I løpet av de siste ti årene har det stående skogvolumet økt med 72,9 millioner kubikkmeter. Det gir et gjennomsnitt på 7,3 millioner kubikkmeter per år. Volumet av de levende trærne fra stubbeavskjær til toppen målt under bark. Omfatter trær med en diameter på minst 5 centimeter målt 1,3 meter over bakken. på Skogareal som kan benyttes til skogbruk og som ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke inkludert bark per dekar. var 894 millioner kubikkmeter.

Figur 1. Stående skogvolum¹ under bark
¹Areal over barskoggrensa er inkludert fra og med takstperioden 2006-2010. Fra og med takseringsperioden 2007-2011 er Finnmark inkludert.
Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi. Landsskogtakseringen.

Stående volum av gran på Østlandet har blitt mindre siste fem år

På Østlandet har hogsten og den Den naturlige avgangen er trær som har tørket, blåst ned eller dødd. av granskog på den produktive skogbruksmarka vært større enn tilveksten de siste årene.

For regionen som omfatter fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud har stående volum på produktiv skogbruksmark minket med 5,4 millioner kubikkmeter på fem år. For granskogen er nedgangen på 6,7 millioner kubikkmeter. Volumet av furu- og lauvskog har økt noe.

I innlandet, som er det største skogfylket, var det stående skogvolumet på produktiv skogbruksmark 229,1 millioner kubikkmeter i takstperioden 2021-2025. Det er det samme som i takstperioden 2017-2021. Volumet av granskogen har blitt 490 000 kubikkmeter mindre, mens volumet av furu har økt noe de siste fem årene.

Med unntak av Agder, som har hatt en nedgang for furu- og lauvskog siste fem år, har stående skogvolum på den produktive skogbruksmarka økt i resten av landet.

Bruttotilveksten økte

Årlig bruttotilvekst ble beregnet til 25,1 millioner kubikkmeter for perioden 2021-2025. I takstperiodene fra 2015-2019 til 2019-2023 var den årlige bruttotilveksten nokså stabil rundt 24 millioner kubikkmeter. De to siste takstperiodene har den økt igjen.

Det er flere faktorer som påvirker tilveksten. Tørkesommeren i 2018 førte til at mye skog tørket og døde, og til redusert tilvekst. De to siste årene har effekten av tørkesommeren avtatt. Det er trolig den viktigste årsaken til at tilveksten har økt. På produktiv skogbruksmark var den årlige bruttotilveksten 22,7 millioner kubikkmeter i siste takseringsperiode.

Figur 2. Årlig tilvekst¹ under bark
¹Areal over barskoggrensa er inkludert fra og med takstperioden 2006-2010. Fra og med takseringsperioden 2007-2011 er Finnmark inkludert.
Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi. Landsskogtakseringen.

3,7 millioner dekar produktiv skog er vernet

Vernet produktivt skogareal utgjorde 3,7 millioner dekar i perioden 2021-2025. Arealet av den produktive skogbruksmarka var på 82,1 millioner dekar. Sammen med vernet produktivt skogareal og det uproduktive skogarealet var samlet skogareal på 120,7 millioner dekar.

De publiserte tallene for siste år er basert på takseringer fra de siste fem årene. I løpet av en femårsperiode takseres alt skogarealet. De nyeste tallene viser et gjennomsnitt for perioden 2021-2025. Alle volumtall er oppgitt under bark.

Forskjellen mellom bruttotilvekst og nettotilvekst

Bruttotilveksten omfatter tilveksten av levende trær fra stubbeavskjær til toppen av treet på trær med en brysthøydediameter på mer enn 5 centimeter. For å få nettotilveksten trekkes den naturlige avgangen fra, mens volumet av trær som i løpet av perioden passerer 5 centimeter i brysthøydediameter legges til. Den naturlige avgangen er trær som har tørket, blåst ned eller dødd i løpet av takstperioden. Etter tørkesommeren i 2018 økte denne avgangen.