Nye sesong- og prisjusterte tall fra nasjonalregnskapet viser at det var vekst i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge i juli. Det var vekst i reiselivsnæringer, tjenesteproduksjon og offentlig forvaltning. På den andre siden fortsatte nedgangen i boliginvesteringene, og det var også et fall blant bygge- og anleggsvirksomhetene.
– Husholdningenes konsum vokste i juli. Mange dro på ferie, og det var stor vekst i nordmenns konsum i utlandet, sier seksjonssjef i nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Han understreker at tallene bør tolkes med varsomhet:
– Siden mange avvikler ferie i juli, kan det være liten aktivitet i enkelte næringer, mens det er høy aktivitet i andre. Dette kan føre til større svingninger i tallene enn i mer normale måneder. Derfor bør tallene tolkes mer forsiktig enn ellers, sier Pål Sletten.
Næringene
Bruttoproduktet innen tjenester inkludert boligtjenester hadde en vekst på 0,4 prosent i juli, etter en vekst på 0,1 prosent i juni. Forretningsmessig tjenesteyting bidro mest til oppgangen. Omsetning og drift av fast eiendom hadde negativ utvikling.
Industri og bergverk vokste 1,5 prosent i juli, etter et fall på 0,9 prosent i juni. Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri var største bidragsyter til oppgangen.
Annen vareproduksjon falt 0,9 prosent. Bygg og anlegg bidro mest til fallet, etterfulgt av fiske, fangst og akvakultur.
Offentlig forvaltning vokste 0,6 prosent. Statsforvaltningen bidro mest til oppgangen. Kommuneforvaltningen vokste beskjedent, og bidro derfor bare litt.
Målt i faste priser økte aktiviteten innen utvinning av råolje og gass 0,8 prosent. Gassproduksjonen tok seg opp i juli, etter å ha vært redusert på grunn av vedlikehold i mai og juni. Oljeprisen økte i juli, mens gassprisen sank. Kronen styrket seg også mot amerikanske dollar. Det bidro isolert sett til å trekke ned verdien av bruttoproduktet i utvinningsnæringen, som falt så mye som 14,2 prosent. Innen tjenester tilknyttet utvinning var det imidlertid økt aktivitet, med en vekst på 0,7 prosent.
Konsumet i husholdningene
Husholdningenes konsum vokste 1,0 prosent fra juni til juli. Både vare- og tjenestekonsumet økte, men det var særlig husholdningenes kjøp i utlandet som bidro til oppgangen.
Varekonsumet hadde en svak oppgang på 0,2 prosent. Det var konsumet av transportmidler og elektrisitet som trakk opp. Økningen i konsumet av elektrisitet kan sees i sammenheng med uvanlig kaldt vær i juli i store deler av landet. En nedgang i konsumet av klær og skotøy, samt mat- og drikkevarer, dempet økningen. Tjenestekonsumet økte 0,6 prosent og ble særlig trukket opp av fritidstjenester.
Nordmenns konsum i utlandet økte 7,2 prosent, mens utlendingers kjøp i Norge falt 0,8 prosent.
Eksport og import
I juli falt eksporten 1,3 prosent, målt i faste priser. En reduksjon i eksporten av råolje utgjorde det største bidraget til fallet.
Målt i faste priser falt samlet import 0,2 prosent. Import av tradisjonelle varer hadde en flat utvikling, mens petroleumsprodukter falt. Import av tjenester økte og dempet nedgangen.
Investeringer
Bruttoinvesteringer i fast realkapital falt 7,3 prosent i juli. Den rullerende tremånedersnedgangen var på 1,0 prosent. Det har vært en nedadgående trend i boliginvesteringene siden nyttår, og nedgangen fortsatte i juli, med et fall på 5,4 prosent. Tremånedersnedgangen var på hele 9,2 prosent.
For bruttoinvesteringer i fast realkapital utenom bolig er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene benyttet.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Nytt informasjonsgrunnlag innarbeides til tider i beregningen av enkelte nasjonalregnskapsstørrelser. I tillegg vil sesongfaktorene endre seg når nye perioder tilføyes.
De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. I etterkant av koronapandemien har også revisjonene i sesongmønstrene til tider vært større enn normalt. Foreløpige måneds- og kvartalstall må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.
På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder, og veksten i BNP Fastlands-Norge er revidert opp fra 0,0 til 0,1 prosent i juni. I januar er veksten revidert ned fra 0,1 til 0,0 prosent.
I forbindelse med publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal publiserer SSB 23. november 2023 endelig nasjonalregnskap for 2021. Det vil gi oss et mer fullstendig bilde av norsk økonomi under koronapandemien, og begynnelsen på den overraskende kraftige prisstigningen som vi nå opplever. Det endelige nasjonalregnskapet for 2021 erstatter det foreløpige nasjonalregnskapet for 2021 som tidligere har blitt publisert. Mens sistnevnte er en framskriving basert på indikatorer av siste publiserte endelige årsregnskap (2020), bygger det endelige nasjonalregnskapet på et mye rikere og mer detaljert kildegrunnlag. Særlig viktig er næringsoppgaven fra foretak, som gir grunnlag for mer presise beregninger av bruttoproduktet i de ulike næringene. 2021 blir da også innarbeidet som nytt basisår for framskrivingen av foreløpig nasjonalregnskap. Dette vil gi revisjoner i nasjonalregnskapstall fra og med 2021. Revisjonene ventes ikke å ha stor påvirkning på norsk BNP totalt sett, men vil kunne påvirke enkeltnæringers bruttoprodukt, sammensettingen av tilgangen og anvendelsen av norske varer og tjenester, og driftsresultat og lønnskostnadsandeler i enkeltnæringer.