Bruttonasjonalproduktet vokste 3,3 prosent i 2. kvartal 2021, ifølge tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Samtidig viste utenriksregnskapet en betydelig styrking av driftsbalansen mot utlandet i første halvår. Vare- og tjenestebalansen gikk opp, grunnet oppgang i oljeprisene. Rente- og stønadsbalansen fikk også et økende overskudd, som skyldtes høyere netto formuesinntekter. Samlet økte dermed (BNI) med 4,1 prosent, eller 39 milliarder kroner, når en justerer for normal sesongvariasjon. Disponibel inntekt for Norge økte noe mer, med 4,5 prosent.

Figur 1. Brutto nasjonalinntekt per innbygger. Sesongjustert.


Landets samlede i 2. kvartal er foreløpig anslått til om lag 172 milliarder kroner. Av dette utgjorde mot utlandet 96 milliarder kroner, mens netto investeringer i realkapital innenlands utgjorde resten.

- I første halvår 2021 var Norges overskudd mot utlandet over 184 milliarder kroner målt ved tall i utenriksregnskapet. Det er mer enn overskuddet i 2019 og 2020 til sammen, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, Pål Sletten

Lavere smittetall, vaksinering og lettelser i smitteverntiltak la til rette for en oppgang i den økonomiske aktiviteten i 2. kvartal. Norsk økonomi var fortsatt preget av pandemien. Det er fortsatt betydelige forskyvinger i inntekt og sparing mellom sektorene i økonomien, og særlig mellom offentlig forvaltning og privat sektor.

Økte petroleumspriser gir økte inntekter i offentlig forvaltning

Budsjettbalansen for det offentlige ble vesentlig forbedret på grunn av økte petroleumsinntekter som følge av oppgangen i oljeprisen i fjor høst. Likevel var det bare et lite overskudd i offentlige finanser i 2. kvartal. Nettofinansinvesteringer var langt høyere i privat sektor enn hva vi har sett tidligere. Privat sektors nettofinansinvesteringer, bestående av finansielle og ikke-finansielle foretak og husholdningene, er foreløpig anslått til 84 milliarder kroner, tilsvarende 8.8 prosent av BNP. Det er større enn normalt om hvordan nettofinansinvesteringene fordeler seg på husholdninger og foretak under koronapandemien. Til sammenligning utgjorde offentlig forvaltning nettofinansinvesteringer 1,2 prosent av BNP, noe som tilsvarer 11,5 milliarder kroner.

Figur 2. Nettofinansinvestering som andel av BNP

Etter å ha endt med et stort underskudd i 2020 grunnet høye utgifter for å dempe virkningen av pandemien og smittevernstiltakene, har offentlig forvaltning igjen overskudd i 2021. Skatteinntektene fra oljesektoren har økt, samt statens petroleumsinntekter fra SDØE. Sammenlignet med 2. kvartal 2020 er overskuddet, målt ved nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning nesten 95 mrd. høyere.

Overskuddet i offentlige forvaltning falt likevel 7,5 mrd. fra 1. kvartal 2021, viser sesongjusterte tall. Dette fordi mange av statens inntekter fortsatt er lavere enn normalt, og utgiftene er høyere. Pensjons- og stønadsutbetalingene trekkes opp av en økning som følge av trygdeoppgjøret for 2021.

Husholdningene økte sin disponible inntekt, spareraten forblir høy

Husholdningenes disponible inntekt økte med 2,1 prosent i 2. kvartal 2021. Den disponible inntekten har dermed økt tre kvartaler på rad. Det største bidraget kom fra pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning, som økte med 4,8 prosent eller om lag 6,9 milliarder kroner. Skatter på inntekt og formue og premier til kasser og fond falt i 2. kvartal, og bidro også til å trekke opp disponibel inntekt. Lønnsinntektene økte med 0,4 prosent, og økte dermed for fjerde kvartal på rad.

Etter to kvartaler med sterk vekst, falt husholdningenes sparing med 10,7 prosent. Konsumet økte med 4 prosent i 2. kvartal, og bidro mest til nedgangen i sparing. Veksten i disponibel inntekt bidro på den andre siden til å dempe fallet. Husholdningenes sparerate falt fra 18,9 prosent i 1. kvartal, til 16,7 prosent i 2. kvartal 2021.

Figur 3. Disponibel realinntekt. Sesongjustert. 2018=100. Sparerate

Husholdningenes inntekter består delvis av aksjeutbytter mv. fra børsnoterte og unoterte selskaper. Dette er en størrelse som er vanskelig å anslå på kvartalene før året er omme, og samtidig er det også knyttet betydelig usikkerhet til fordelingen av aksjeutbytter mellom husholdningene og foretakssektoren. Husholdningenes sparerate utenom aksjeutbytte er anslått til 12,8 prosent i 2. kvartal.

Gjennom pandemien har husholdningenes inntekter vært forholdsvis lite berørt. Det skyldes til dels de kraftfulle økonomiske støttetiltakene fra offentlig forvaltning. Samtidig har konsumet vært dempet under pandemien, noe som har ført til en uvanlig høy sparerate.

Revisjoner av tidligere publiserte kvartalstall

Sesongjusterte serier kan også bli endret selv om statistikkgrunnlaget ikke er endret. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.

I forbindelse med pandemien er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra 1. kvartal 2020 ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. I sesongjusteringsrutinen gjøres dette ved å spesifisere alle kvartalene i 2020 og 1. kvartal 2021 som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.