offentlige byggeprosjekter har blitt utsatt på grunn av høye byggekostnader.
Bruttoproduktet i offentlig forvaltning vokste 0,3 prosent, justert for sesong- og kalendereffekter, og målt i faste priser. Både stats- og kommuneforvaltningen hadde 0,3 prosent vekst, og begge bidro derfor positivt. I staten stod undervisning for det største enkeltbidraget. I kommuneforvaltningen var det en bred oppgang, men kommunehelsetjenesten trakk mest opp.
Volumet for råolje og naturgass, inkludert tjenester, vokste 1,0 prosent. Oljeproduksjonen økte gjennom kvartalet, men gassproduksjonen falt. Sistnevnte skyldes hovedsakelig vedlikehold av produksjons- og transportinfrastruktur i Nordsjøen. Tjenester tilknyttet utvinning råolje og naturgass hadde nullvekst, målt i faste priser.
Konsum
Husholdningens konsum steg 0,6 prosent i 2. kvartal. Sett bort fra varekonsumet falt husholdningens konsum 0,2 prosent. Økte priser har redusert husholdningenes kjøpekraft. I juni var konsumprisindeksen 6,4 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Varekonsumet steg 1,6 prosent. Hele oppgangen kan tilskrives konsumgruppen kjøp og drift av biler, som steg 18,2 prosent. Tjenestekonsumet falt 0,3 prosent. Nedgangen var bredt basert, men det var særlig fritidstjenester som trakk ned.
Husholdningenes konsum i utlandet falt 2,5 prosent i 2. kvartal. Utlendingers konsum i Norge falt 7,8 prosent.
Samlet konsum i offentlig forvaltning økte 0,6 prosent. Konsumet i statsforvaltningen var uendret, og i kommuneforvaltningen steg konsumet 1,3 prosent.
Investeringer
Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge falt 1,2 prosent i 2. kvartal. Nedgangen skyldes i hovedsak boliginvesteringene, men investeringene i offentlig forvaltning hadde også en svak nedgang. Investeringene i annen vareproduksjon og andre tjenester økte og dempet nedgangen. Boliginvesteringene hadde en nedgang på 7,3 prosent.
Eksport og import
Samlet eksport steg 1,4 prosent i 2. kvartal, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon. Eksport av tradisjonelle varer, skip, plattformer og fly og råolje og naturgass har økt, mens eksport av tjenester falt.
Sesongjusterte volumtall viste en oppgang i importen på 1,7 prosent. Import av tradisjonelle varer, skip, plattformer og fly og tjenester bidro til oppgangen.
Sysselsetting
Antall sysselsatte økte 0,1 prosent i 2. kvartal, justert for normal sesongvariasjon. Tross oppgangen var dette den svakeste sysselsettingsveksten siden slutten av 2021. Informasjon og kommunikasjon bidro mest til veksten, mens forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg bidro til å trekke ned veksten. Antall utførte timeverk økte 0,2 prosent.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2021 og 2022 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.
For nærmere omtale av revisjonene, se link til PDF øverst i artikkelen.