Nye tall fra kulturbruksundersøkelsen, lagt frem i Norsk kulturbarometer 2025, viser at publikumsbesøket på kulturtilbud har stabilisert seg etter forrige undersøkelse i 2023, og flere av tilbudene er på nivå med årene før pandemien. Det finnes imidlertid noen viktige unntak, hvor kino og teater skiller seg ut.
– Kino har vært folkefavoritten i 34 år og er fortsatt det mest populære kulturtilbudet i Norge. I 2025 ser vi likevel at andelen av befolkningen som går på kino er på vei nedover, forteller Fam Vivian Bekkengen, som er statistikkansvarlig for Norsk kulturbarometer i Statistisk sentralbyrå.
For å sammenligne kulturbruken før og etter pandemien må vi tilbake til 2016. Den gangen gikk 72 prosent av befolkningen på kino, mens andelen i 2025 har falt til 62 prosent. 50 prosent av befolkningen var på teater i 2016, mens i 2025 gjelder det 37 prosent.
Voksne går mindre på kino og teater enn tidligere
Barn og unge er fortsatt aktive brukere av kulturtilbud i Norge, mens deltakelsen har gått ned blant voksne. Spesielt stor nedgang viser tallene for kinobesøk og teaterbesøk.
– Vi ser at ungdom og voksne i alderen 16–44 år går mindre på kino i 2025 enn før pandemien. Dette er aldersgrupper som tradisjonelt har hatt høy kinodeltakelse, sier Bekkengen.
I 2016 oppga 90 prosent av unge i alderen 16–24 år at de hadde vært på kino, mot 82 prosent i 2025. Blant voksne i alderen 25–44 år var andelen 81 prosent i 2016, mens den i 2025 har falt med 15 prosentpoeng.
Det kraftigste fallet i kulturdeltakelse totalt finner man for teater, og i likhet med kinodeltakelse er det også for teaterbesøk forskjeller mellom aldersgruppene.
- Barn er i større grad på teater i 2025 enn 2016. Derimot er unge og voksne i alderen 16-66 år langt mindre på teater i 2025 enn før. Halvparten av 16-44-åringene var på teater i årene før pandemien, mens i 2025 gjelder det en av tre i samme aldersgruppe, sier Bekkengen.
Selv om besøksandelene for kino og teater går ned er det likevel et ønske om å oppsøke tilbudene oftere.
Stort ønske om å dra oftere på kulturtilbud
Nær halvparten av befolkningen ønsker å gå oftere på teater, mens omkring seks av ti ønsker å dra på kino oftere. Ønsket om å gå oftere på kulturtilbud er tilnærmet likt som før pandemien, og vanlige barrierer er økonomi og mangel på tid.
– 16-44 åringene går mindre på kino enn tidligere år, men er samtidig en gruppe som ønsker å dra oftere på tilbudet. Nær to av tre mellom 16 og 44 år ønsker å dra på kino oftere, sier Bekkengen.
De yngste mellom 9 og 15 år har også et stort ønske om å dra på kino oftere, selv om de allerede er den mest aktive gruppen. Derimot er ønsket om å dra på teater noe lavere blant barn og unge enn blant voksne.
– Halvparten av de mellom 25 og 66 år ønsker å dra på teater oftere, og de oppgir i stor grad at vanlige barrierer er økonomi og mangel på tid. Vi ser også at de yngre oppgir at det mangler interessant utvalg for teater, sier Bekkengen.
For både kinobesøk og teaterbesøk er det sammenlignet med 2023 en økning i andel som oppgir at det mangler interessant utvalg, som også da kan tenkes å bidra til færre besøk på de to kulturtilbudene.
Konsertbesøk er på kulturtoppen
Samtidig som befolkningen går mindre på kino og teater i 2025 sammenlignet med 2016, er vi omtrent like mye på konserter, festivaler, museum og danseforestillinger som tidligere.
– Vi ser at konsert vokser frem som et av de aller mest populære kulturtilbudene. 60 prosent av befolkningen var på en eller flere konserter i løpet av ett år, og spesielt aktive er de i aldersgruppene 16 - 24 år og 45 - 66 år sier Bekkengen.
Blant aldersgruppen 16-24 år svarer 72 prosent at de skulle ønske de var på konsert oftere. Over halvparten av disse oppgir økonomiske grunner for at de ikke ser konsert så ofte som de skulle ønske.

