Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 0,8 prosent i 3. kvartal, viser sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet.
Etter at de siste smitteverntiltakene ble opphevet tidlig i 2022, vokste fastlandsøkonomien kraftig fram til mars. Deretter flatet veksten ut fram mot sommeren, men den tok seg noe opp i august og september. Veksten i 3. kvartal var særlig drevet av økt aktivitet i tjenestenæringene, spesielt i handelsnæringen, som følge av økt engroshandel.
─ Det er et blandet bilde i norsk økonomi for 3. kvartal. Aktiviteten trekkes opp av flere tjenestenæringer, deler av industrien og fiskerier. Men kraftproduksjonen faller, og det demper oppgangen i BNP, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Arbeidsmarkedet har vært stramt i 2022; sysselsettingen har vokst kraftig, yrkesdeltakelsen er høy og arbeidsledigheten er lav. Det har gjort det vanskeligere for bedriftene å fylle ledige stillinger, men likevel fortsatte sysselsettingen å øke i 3. kvartal. Så langt i 2022 har antallet sysselsatte økt med 59 200 personer.
Prisene har økt mye det siste året, særlig på energivarer. Selv om lønnsveksten ser ut til å ha tiltatt noe i 3. kvartal, er reallønna betydelig redusert. Det reduserer husholdningenes kjøpekraft, noe som isolert sett bidrar til å dempe veksten i konsumet.
Prisveksten har økt næringslivets kostnader ved produksjon og investeringer. Det er store forskjeller mellom ulike næringer og enkeltbedrifter, men samlet ser næringslivet ut til å ha kunnet velte kostnadsveksten over på utsalgsprisene, slik at driftsresultatet i foretakene har holdt seg oppe.
Prisen på bruttoproduktet for Fastlands-Norge, som er det bredeste målet på det innenlandske prisnivået, var 6,5 prosent høyere i 3. kvartal 2022 enn i samme periode i fjor.
─ Den høye prisveksten, særlig på olje og gass, har ført til rekordhøyt overskudd på handelsbalansen. Målt i løpende priser var samlet BNP, inklusive olje- og gassutvinning, 67 prosent høyere i 3. kvartal enn i begynnelsen av 2021, sier Sletten.
Næringene
Bruttoproduktet i tjenestenæringene, inkludert boligtjenestene, steg 1,2 prosent i 3. kvartal, og veksten var bredt basert. Gjenåpningen har ført til økt tjenestekonsum, oppgang i flere tjenestenæringer og økt konsum i utlandet. Isolert sett gir det redusert detaljhandel og momsinngang i Norge. Det var særlig varehandelen som bidro til å trekke opp den samlede veksten i fastlandet i 3. kvartal. Det skyldes i hovedsak økte varesalg til utlandet samt forholdsvis høye investeringer i næringslivet som gir økt engroshandel. Det var også vekst i overnatting og servering, kulturtjenester, transportnæringene og forretningsmessig tjenesteyting.
Annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg- og anleggsvirksomhet steg 0,5 prosent. Oppgangen skyldtes hovedsakelig økt aktivitet i primærnæringene, særlig i det tradisjonelle fisket. Aktiviteten i elektrisitets-, gass og varmtvannsforsyningen falt, som bidro til å dempe oppgangen.
Bruttoproduktet i industri og bergverk steg 1,4 prosent fra 2. til 3. kvartal. Aktiviteten var særlig høy i juli, etter perioder med driftsstans i noen industrinæringer i 2. kvartal. Den konsumrettede industrien bidro mest til oppgangen, men det var også vekst i eksportrettet industri samt i leverandørindustrien.
Bruttoproduktet i offentlig forvaltning økte 0,7 prosent i 3. kvartal. I statsforvaltningen steg bruttoproduktet 0,9 prosent. Det skyldtes særlig økt aktivitet i offentlig administrasjon og helsetjenester. Bruttoproduktet i kommuneforvaltningen økte med 0,5 prosent. Omsorgstjenester, barnehager og SFO stod for det største bidraget.
Aktiviteten i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart steg 7,6 prosent. Samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, økte 1,5 prosent. Målt i løpende priser steg samlet BNP 12,5 prosent fra 2. til 3. kvartal.
Konsum
Husholdningenes konsum økte 0,3 prosent fra 2. til 3. kvartal. Sett bort fra nordmenns konsum i utlandet, var det en nedgang på 0,5 prosent. Målt i løpende priser steg konsumet 3,1 prosent. I september viste konsumprisindeksen en årsvekst på 6,9 prosent sammenlignet med samme måned året før.
Varekonsumet falt 2,1 prosent og nedgangen var bredt basert. Konsum av møbler, klær og sko bidro særlig til nedgangen. Det var også nedgang i konsumet av matvarer og alkoholholdige drikkevarer.
