Nye tall fra undersøkelsen Norsk mediebarometer 2021 viser at 65 prosent i aldersgruppen 16-24 år konsumerer nyheter via tradisjonelle medier som TV, radio og aviser daglig. 60 prosent får med seg nyheter via sosiale medier.

– De fleste unge får med seg nyheter via flere ulike kanaler. Men 17 prosent oppgir at de kun får nyhetsinformasjon via sosiale medier, sier seniorrådgiver Emma Castillo Schiro, som er ansvarlig for undersøkelsen.

Til sammenligning gjelder dette for 7 prosent av befolkningen når vi ser på alle aldersgrupper samlet.

– De yngre skiller seg også fra resten av befolkningen ved at det er flere som ikke følger med på nyheter i det hele tatt, verken via sosiale medier eller tradisjonelle plattformer. 18 prosent i alderen 16-24 år er såkalte nyhetsunnvikere , sier Emma Schiro.

Blant de som er 25 år og eldre var det færre enn 10 prosent som ikke fulgte med på nyheter en gjennomsnittsdag i 2021.

Figur 1. Andel av befolkningen som ikke brukte noen tradisjonelle platformer for nyheter en gjennomsnittsdag. 2021

4 av 10 bruker sosiale medier til nyheter

39 prosent av befolkningen konsumerte nyheter på sosiale medier en gjennomsnittsdag i 2021. Blant disse er det flere kvinner enn menn.

– Sosiale medier har blitt en plattform for nyheter på lik linje med de tradisjonelle mediene, sier Emma Schiro.

1 av 3 i befolkningen finner nyheter på Facebook, men det er store forskjeller på hvilke sosiale medier som brukes mest for nyheter av de ulike aldersgruppene.

Snapchat og Instagram er mest populært som nyhetsplattform for de mellom 16 og 19 år. Blant voksne over 25 år er det Facebook som brukes mest til nyhetsformål.

14 prosent bruker kun én kilde til nyheter

I befolkningen mellom 9 og 79 år var det 14 prosent som verken konsumerte nyheter på sosiale medier, eller på tradisjonelle plattformer en gjennomsnittsdag i 2021 – og som dermed kan beskrives som nyhetsunnvikere.

Det var også 14 prosent som konsumerte nyheter fra kun én En nyhetskilde på tradisjonelle plattformer regnes som kilder fra redaktørstyrte produsenter av nyheter, som NRK, Dagbladet, VG, Nettavisen, lokalaviser og lignede en gjennomsnittsdag i 2021.

62 prosent av befolkningen brukte to eller flere kilder på tradisjonelle plattformer for å oppdatere seg på nyheter en gjennomsnittsdag.

– Majoriteten av den norske befolkningen bruker to eller flere redaktørstyrte kilder for å oppdatere seg på nyheter. Mange er opptatt av nyheter, sier Emma Schiro.

Nyheter på tradisjonelle plattformer er mest brukt blant eldre og de med høyere utdanning. 91 prosent av de med høyere utdanning følger med på nyhetskilder på tradisjonelle plattformer og 98 prosent blant eldre.

Andelene i befolkningen som ikke følger med på nyheter på tradisjonelle medier, altså verken på tv, radio eller i aviser har holdt seg relativt stabil de siste fem årene.

Figur 2. Andel av befolkningen som ikke brukte noen kilde for nyheter på verken tradisjonelle eller sosiale medier. 2021

Flere voksne betaler for nettaviser

Andelen av befolkningen som betaler for nettaviser eller har tilgang til et betalt abonnement via en annen i husholdningen, økte fra 29 til 36 prosent i 2021.

– Nordmenn virker å ha blitt mer villige til å betale for nyheter fra kilder som de synes er pålitelige. I internasjonal sammenheng er dette høye tall, sier Emma Schiro.

– Folk med høyere utdanning og de som jobber som ledere og i administrative yrker, skiller seg ut som de gruppene hvor det er størst andel som abonnerer på nettaviser, eller har tilgang til husholdningens fellesabonnement, sier Emma Schiro.

28 prosent av de med videregående skole som høyeste fullførte utdanningsnivå abonnerer på nettaviser. Det samme gjelder for 47 prosent av de som har fullført en lengre utdanning på universitets- eller høyskolenivå.

Det er en liten nedgang i andelen som leser papiraviser og deres nettversjoner samt en liten oppgang i andelen som leser rene nettaviser. Det tilsier at avislesingen har holdt seg nokså stabil fra 2020 til 2021.