I løpet av 2025 fikk 7 628 syrere norsk statsborgerskap, noe som utgjorde 22 prosent av alle overganger det året. Syrere var dermed den klart største enkeltgruppen blant dem som fikk norsk statsborgerskap. Samtidig var antallet dobbelt så stort som i 2024, da 3 748 syrere fikk norsk statsborgerskap.
En av årsakene til at syrere har utgjort den største enkeltgruppen de siste årene, er at stadig flere har bodd lenge nok i landet. Minstekravet for botid er i hovedsak åtte år i løpet av de siste elleve årene (Lovdata.no).
Statsborgere fra 148 land
Det har vært en betraktelig økning i antallet overganger til norsk statsborgerskap etter lovendringen i 2020, som gjorde det mulig å ha flere statsborgerskap. I løpet av de siste seks årene har det i gjennomsnitt vært om lag 33 300 overganger per år, mot i snitt 14 400 i den foregående seksårsperioden. Antallet har likevel variert en hel del fra år til år. 7 561 flere fikk norsk statsborgerskap i 2025 sammenlignet med året før, noe som tilsvarer en økning på 28 prosent.
Det er generelt stort mangfold blant dem som fikk norsk statsborgerskap. Blant de 35 021 overgangene i 2025, var det statsborgere fra 148 land (ekskl. statsløse). Statsborgere fra et lite antall land sto imidlertid for en stor del av overgangene. Om lag seks av ti hadde tilknytning til de ti største landene, og hele to av ti var syrere. Ved siden av syrere, var det flest overganger blant polakker, svensker, eritreere og tyskere.
Ikke alle er innvandrere
Et stort flertall, 84 prosent, av dem som søker og får innvilget norsk statsborgerskap er Innvandrere defineres av SSB som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.. Dette gjelder ikke alle. En betydelig andel, 16 prosent, er enten født i Norge og/eller har ikke to foreldre født i utlandet.
Andelen som ikke er innvandrere, varierer avhengig av tidligere statsborgerskap (figur 2). Blant grupper som filippinere, tyrkere og syrere er om lag ni av ti innvandrere. Selv blant disse er en ikke ubetydelig gruppe ikke innvandrere, de aller fleste norskfødte med innvandrerforeldre. Blant syrere utgjør dette alene i underkant av 900 personer.
Andelen som ikke er innvandrere er større blant europeiske statsborgere, slik som polakker, litauere og dansker. En del svensker og dansker som får norsk statsborgerskap, henholdsvis 5 og 22 prosent, er i den såkalte øvrige befolkningen, dvs. som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Ulikhetene i sammensetning reflekterer i stor grad forskjellen mellom historisk sett relativt nyetablerte grupper i Norge og grupper som har vært i landet over lenger tid.
Botiden blant europeiske innvandrere, slik som danske, svenske, tyske, litauiske og polske statsborgere, er da også typisk markert lenger enn blant de andre gruppene. Mediantiden for de førstnevnte gruppene er 13 til 18 år, mens den blant grupper som syrere, filippinere og eritreere er åtte år.
Flere mulige årsaker til økningen i overganger
Endringene i overganger fra år til år kan ha flere årsaker. En kan være forskjeller i søknadsmengde. Økningen i overganger blant syrere kan for eksempel bero på at stadig flere av syrerne som kom med flyktningstrømmen i andre halvdel av 2010-tallet, nå oppfyller det generelle botidskravet for å få norsk statsborgerskap, åtte år i løpet av de siste elleve årene. Vi ser da også at innvandrerne blant syrerne som fikk norsk statsborgerskap i 2025 til stor del består av flyktninger og familieinnvandrere som ble bosatt i Norge i årene 2016 til 2018.
Svingningene kan også til dels henge sammen med forskjeller og endringer i saksbehandlingstid. Per april 2026 var ventetiden 21 måneder for syriske statsborgere (UDI.no), hvilket betyr at syriske søkere vil måtte forvente en saksbehandlingstid på i underkant av to år. At antallet overganger har økt for et flertall av de største gruppene kan tyde på at utviklingen fra året før delvis har sammenheng med slike forhold.
