20819
/helse/statistikker/speshelse/arkiv
20819
Kvinnedominert spesialisthelsetjeneste
statistikk
2009-06-18T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kvinnedominert spesialisthelsetjeneste

Spesialisthelsetjenesten kostet til sammen 95 milliarder kroner. Dette er en økning på 7 prosent fra 2007. Samtidig har antallet dagbehandlinger og døgnplasser falt. Tall for personell i spesialisthelsetjenesten viser at årsverksinnsatsen er klart kvinnedominert.

Kostnadene (inklusive avskrivninger) i spesialisthelsetjenesten beløp seg til 95 milliarder i 2008, nær 20 000 kroner per innbygger. Veksten er litt lavere enn fra 2006 til 2007. To tredeler av spesialisthelsetjenesten består av somatiske sykehus, psykisk helsevern utgjør 17 prosent, mens 3 prosent av kostnadene går til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk.

Mest til lønn

Lønn er den største kostnadstypen i spesialisthelsetjenesten og utgjør nesten to trededeler av de totale driftskostnadene. Forbruk av medisiner og annet medisinsk forbruksmateriell utgjør 9 prosent av de totale driftskostnadene.

Spesialisthelsetjenesten, 2000-2008. Nøkkeltall, regnskap
  2000 2001 12002 20032 20042 2005 22006 2007 2008
Driftskostnader spesialisthelsetjenesten (inkl. avskrivninger). Millioner kroner                 75 342       81 246       88 625       94 667
Driftskostnader spesialisthelsetjenesten (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 42 160       47 992       56 503       61 110        65 894 70 231 75 717 83 090 89 281
Driftskostnader somatiske helsetjenester inkl. avskrivninger). Millioner kroner           54 692 58 661 63 869 67 847
Driftskostnader somatiske helsetjenester (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 33 954 38 813 43 796 47 100 48 324 50 627 54 365 59 520 63 565
Driftskostnader psykisk helsevern for voksne (inkl. avskrivninger). Millioner kroner           11 314 11 924 13 238 14 180
Driftskostnader psykisk helsevern for voksne (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 7 075 7 895 8 310 9 437 9 631 10 602 11 117 12 454 13 479
Driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (inkl. avskrivninger). Millioner kroner           2 124 2 407 2 636 2 875
Driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 1 059 1 240 1 579 1 705 1 851 2 007 2 268 2 484 2 723
Driftskostnader tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (inkl. avskrivninger). Millioner kroner           2 132 2 320 2 577 3 021
Driftskostnader tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (eksl. avskrivninger). Millioner kroner .. ..  121  122 1 774 2 049 2 223 2 484 2 900
                   
Driftskostnader spesialisthelsetjenesten (inkl. avskrivninger) per innbygger. Kroner           16 200 17 400 18 700 19 700
Driftskostnader spesialisthelsetjenesten (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner - - 12 500 13 400 14 300 15 100 16 200 17 500 18 600
Driftskostnader somatiske helsetjenester (inkl. avskrivninger) per innbygger. Kroner           11 800 12 500 13 500 14 100
Driftskostnader somatiske helsetjenester (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner 7 600 8 600 9 700 10 300 10 500 10 900 11 600 12 600 13 200
Driftskostnader psykisk helsevern for voksne (inkl. avskrivninger) per innbygger 18 år og over. Kroner           3 200 3 300 3 600 3 800
Driftskostnader psykisk helsevern for voksne (eksl. avskrivninger) per innbygger 18 år og over. Kroner 2 100 2 300 2 400 2 700 2 700 3 000 3 100 3 400 3 600
Driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (inkl. avskrivninger) per innbygger 0-17 år. Kroner           1 900 2 200 2 400 2 600
Driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (eksl. avskrivninger) per innbygger 0-17 år. Kroner 1 000 1 200 1 500 1 600 1 700 1 800 2 100 2 300 2 500
Driftskostnader tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (inkl. avskrivninger) per innbygger. Kroner            500  500  500  600
Driftskostnader tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner 0 0 0 0  400  400  500  500  600
1  Totale kostnader er fra 2002 inkludert ambulansetjeneste, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk og administrasjon i regionale helseforetak (RHF). Disse kostnadene lå til og med 2001 i fylkeskommunale regnskaper.
2  Tallene for 2003 ble rettet 27. juni 2005.

Fra dagbehandling til poliklinisk behandling i psykisk helsevern

Tall for aktivitet i spesialisthelsetjenesten viser at antall polikliniske konsultasjoner fortsetter å øke, antall døgnplasser fortsetter å synke, mens antallet utskrivninger svinger. Det siste året har antallet utskrivninger (døgnbehandlinger) økt igjen, etter nedgang året før. Antallet dagbehandlinger går ned.

