Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge var på samme nivå i oktober som i september.
– Fisket og varehandelen trakk aktiviteten ned, mens deler av industrien og en rekke tjenesteytende næringer trakk aktiviteten opp. Totalt ble det en flat utvikling i oktober, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Månedstallene svinger en del fra måned til måned, og det er derfor hensiktsmessig å vurdere utviklingen over tremånedersperioder. Tallene viser en vekst på 1,1 prosent i BNP Fastlands-Norge fra mai-juli til august-oktober.
– Ser man på utviklingen i BNP Fastlands-Norge over de siste tremånedersperiodene har det vært forholdsvis høy vekst, sier Pål Sletten.
Gjennom 2022 har detaljhandelen falt jevnt. I tillegg var det nedgang i engroshandelen i oktober. Det førte til at varehandelen trakk ned BNP Fastlands-Norge 0,2 prosentpoeng.
– Ser vi bort fra fallet i varehandelen trakk tjenestenæringene opp BNP Fastlands-Norge med nesten 0,3 prosentpoeng. Det var vekst i blant annet forretningsmessig tjenesteyting, IKT og i helsetjenester, sier Pål Sletten.
Konsumet i husholdningene har økt de siste månedene. I oktober skyldtes oppgangen både økt vare- og tjenestekonsum som ble drevet av fritidstjenester, passasjertransport, elektrisitet og transportmidler. Transportmidlene er i hovedsak biler, og svinger fra måned til måned med leveransene fra utlandet.
Fiske og fangst trakk BNP Fastlands-Norge ned 0,2 prosentpoeng i oktober. I denne næringen svinger aktiviteten over tid, og bruttoproduktet kan derfor gi store utslag i BNP på månedsbasis. Makrellfisket kom tidligere enn vanlig og bidro til å trekke ned fiske denne måneden.
Utviklingen i boliginvesteringene har vært negativ siden april 2022, sett over tremånedersperioder. Tallene viser en nedgang på 2,8 prosent fra mai-juli til august-oktober.
– Boliginvesteringene utgjør mellom 6 og 7 prosent av BNP Fastlands-Norge. Den negative utviklingen vi har sett de siste månedene har bidratt til å trekke ned BNP, sier Pål Sletten.
Samlet BNP i løpende priser sank med 8,3 prosent fra september til oktober. Det var lavere priser på eksportvarer, hovedsakelig olje og gass, som bidro til nedgangen. De reduserte prisene svekket også handelsbalansen, som fortsatte fallet fra det rekordhøye nivået i 3. kvartal.
Næringene
Samlet sett vokste bruttoproduktet 0,1 prosent i de markedsrettede tjenestenæringene. Økningen var bredt forankret blant flere næringer, og det var ingen næring som utmerket seg. Produksjon av elektrisitet var største bidragsyter. Varehandel og fiske trakk bruttoproduktet noe ned, og dempet dermed veksten.
Industrien hadde en samlet oppgang på 0,9 prosent. Her var det oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som trakk opp mest, med en økning på 6,4 prosent. Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner bidro også til veksten, med en økning på 1,4 prosent.
Volumet i annen vareproduksjon falt med 1,8 prosent i oktober. Jordbruk, skogbruk, og bygge- og anleggsvirksomhet falt noe, mens fiske, fangst, og akvakultur hadde en større nedgang på 14,4 prosent. Sistnevnte næring svinger typisk fra måned til måned, og endringen i oktober er innen normalen.
Bruttoproduktet i offentlig forvaltning økte med 0,2 prosent. Aktiviteten i statsforvaltningen økte med 0,9 prosent, mens kommuneforvaltningen falt med 0,4 prosent. Omsorgstjenestene stod for største del av nedgangen i kommuneforvaltningen.
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart falt med 8,2 prosent, primært på grunn av lavere gasspris. Dette skjedde etter tre måneder med volumvekst. Som konsekvens falt bruttonasjonalprodukt for hele Norge med 1 prosent.
Konsum
Husholdningenes konsum økte 1,6 prosent fra september til oktober. Varekonsumet hadde en økning på 0,7 prosent, og ble drevet av konsumet av transportmidler, elektrisitet og alkoholfrie drikkevarer. Varekonsumet ligger fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med før pandemien. Tjenestekonsumet steg 0,6 prosent og ble trukket opp av fritidstjenester, helsetjenester og passasjertransport.
Nordmenns konsum i utlandet har hatt en sterk oppgang de siste månedene. I oktober steg utenlandskonsumet med 13 prosent. Utlendingers konsum i Norge økte 1,5 prosent.
Konsum i offentlig forvaltning steg 0,5 prosent. Konsumet i statsforvaltningen steg 1,4 prosent og i kommuneforvaltningen falt konsumet 0,5 prosent.
Eksport og import
I oktober falt eksporten 5 prosent, målt i faste priser. Eksport av tradisjonelle varer, samt råolje og naturgass, bidro mest til nedgangen. Målt i løpende priser vokste samlet eksport 14,9 prosent fra oktober 2021.
Målt i faste priser økte importen med 1,5 prosent. Økt import av tradisjonelle varer og tjenester bidro mest til oppgangen. I løpende priser steg importen 32,3 prosent sammenlignet med fjoråret.
Investeringer
Bruttoinvesteringer i fast realkapital sank med 4,2 prosent i oktober. Den rullerende tremånedersveksten viser en svak oppgang på 0,1 prosent fra mai-juli til august-oktober. Etter en økning på 1,8 prosent i september, fikk boliginvesteringer en fortsatt økning på 0,5 prosent i oktober. Den rullerende tremånedersnedgangen var på 2,8 prosent.
For bruttoinvesteringer i fast realkapital utenom bolig, er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene benyttet.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
Gjennom koronapandemien, fra mars 2020 til mars 2022, ble nye tall behandlet som ekstremverdier, og inngikk ikke i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. De mange endringene i nasjonalregnskapsstørrelser siden februar 2020 gjør at nye perioder som nå tilføyes i sesongjusteringen, fra og med april 2022, kan gi større revisjoner enn normalt i sesongmønsteret.
På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.
I forbindelse med publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal publiserte SSB 18. november 2022 endelig nasjonalregnskap for 2020. I tillegg til å gi et mer fullstendig bilde av det første året med pandemi, ble enkelte revisjoner innarbeidet bakover i tid. Det endelige nasjonalregnskapet for 2020 erstattet det foreløpige nasjonalregnskapet for 2020 som tidligere har blitt publisert. Mens sistnevnte er en framskrivning basert på indikatorer av siste publiserte endelige årsregnskap (2019), bygger det endelige nasjonalregnskapet på et mye rikere og mer detaljert kildegrunnlag. Særlig viktig er næringsoppgaven fra foretak, som gir grunnlag for mer presise beregninger av bruttoproduktet i de ulike næringene. Vi vil dermed lære mer om hvordan det gikk med norsk økonomi i det første året med pandemi. I forbindelse med publiseringen av endelige tall for 2020 gjennomførtes også enkelte kvalitetsforbedringer. Disse inngår i en mellomrevisjon (en «ekstra» revisjonsrunde mellom to hovedrevisjoner) og ble også innarbeidet for tidligere år for å unngå brudd i tidsseriene. De viktigste tilbakegående revisjonene er: Revisjonene vil ikke ha en stor påvirkning på norsk BNP totalt sett, men vil kunne påvirke enkeltnæringers bruttoprodukt, sammensettingen av tilgangen og anvendelsen av norske varer og tjenester, og driftsresultat og lønnskostnadsandeler i enkeltnæringer.