Bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge økte 0,2 prosent fra 4. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023, målt i faste priser. Fra februar til mars var det en oppgang på 0,5 prosent. Det viser sesongjusterte tall fra statistikken nasjonalregnskapet.
– Tallene for 1. kvartal tyder på at norsk økonomi bremser opp, men det skjer foreløpig nokså gradvis og sysselsettingen øker fortsatt, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Mot slutten av fjoråret ble det solgt uvanlig mange biler, og svært få ble solgt tidlig i 2023. Det ga store svingninger i nasjonalregnskapets tall for varehandelsnæringen. Holdes varehandelen utenom, økte BNP Fastlands-Norge 0,4 prosent fra 4. kvartal til 1. kvartal.
– Det økonomiske bildet var blandet. Husholdningenes varekjøp og boliginvesteringer gikk ned. Samtidig økte investeringene i næringslivet og eksporten steg, sier Sletten.
Høye priser på energivarer og på en del andre varer som omsettes på verdensmarkedene var hovedårsakene til den innenlandske prisstigningen de siste to årene. Prisen på naturgass og elektrisitet har imidlertid vært fallende siden toppen i august 2022. Likevel vokste det innenlandske prisnivået i 1. kvartal.
– Bedriftene har fortsatt å velte de økte produksjonskostnadene over i utsalgsprisene, og målt i norske kroner økte prisen på varer og tjenester vi kjøper og selger i utlandet, sier Sletten.
Bruttoproduktdeflatoren for Fastlands-Norge, som er det bredeste målet vi har på innenlandsk prisstigning, vokste hele 2,1 prosent i 1. kvartal. I større grad enn tidligere kom prisstigningen fra andre næringer enn elektrisk kraft.
Næringene
Bruttoprodukt i tjenestenæringene inkludert boligtjenester vokste 0,1 prosent. Aktiviteten økte i mange tjenesteytende næringer, men de største positive bidragene kom fra teknisk tjenesteyting, overnatting og servering, og kulturnæringen. Den flate utviklingen i tjenestenæringenes skyldes et fall på 2 prosent i varehandelsnæringen. Detaljhandelen har generelt utviklet seg negativt siden midten av 2021, men nedgangen i 1. kvartal skyldes hovedsakelig et kraftig fall i bilhandel.
I industri og bergverk vokste bruttoproduktet 0,4 prosent samlet sett. Aktiviteten økte i delene av industrien som leverer varer til oljenæringen, og falt i de konsum- og eksportrettede industrinæringene. Ser man bort fra oljeleverandørene, falt aktiviteten i industrien.
Bruttoproduktet i annen vareproduksjon, som omfatter primærnæringene, elektrisk kraft og bygge- og anleggsvirksomheten, vokste 0,6 prosent sammenlagt. Prisstigning på fiskeprodukter og elektrisitet førte til at bruttoprodukt i løpende priser vokste hele 6,1 prosent.
Bruttoproduktet i offentlig forvaltning vokste 0,2 prosent i 1. kvartal, justert for sesong- og kalendereffekter, og målt i faste priser. Utflatingen kommer etter tre kvartaler på rad med vekst. Bruttoproduktet for næringene i kommuneforvaltningen vokste 0,4 prosent samlet sett, hvor særlig helse- og undervisningsnæringene trakk opp. På motsatt side bidro statsforvaltningen til å dempe aktivitetsutviklingen i offentlig forvaltning. Det var en flat utvikling i statsforvaltningen, med oppgang i forsvar og helsetjenester og nedgang for de resterende næringene.
Volumet innen utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester, vokste 0,7 prosent. Oljeproduksjonen økte jevnt gjennom kvartalet, mens gassproduksjonen falt noe. Veksten innen tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass ble på 2,4 prosent, målt i faste priser.
Konsum
Husholdningenes konsum falt 5,4 prosent i 1. kvartal. Sett bort fra varekonsumet økte husholdningene konsum 1 prosent. Målt i løpende priser falt konsumet 4,6 prosent. I mars viste konsumprisindeksen en oppgang på 6,5 prosent fra samme måned året før.
Varekonsumet falt hele 12,3 prosent. Nesten hele nedgangen kan tilskrives konsumgruppen kjøp og drift av biler, som falt hele 50 prosent. Den store nedgangen kommer av at det ble registrert uvanlig få nye personbiler i etterkant avgiftsendringen fra 1. januar i år. Det var også en svak nedgang for andre varer på 1,1 prosent.
Tjenestekonsumet økte 0,9 prosent og var drevet av en oppgang i hotell- og restauranttjenester, passasjertransport og fritidstjenester.
Husholdningenes konsum i utlandet økte 4,3 prosent i 1. kvartal. Utlendingers konsum i Norge steg 8,3 prosent.
Samlet konsum i offentlig forvaltning økte 0,5 prosent i 1. kvartal. Konsumet i statsforvaltningen falt 0,2 prosent, og i kommuneforvaltningen steg konsumet 1,2 prosent.
Investeringer
Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge falt 0,6 prosent i 1. kvartal. Nedgangen var bredt basert, men boliginvesteringer og investeringer i offentlig forvaltning bidro mest til nedgangen. Boliginvesteringene hadde en nedgang på 2,2 prosent i 1. kvartal.
Eksport og import
Samlet eksport steg 1,7 prosent i 1. kvartal, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon. Veksten i eksporten av tradisjonelle varer var 0,5 prosent. Det var vekst også i de øvrige kategorier - tradisjonelle varer, råolje og naturgass, skip, plattformer og fly, og tjenester. Målt i faste priser var eksporten 7,9 prosent høyere i 1. kvartal 2023 sammenlignet med samme periode i fjor.
Sesongjusterte volumtall viste en oppgang i importen på 0,3 prosent i 1. kvartal. Det var særlig import av tjenester som bidro til oppgangen. Import av tradisjonelle varer falt og dempet oppgangen.
Handelsbalansen i 1. kvartal er beregnet til 237 milliarder kroner målt i løpende priser, og falt dermed med 135 milliarder sammenlignet med fjoråret.
Sysselsetting
Antall sysselsatte økte 0,5 prosent i 1. kvartal, justert for normal sesongvariasjon. Økningen i sysselsettingen var bredt basert, men faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting bidro mest til oppgangen. Antall utførte timeverk økte 0,6 prosent.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2021 og 2022 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.
For nærmere omtale av revisjonene, se link til PDF øverst i artikkelen.