– Nedgangen i august fulgte en tilsvarende oppgang måneden før. I alt er det en ganske flat utvikling vi ser i norsk økonomi så langt i år, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP Fastlands-Norge falt 0,2 prosent sesongjustert og målt i faste priser. Varehandelen bidro mest til fallet, men forretningsmessig tjenesteyting og primærnæringene trakk også ned. Omsetning og drift av fast eiendom dempet nedgangen.
– Redusert aktivitet i varehandelen er hovedgrunnen til at vi får en nedgang i august, men det er små bevegelser i månedstallene. Når den underliggende utviklingen i økonomien er så flat som nå, gjør mindre svingninger at vi veksler mellom vekst og nedgang fra måned til måned, sier Sletten.
Husholdningenes konsum falt 0,2 prosent i august. Varekonsumet trakk mest ned, som følge av en nedgang i bilkjøpene, mens tjenestekonsumet steg noe.
At nedgangen i august er omtrent like stor som oppgangen i juli illustrerer at en ikke bør legge for stor vekt på utviklingen i en enkelt måned. Ser man flere måneder i sammenheng kan dette gi et bedre inntrykk av den underliggende utviklingen i økonomien. Den rullerende tremånedersveksten viser en beskjeden vekst for BNP Fastlands-Norge på 0,2 prosent fra mars-mai til juni-august.
Usikkerheten i månedlig nasjonalregnskap er større enn vanlig på sommeren.
– Aktiviteten er lav i mange næringer, mens det er høysesong i andre. Selv om tallene justeres for sesong- og kalendervariasjon, forårsaker slike svingninger usikkerhet rundt den underliggende utviklingen i økonomien, sier Sletten.
Næringene
Bruttoproduktet innen tjenester inkludert boligtjenester gikk ned 0,3 prosent i august. Varehandelen utgjorde det største bidraget, tilsvarende 0,2 prosentpoeng av den samlede nedgangen i BNP Fastlands-Norge. I tillegg gikk aktiviteten ned i forretningsmessig tjenesteyting, mens aktiviteten økte i omsetning og drift av fast eiendom.
Det var en nedgang på 0,3 prosent innen industri og bergverk. Produksjon av nærings- og nytelsesmidler og farmasøytiske råvarer og preparater bidro mest til nedgangen.
I annen vareproduksjon gikk bruttoproduktet ned 0,7 prosent. Jordbruk, jakt og viltstell bidro mest til nedgangen. Vekst i elektrisitets-, gass-, og varmtvannsforsyningen dempet nedgangen i BNP Fastlands-Norge i underkant av 0,1 prosentpoeng.
Bruttoproduktet i offentlig forvaltning gikk ned 0,3 prosent. Kommuneforvaltningen sto for nedgangen, mens statsforvaltningen vokste.
Målt i faste priser var utviklingen innen utvinning av råolje og naturgass flat. Innen tjenester tilknyttet utvinning var det imidlertid økt aktivitet, med en vekst på 1 prosent.
Konsumet i husholdningene
Husholdningenes konsum gikk ned 0,2 prosent fra juli til august. Varekonsumet falt, mens tjenestekonsumet steg.
Varekonsumet hadde en nedgang på 0,5 prosent og ble særlig trukket ned av en nedgang i kjøp av nye personbiler. Konsumet av elektrisitet og brensel steg i volum og bidro til å dempe nedgangen.
Tjenestekonsumet økte 0,5 prosent og ble særlig trukket opp av reparasjon av transportmidler og fritidstjenester. Nordmenns konsum i utlandet falt 0,7 prosent, mens utlendingers kjøp i Norge økte 4,2 prosent.
Eksport og import
I august falt eksporten 2,7 prosent, målt i faste priser. Mindre eksport av råolje og naturgass utgjorde det største bidraget til fallet. Eksporten av tradisjonelle varer trakk også ned, spesielt lavere eksport av raffinerte oljeprodukter. Eksporten av tjenester vokste som følge av økt reisetrafikk.
Målt i faste priser falt samlet import 2,4 prosent. Både importen av tradisjonelle varer og tjenester bidro til nedgangen. Lavere import av industriprodukter, deriblant verkstedprodukter og transportmidler, trakk mest ned.
Investeringer
Bruttoinvesteringer i fast realkapital vokste 0,8 prosent i august etter et fall på 6,9 prosent i juli. Den rullerende tremånedersnedgangen var på 3,5 prosent. Boliginvesteringene steg 0,9 prosent etter et fall på 5,4 prosent i juli. Tremånedersnedgangen var på hele 8,3 prosent.
For bruttoinvesteringer i fast realkapital utenom boliger er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene benyttet.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Nytt informasjonsgrunnlag innarbeides til tider i beregningen av enkelte nasjonalregnskapsstørrelser. I tillegg vil sesongfaktorene endre seg når nye perioder tilføyes.
De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. I etterkant av koronapandemien har også revisjonene i sesongmønstrene til tider vært større enn normalt. Foreløpige måneds- og kvartalstall må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.
I forbindelse med publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal publiserer SSB 23. november 2023 endelig nasjonalregnskap for 2021. Det vil gi oss et mer fullstendig bilde av norsk økonomi under koronapandemien, og begynnelsen på den overraskende kraftige prisstigningen som vi nå opplever. Det endelige nasjonalregnskapet for 2021 erstatter det foreløpige nasjonalregnskapet for 2021 som tidligere har blitt publisert. Mens sistnevnte er en framskriving basert på indikatorer av siste publiserte endelige årsregnskap (2020), bygger det endelige nasjonalregnskapet på et mye rikere og mer detaljert kildegrunnlag. Særlig viktig er næringsoppgaven fra foretak, som gir grunnlag for mer presise beregninger av bruttoproduktet i de ulike næringene. 2021 blir da også innarbeidet som nytt basisår for framskrivingen av foreløpig nasjonalregnskap. Dette vil gi revisjoner i nasjonalregnskapstall fra og med 2021. Revisjonene ventes ikke å ha stor påvirkning på norsk BNP totalt sett, men vil kunne påvirke enkeltnæringers bruttoprodukt, sammensettingen av tilgangen og anvendelsen av norske varer og tjenester, og driftsresultat og lønnskostnadsandeler i enkeltnæringer.