70 prosent av alle døgnplassene (sengene) tilhører somatikk, 22 prosent tilhører psykisk helsevern, mens 8 prosent er døgnplasser innenfor rusbehandling. Antallet dagbehandlinger faller for både somatikk, psykisk helsevern og rus, men mest i psykisk helsevern. Andelen dagbehandlinger i psykisk helsevern har gått ned fra 16 prosent til 12 prosent det siste året. Noe av nedgangen kan skyldes omdefinering av behandlingstilbudet innenfor alle områder, og spesielt i psykisk helsevern.

Spesialisthelsetjenesten, 2000-2008. Nøkkeltall, aktivitet
  2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Døgnplasser       22 533       22 544       22 662       22 774       24 086       23 861       23 427       22 906       22 101
Utskrivninger  764 546  801 939  820 660  869 320 1 885 605  912 694  924 255  910 116  923 017
Liggedager/Oppholdsdøgn i 1 000 6 825 6 929 6 918 6 920 7 220 7 286 7 127 6 877 6 719
Polikliniske konsultasjoner i 1 0002 4 347 4 386 3 993 4 378 4 568 4 848 5 101 5 390 5 789
Dagbehandlinger/Oppholdsdager i 1 000  470  613  584  623 3 648  679  693  687  636
1  Det foreligger ikke opplysninger om antall utskrivninger i institusjoner i tverfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk for 2004.
2  Data fra Norsk Pasientregister (NPR) er hovedkilde. I tillegg innhentet SSB opplysninger om polikliniske konsultasjoner ved private sykehus uten driftsavtale for 2002 og 2003, heholdsvis 34 679 og 93 127 konsultasjoner. Opplysningene ble ikke innhentet for 2004.
3  Det foreligger ikke opplysninger om dagbehandlinger for institusjoner i rusmiddelbehandlling.

Kvinner utgjør tre firedeler av årsverksinnsatsen

2008-tall for personell i spesialisthelsetjenesten er hentet fra ny datakilde, administrative registre. Dette medfører et brudd i tidsserien. Tallene for 2008 viser at sykepleiere utgjør den største personellgruppen i spesialisthelsetjenesten med en drøy tredel av årsverksinnsatsen. Legene står for 12 prosent av de avtalte årsverkene. 25 prosent av de avtalte årsverkene kan knyttes til personell uten helse- og sosialfaglig utdanning.

Spesialisthelsetjenesten. Nøkkeltall, årsverk. 2000-2008
  2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
I alt       80 297       82 929       85 442       87 897       91 364       92 700       94 923       95 793  94 785
Leger 9 001 9 279 9 300 9 690 10 189 10 515 10 854 11 144 11 355
Psykologer 1 758 1 811 2 002 2 134 2 388 2 548 2 738 2 878 2 838
Sykepleiere, inkl. jordmødre 27 472 27 932 29 019 30 115 31 114 31 387 32 219 32 780 32 317
Hjelpepleiere, inkl. barnepleiere 8 396 8 291 8 225 8 142 7 821 7 513 7 281 6 884 6 624
Annet personell i pasientrettet arbeid 12 615 14 164 14 896 15 842 18 073 18 361 19 196 19 360 ..
Ansatte innen administrasjon/kontor, service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner 20 887 21 452 21 999 21 974 21 780 22 347 22 636 22 748 ..
Annen helseutdanning på videregående skolenivå .. .. .. .. .. .. .. .. 5 636
Annen helseutdanning på universitets- og høyskolenivå .. .. .. .. .. .. .. .. 12 722
Personell uten helse - og sosialfaglig utdanning .. .. .. .. .. .. .. .. 23 292

Forskjeller mellom registerbasert og skjemabasert statistikk

Registerdata kan gi opplysninger om avtalte årsverk inklusive eller eksklusive lange fravær, og opplysninger om antall sysselsatte. Det er avtalte årsverk eksklusive lange fravær som i hovedsak benyttes i tabellene for årsverk for spesialisthelsetjenesten. I tillegg kan registerbaserte data blant annet gi ytterligere opplysninger om kjønn og alder og landbakgrunn.

Avtalte årsverk er den enkelte ansattes avtalte arbeidstid omregnet til årsverk. Avtalt arbeidstid omfatter ikke mertid eller overtid. Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er den enkelte ansattes avtalte arbeidstid omregnet til årsverk, fratrukket legemeldt sykefravær og ev. foreldrepermisjoner. Egenmeldt sykefravær og ev. andre typer fravær er ikke fratrukket. Definisjonen av avtalte årsverk eksklusive lange fravær hentet fra register er den definisjonen som nærmest tilsvarer definisjonen av avtalte årsverk innhentet via skjema. I skjema ble ikke kortvarig legemeldt sykefravær fratrukket.