Tjenestekonsumet økte 1,4 prosent og var drevet av en oppgang i fritidstjenestene. Det skyldes i stor grad en oppgang i pakketurer, som har ligget på svært lave nivåer siden koronapandemien begynte.
Husholdningenes konsum i utlandet økte 13 prosent i 3. kvartal og utlendingers konsum i Norge steg 7,7 prosent.
Samlet konsum i offentlig forvaltning falt 0,1 prosent i 3. kvartal. Konsumet i statsforvaltningen steg 0,8 prosent, og i kommuneforvaltningen falt konsumet 1,0 prosent.
Investeringer
Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte 0,5 prosent i 3. kvartal. Investeringer i offentlig forvaltning samt andre tjenester bidro mest til oppgangen. Investeringer i annen vareproduksjon falt og dempet oppgangen. Boliginvesteringene falt for tredje kvartal på rad, og hadde en nedgang på 3,3 prosent i 3. kvartal.
Eksport og import
Samlet eksport steg 5,7 prosent i 3. kvartal, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon. Det var en sterk oppgang i eksport av både tradisjonelle varer, tjenester og råolje og naturgass. Oppgangen i industrien, fiskeri og akvakultur i 3. kvartal har lagt til rette for god vekst i tradisjonell vareeksport. Målt i løpende priser har eksporten mer enn doblet seg i 3. kvartal sammenlignet med fjoråret.
Sesongjusterte volumtall viste at importen økte 2,9 prosent. Tjenesteimporten samt import av tradisjonelle varer økte og bidro til å trekke opp importen. Samlet sett var importen målt i løpende priser 32,9 prosent høyere i 3. kvartal 2022 sammenlignet med året før.
Norges handelsbalanse ble betydelig styrket, og handelsoverskuddet er beregnet til rekordhøye 532 milliarder kroner i 3. kvartal.
Sysselsetting
Samlet sysselsetting økte 0,5 prosent fra 2. til 3. kvartal. Det var oppgang i sysselsettingen i de fleste næringer, særlig overnatting og serveringsvirksomhet og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Antall utførte timeverk hadde en oppgang på 0,6 prosent. Summen av lønnsutbetalingene steg 0,2 prosent sammenlignet med forrige kvartal.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2021 og 2022 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.
I forbindelse med publisering av tall for 3. kvartal 2022, er basisåret oppdatert med ny informasjon fra endelig nasjonalregnskap for 2020. Ny informasjon fra og med 1. kvartal 2020 er innarbeidet for alle kvartalene. I tillegg har det blitt gjennomført enkelte kvalitetsforbedringer som inngår i en mellomrevisjon som innarbeides også for tidligere år for å unngå brudd i tidsseriene.
Nedgangen i fastlandsøkonomien for 2020 er revidert ned fra 2,3 til 2,8 prosent, og oppgangen i 2021 er uendret. 1. kvartal 2022 er nedjustert fra en nedgang på 0,4 til 0,5 prosent, og oppgangen i 2. kvartal er oppjustert fra 0,7 til 1,2 prosent. For nærmere omtale av revisjonene og mellomrevisjonen, se link til pdf øverst i artikkelen.
I forbindelse med publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal publiserer SSB 18. november 2022 endelig nasjonalregnskap for 2020. I tillegg til å gi et mer fullstendig bilde av det første året med pandemi, innarbeides også enkelte revisjoner bakover i tid. Det endelige nasjonalregnskapet for 2020 erstatter det foreløpige nasjonalregnskapet for 2020 som tidligere har blitt publisert. Mens sistnevnte er en framskrivning basert på indikatorer av siste publiserte endelige årsregnskap (2019), bygger det endelige nasjonalregnskapet på et mye rikere og mer detaljert kildegrunnlag. Særlig viktig er næringsoppgaven fra foretak, som gir grunnlag for mer presise beregninger av bruttoproduktet i de ulike næringene. Vi vil dermed lære mer om hvordan det gikk med norsk økonomi i det første året med pandemi. I forbindelse med publisering av endelige tall for 2020 gjennomføres også enkelte kvalitetsforbedringer. Disse inngår i en mellomrevisjon (en «ekstra» revisjonsrunde mellom to hovedrevisjoner) og innarbeides også for tidligere år for å unngå brudd i tidsseriene. De viktigste tilbakegående revisjonene er: Revisjonene ventes ikke å ha stor påvirkning på norsk BNP totalt sett, men vil kunne påvirke enkeltnæringers bruttoprodukt, sammensettingen av tilgangen og anvendelsen av norske varer og tjenester, og driftsresultat og lønnskostnadsandeler i enkeltnæringer.