Dersom vi ikke regner med Tillatelse til å starte byggeprosessen for det omsøkte tiltaket. Tillatelsen har en gyldighet på 3 år. Hvis tiltaket ikke er igangsatt senest 3 år etter at tillatelsen ble gitt, faller tillatelsen bort. for tilbygg og påbygg til fritidsbygg, ble det gitt 6 861 igangsettingstillatelser. Det er en økning på 24 prosent sammenlignet med forrige toppnotering i 2017.

Et fritidsbygg kan være en frittstående hytte, eller det kan være et bygg med flere fritidsboliger. I sistnevnte teller hele leilighetskomplekset som ett fritidsbygg.

Figur 1. Igangsatte fritidsbygninger, fordelt på hovedbygg og tilbygg/påbygg. Bygg med flere bruksenheter telles som en bygning.

Det var oppgang i igangsettingstillatelser i alle fylker fra 2020, men oppgangen er varierende i størrelse. Innlandet ga igangsettingstillatelse til 2 141 fritidsbygg, som er flest i landet. Deretter følger Viken og Vestfold og Telemark, med henholdsvis 1 916 og 1 028 fritidsbygg. Disse tre fylkene hadde mellom 43 og 52 prosent økning fra 2020.

Det ble også satt rekord for igangsatt bruksareal til fritidsbygg (tilbygg/påbygg inkludert). Med nesten 846 000 kvadratmeter igangsatt, ble økningen på 53 prosent fra 2020. Tallet overgår den tidligere toppnoteringen fra 2017 med hele 27 prosent.

Igangsettingstillatelser til boliger

Det ble gitt igangsettingstillatelse til 30 091 boliger på landsbasis i 2021. Dette er tilnærmet likt året før. Mellom fylkene er det derimot store forskjeller, hvor Innlandet har størst økning med 23 prosent, og Nordland har størst nedgang med 18 prosent.

Figur 2. Registrerte igangsettingstillatelser. Antall boliger, etter bygningstype

¹ Inkluderer bygninger for bofellesskap og bygninger med mindre enn 50 prosent bruksareal til bolig.

Stor oppgang i igangsatt bruksareal til lagerhaller

Det ble i 2021 gitt igangsettingstillatelse til bygging av 5,8 millioner kvadratmeter bruksareal til annet enn bolig. Dette er en oppgang på 8 prosent sammenlignet med året før, og har ikke vært høyere på 5 år.

Av 5,8 millioner kvadratmeter til annet enn bolig er 4,1 millioner bruksareal til næringsformål, mens de resterende 1,6 millioner kvadratmeter er bruksareal til fritidsbygninger, boliggarasjer m.m. Bygningstypen med mest bruksareal igangsatt til næringsformål er «Lagerhall» med 571 000 kvadratmeter, noe som er rekord for bygningstypen. «Hus for dyr/landbrukslager/silo» og «Annen lagerbygning» følger på de neste plassene med henholdsvis 380 000 og 327 000 kvadratmeter.

Figur 3. Registrerte igangsettingstillatelser. Kvadratmeter bruksareal

¹ Tallene før 1993 omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

Avgang av boliger og bygninger har aldri vært mindre

Totalt sett ble 12 384 bygninger revet eller brent i 2021. Dette er 31 prosent færre sammenlignet med 2020. Avgangen av bygninger bestod av blant annet 3 779 næringsbygg, 1 033 fritidsbygg og 4 273 boliggarasjer.

Fra SSB begynte å publisere Avgang er at bygningsmasse går tapt på grunn av brann, rivning, skred osv. av boliger og bygninger i 2009, har avgangen aldri vært lavere. I 2021 ble 2 147 boliger registrert revet/brent, noe som er 19 prosent lavere enn året før. Utenom eneboliger, som er den bygningstypen det vanligvis rives mest av, ble det revet flest «Våningshus» med 285 boliger.

Fortsatt lavt nivå på ombygging til boliger

I løpet av 2021 kom det til 1 371 nye boliger som følge av ombygging av eksisterende bygningsmasse. Det er en beskjeden oppgang på 1 prosent sammenlignet med året før. I likhet med 2020 er ombygging også i år på et vesentlig lavere nivå sammenlignet med foregående år.

Ombygging av eksisterende boligbygg ga 812 nye boliger, mens 503 boliger kom til som følge av ombygging av eksisterende næringsbygg. Det ble også opprettet 56 nye boliger som følge av ombygging i boliggarasjer, fritidsbygninger m.fl.