All virksomhet i helseforetakene og i de regionale helseforetakene er nå inkludert i den registerbaserte statistikken. For eksempel er personell innen administrasjon knyttet direkte til helseforetak eller regionalt helseforetak inkludert. Tidligere ble deler av dette personellet, såkalt fellespersonell, fordelt mellom skjemaene for institusjonene på de ulike tjenesteområdene, helseforetak/regionalt helseforetak leverte ikke egne skjemaer. I tillegg inkluderes nå personell i barnehager og andre bedrifter som tilhører helseforetakene i den registerbaserte statistikken, disse inngikk heller ikke i skjemainnhentet årsverksstatistikk.

Registerdata kan ikke gi opplysninger om innleid helsepersonell i helseforetakene. Arbeidsforholdet til slik innleid personell er knyttet til utleiebedriften, og det finnes ikke opplysninger som kan knytte personene til en midlertidig arbeidsgiver. Data om innleid personell ble tidligere inkludert i skjematall (antall årsverk per 31.12).

Uttrekk av data fra register gjøres en fast uke i november, skjemaopplysningene er basert på punkttelling ved utløpet av året (antall årsverk per 31.12).

Tall for årsverk i spesialisthelsetjenesten fordelt på alder og kjønn viser overvekt av kvinner. Blant hjelpepleiere inklusive barnepleiere er kvinnedominansen størst. Ni tideler av de avtalte årsverkene i denne yrkesgruppen utføres av kvinner. Leger er eneste utdanningsgruppe der kvinnene ikke utgjør størsteparten av de avtalte årsverkene. Kjønnsforskjellen i avtalte årsverk er mindre for de yngste aldersgruppene.

Spesialisthelsetjenesten. Nøkkeltall, årsverk. 2008
  Begge kjønn Menn Kvinner
  16-39 år 40-54 år 55-66 år 16-39 år 40-54 år 55-66 år 16-39 år 40-54 år 55-66 år
I alt       35 903       38 628       16 025       10 161       9 729       4 051       25 742       28 902       11 973
Leger 4 647 3 752 1 847 2 291 2 191 1 508 2 356 1 560  339
Psykologer 1 192  857  315  366  288  156  826  569  159
Sykepleiere, inkl. jordmødre 13 101 14 089 4 235 1 949 1 731  331 11 152 12 358 3 903
Hjelpepleiere, inkl. barnepleiere  887 3 060 2 253  126  374  146  761 2 687 2 106
Annen helseutdanning på videregående skolenivå 8 066 9 546 4 840 3 383 3 391 1 448 4 683 6 156 3 392
Annen helseutdanning på universitets- og høyskolenivå 2 278 2 552  662  784  763  120 1 493 1 791  544
Personell uten helse - og sosialfaglig utdanning 5 732 4 771 1 872 1 260  990  345 4 470 3 782 1 528

Europeere i flertall blant utlendingene

15 prosent av årsverksinnsatsen kan knyttes til ansatte med utenlandsk landbakgrunn. To tredeler av de utenlandske årsverkene utføres av personer med europeisk landbakgrunn. Når det gjelder ulike utdanningsgrupper, er 23 prosent av legeårsverkene og 28 prosent av sykepleierårsverkene knyttet til personer med utenlandsk landbakgrunn.

Årsverk - bytte av datakilde

Fra og med statistikkåret 2008 er offisiell statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten hentet fra administrative registre. Dette medfører et brudd i tidsserien, men gir samtidig nye muligheter for statistikk, for eksempel: Avtalte årsverk fordelt på landbakgrunn, kjønn og alder.

Statistikken er basert på en sammenstilling av flere ulike registre. Hovedkildene til utdanningsdata for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Informasjon om lønnstakerforhold og selvstendige næringsdrivende hentes fra NAVs arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret, selvangivelsesregister administrert av Skattedirektoratet, fastlegeregisteret samt lønnsregistre over kommunalt og statlig ansatte.

1) I statistikk for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk har register vært benyttet som datakilde siden 2004.

2) Registerbasert statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten inkluderer all virksomhet i helseforetak og i de regionale helseforetak, samt privat virksomhet med eller uten driftsavtale.

3) Årsverk knyttet til spesialisthelsetjenester som er samorganisert med kommunal virksomhet, er ikke inkludert (gjelder syke- og fødestuer, spesialisthelsetjeneste ved kommunal legevakt).

4) For ytterligere informasjon om datakilder, utvalg og datainnsamling, begreper og definisjoner vises til ” Om statistikken ”, spesielt til kapittel 3. Om produksjon av statistikken, og 4.1 Definisjon av de viktigste begreper og variabler.

5) I forbindelse med overgang til bruk av administrative registertall ble skjematall også innhentet for 2008. For sammenligning av skjematall versus registertall for 2008 vises til tabell for sammenligning for hele landet og på helseforetaksnivå, og per utdanningskategori. Se sammenligningstabeller etter utdanning og etter tjenesteområde .

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB