Forskningsområde
Makroøkonomi
Forskningen søker å fremskaffe og spre kunnskap om hvordan norsk økonomi virker på kort, mellomlang og lang sikt. Forskningen kombinerer økonomisk teori og økonometriske metoder. Viktige verktøy er store makroøkonomiske modeller som fungerer som kunnskapsmagasiner. De brukes til å utarbeide prognoser og mer langsiktige framskrivinger, og til å beregne virkninger av endringer i blant annet politikk og internasjonale forhold.
Forskningsfelt
-
Generelle likevektsmodeller
Likevektsmodellene brukes til langsiktige fremskrivninger og politikkanalyser. Modellene gjør det mulig å beregne makroøkonomisk utvikling under ulike scenarier for klima og miljøpolitikk, skatteregler, pensjon og velferdssystemer eller nærings- og handelstiltak. Modellene kan også brukes til å analysere detaljerte effekter på næringsstruktur, det offentliges finansieringsbehov eller skadeutslipp.
-
Konjunkturanalyser og prognoser
Gjennom bruk av makroøkonometriske modeller og ved hjelp av andre metoder, fremskaffes innsikt i utviklingen og drivkreftene i norsk økonomi i et kort- og mellomlangsiktig perspektiv. En konjunkturrapport med økonomiske prognoser 3-4 år fram i tid utarbeides fire ganger årlig og publiseres i Økonomiske analyser. Analyser av den historiske utviklingen i konjunkturene utføres med ujevne mellomrom.
-
Makroøkonometrisk modellering
Den makroøkonometriske modelleringen knytter sammen tidsserieøkonometriske analyser. Samtidig benyttes kryssløpssammenhenger som knytter sammen tilgang og anvendelse av produktene i modellen. Det legges vekt på å bruke nasjonalregnskapets begrepsapparat og definisjoner.
-
Makroøkonomiske analyser
De makroøkonomiske analysene omfatter konjunkturanalyser, langsiktige framskrivninger av den makroøkonomiske utviklingen, analyser av alternative utviklingstrekk, virkninger av finans- og pengepolitiske virkemidler og av kontrafaktiske forløp for økonomien. De makroøkonomiske modellene er sentrale i de makroøkonomiske analysene.
-
Offentlige finanser på lang sikt
Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.
-
Regional økonomi
Forskningen på dette feltet omfatter analyser av regional arbeidsmarkedsmobilitet og økonomisk og demografisk utvikling i norske regioner. Forskningen omfatter også internasjonale sammenlikninger. En regionaløkonomisk modell brukes. Regionale følger av makroøkonomisk utvikling for produksjon, investeringer, sysselsetting, arbeidsstyrke, arbeidsledighet, flytting og befolkningsutvikling blir analysert.
-
Tidsserieøkonometri
Økonometri kombinerer økonomisk teori med statistikk for å analysere og teste økonomiske sammenhenger. Innenfor tidsserieøkonometri tas det direkte hensyn til tidsdimensjonen, slik at det kan skilles mellom kortsiktige og langsiktige sammenhenger mellom økonomiske variable. Tidsserieøkonometri kan for eksempel benyttes til å analysere hvordan privat konsum påvirkes av inntekt, formue og renter på kort og lang sikt.
-
Økonomisk vekst
Forskningen på dette feltet analyserer hvilke faktorer som er drivkrefter bak den økonomiske veksten, og hvordan politikktiltak kan utformes for å påvirke produktivitet, teknologisk endring og dermed økonomisk vekst. Forskningen kombinerer økonomisk teori, økonometriske metoder og mer generelle modellanalyser. Mer spesielt analyseres forskning og utvikling, utdanning, og teknologisk utvikling og miljø.
Nyhetssaker om makroøkonomi
-
Formueseffekten på makrokonsumet i Norge
Makroøkonometrisk modellering
Publisert:
En ny konsumfunksjon i SSBs makroøkonomiske modell KVARTS viser at realformuen har en klar effekt på husholdningenes konsum. Boligformuen utgjør en betydelig andel av denne formuen. Analysen er foretatt ved hjelp av kvartalsdata fra 1970 til og med 2009.
-
Oljeavhengighet i russisk økonomi: en økonometrisk analyse
Makroøkonometrisk modellering
Publisert:
Forsker Andreas Benedictow estimerer her en makroøkonometrisk modell av russisk økonomi. Den inkluderer 13 estimerte likninger, som dekker sentrale nasjonalregnskapsstørrelser, offentlige utgifter og inntekter, renter priser og arbeidsmarkedet. Modellen egner seg særlig for analyse av virkninger på russisk økonomi av endringer i oljepris og i økonomiske politikk-variable.
-
2000-tallet: Fra optimisme til krise
Makroøkonomiske analyser
Publisert:
2000-tallets ti første år er nettopp ferdig. Forskerne Ådne Cappelen og Torbjørn Eika benytter anledningen til å beskrive en del hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i perioden. Det har vært en spennende periode, hvor stemningen har skiftet fra sterk optimisme om ”ny økonomi” til nær bunnløs fortvilelse i finanskrisens kjølvann, skriver de i en ny rapport.
-
Handelsliberalisering og importprisen på klær
Makroøkonometrisk modellering
Publisert:
I et Discussion Paper estimerer Andreas Benedictow og Pål Boug en pricing-to-market modell for norske importpriser på klær, en modell som tar eksplisitt hensyn til avviklingen av handelskvoter og vridningen av importen som har funnet sted fra høy- til lavkostland.
-
Mange gir opp selvstendig næringsvirksomhet det første året
Arbeidsmarked
Publisert:
Mange av dem som starter selvstendig næringsvirksomhet, avslutter virksomheten innen ett år er gått. Sjansen for å lykkes som selvstendig næringsdrivende er større jo mer erfaring man har fra slik virksomhet og fra arbeidslivet.
-
Internasjonal finanskrise - fra uro til krise
Makroøkonomiske analyser
Publisert:
Verdensøkonomien er preget av dyp finansiell krise. Hva skjedde, og hvorfor? Økonomisk utsyn over året 2008 forklarer utviklingen.
-
The Financial Accelerator: Evidence using a procedure of Structural Model Design
Makroøkonometrisk modellering
Publisert:
A discussion paper by Roger Hammersland and Dag Henning Jacobsen find empirical evidence of a financial accelerator using a data based procedure of Structural Model Design.
-
Offentlige FoU-subsidier stimulerer eksport av høyteknologi
Økonomisk vekst
Publisert:
Offentlig støtte til forskning og utvikling (FoU) stimulerer eksporten i bedrifter som produserer høyteknologi. Dette gir en samfunnsøkonomisk gevinst.