– Det er nå tegn til at norsk økonomi bremser opp. Det har vært en jevn vekst i store deler av 2022, men de siste månedene har vi sett en gradvis utflating fra måned til måned, og nå har vi en nedgang i april, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet. 

Nye sesong- og prisjusterte tall fra statistikken nasjonalregnskapet viser at bruttonasjonalproduktet (BNP) Fastlands-Norge i april falt 0,4 prosent fra måneden før. Samtidig er veksten i mars revidert ned fra 0,5 prosent, til 0,2 prosent. Alle månedstallene er foreløpige, og kan revideres i senere publikasjoner. 

Månedstallene er volatile og revideres etter hvert som ny informasjon kommer til. En bør derfor også se på utviklingen over flere måneder. Den rullerende tremånedersveksten i BNP Fastlands-Norge var -0,1 prosent i perioden fra november-januar til februar-april. 

Bred nedgang

Nedgangen i april var bred. Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner falt 1,8 prosent. Varekonsumet har falt jevnt i lang tid, og hadde en nedgang på 3,3 prosent i april. Det er uvanlig stort. I tillegg falt tjenestekonsumet noe. På grunn av redusert konsum falt inntektene fra merverdiavgiften.  Det trakk ned BNP Fastlands-Norge 0,2 prosentpoeng.

– Påsken kom i sin helhet i april i år. Det innebærer litt uvanlige svingninger i den økonomiske utviklingen, sett i forhold til hva vi ser i vanlige måneder. Påskeeffekter korrigeres som del av vår sesongjusteringsrutine, men det er litt større usikkerhet rundt den underliggende veksten enn det er ellers i året, sier Pål Sletten.

Det var en bred nedgang i næringene. Varehandel og reparasjon av motorvogner, og bygge- og anleggsvirksomhet, var store bidragsytere til fallet. 

– Det kan være tegn til at inflasjonen og rentehevingene begynner å få effekt på husholdningenes disponible inntekt. Nedgangen i april kommer på områder i økonomien som påvirkes av endringer i husholdningenes kjøpekraft, sier Sletten. 

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Næringene

Bruttoproduktet innen tjenester inkludert boligtjenester falt 0,5 prosent fra mars til april. Omsetning og drift av fast eiendom trakk mest ned, etterfulgt av varehandel og reparasjon av motorvogner.

Bruttoproduktet i industri og bergverk falt 0,1 prosent samlet sett. Bildet var blandet, og bevegelsene var generelt små blant industrinæringene. Et fall i gummivare-, plast-, og mineralproduktindustri trakk mest ned. Det kan sees i sammenheng med perioder med driftsstans og streik i noen foretak. Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner dempet fallet.

I annen vareproduksjon gikk aktiviteten ned 0,2 prosent. Nedgangen skyldtes hovedsakelig et fall i bygge- og anleggsvirksomhet. Aktiviteten i næringen utviklet seg svakt gjennom fjoråret, og har falt sammenhengende siden januar i år. Fallet i annen vareproduksjon ble dempet av en økning i primærnæringene.

Bruttoproduktet i offentlig forvaltning vokste 0,3 prosent. Statsforvaltningen hadde en vekst på 0,8 prosent, trukket opp av helse- og omsorgstjenester. Bruttoproduktet i kommuneforvaltningen gikk ned 0,2 prosent.

Volumet i utvinning av råolje og naturgass økte 0,4 prosent. Både olje- og gassprisene falt i april. Det bidro til at bruttoproduktet i utvinningsnæringen falt 2,4 prosent målt i løpende priser.

Konsum

Husholdningenes konsum falt 1,9 prosent fra mars til april. Nedgangen var bred, og både vare- og tjenestekonsumet hadde negativ utvikling.

Varekonsumet falt samlet sett 3,3 prosent. Nedgang i konsumet av mat- og drikkevarer, transportmidler, og møbler og husholdningsartikler bidro sterkest til nedgangen. En økning i konsumet av klær og skotøy bidro til å dempe fallet noe.

Tjenestekonsumet utviklet seg svakt, med en nedgang på 0,4 prosent. Konsum av hotell- og restauranttjenester trakk mest ned, men passasjertransport og fritidstjenester bidro også negativt. Nedgangen ble dempet av en økning i konsum av boligtjenester. Nordmenns konsum i utlandet falt 3,3 prosent.

Eksport og import

Målt i faste priser falt samlet eksport 1,2 prosent i april. Eksporten av både tjenester og tradisjonelle varer gikk ned, men petroleumseksporten vokste.

Samlet import falt 2,4 prosent, målt i faste priser. En reduksjon i tjenesteimport utgjorde det største bidraget til fallet, etterfulgt av en reduksjon i import av tradisjonelle varer.

Investeringer

Bruttoinvesteringer i fast realkapital falt med 4,2 prosent i april. Den rullerende tremånedersnedgangen fra november-januar til februar-april var på 2 prosent. Det har vært nedgang i boliginvesteringene siden nyttår, og denne nedgangen fortsatte i april, med et fall på 5,2 prosent.

For bruttoinvesteringer i fast realkapital utenom bolig er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene benyttet.

Revisjoner

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.

Gjennom koronapandemien, fra og med mars 2020 til og med mars 2022, ble nye tall behandlet som ekstremverdier, og inngikk ikke i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. De mange endringene i nasjonalregnskapsstørrelser siden februar 2020 gjør at nye perioder som nå tilføyes i sesongjusteringen, fra og med april 2022, kan gi større revisjoner enn normalt i sesongmønsteret.

På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder og veksten i BNP Fastlands-Norge er revidert ned fra 0,5 til 0,2 prosent i mars. Revisjonen skyldes endringer i sesongmønsteret.