Hvor mange samer er det i Norge?

Statistisk sentralbyrå har ikke statistikk som skiller mellom samer og ikke-samer, og det er derfor ikke mulig å gi et svar på hvor mange samer som bor i Norge. Vi har imidlertid ulike kilder og innfallsvinkler som kan fortelle en del om samiske forhold:

• STN-området: Mye av vår samiske statistikk tar utgangspunkt i det såkalte STN-området, som er virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Tradisjonelt er dette nordsamiske og lulesamiske områder. STN-området dekker ikke alle steder samer bor.
• Sametingsvalget: En annen innfallsvinkel er statistikken for stemmeberettigede ved sametingsvalget (valgmanntallet), som er landsdekkende.
• Samiske språk i skolen: For å se på utbredelsen av samiske språk, er statistikk fra skolen og språkopplæring vår beste kilde.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Kartet viser STN-områder i Norge nord for Saltfjellet. Se tabellvisningen for å se hvilke kommuner det gjelder.

Kilde: Samiske forhold, Statistisk sentralbyrå

Kilde: Kartdata: Kartverket

Hva vet vi om antall samer i Norge?

Det er viktig å understreke at statistikken for STN-området kun sier noe om befolkningen i området, og at datagrunnlaget ikke kan brukes for å fastslå antall samer i Norge. Ikke alle som bor i STN-området er samiske, og mange samer er bosatt andre steder i landet. Det vi imidlertid kan si noe om, er selve befolkningsutviklingen i dette avgrensede området. Siden 1990 har befolkningstallet i STN-området hatt en nedgang på 18,5 prosent. I starten av 2025 bodde det 53 073 personer i området, mot 65 147 i 1990. Nedgangen skyldes fødselsunderskudd og nettoutflytting, noe som følger befolkningsutviklingen i spredtbygde strøk ellers i landet.

Hvor mange kan stemme ved sametingsvalget?

Statistikken for antall stemmeberettigede ved sametingsvalget gjelder for hele landet. Det har vært nesten en dobling i Sametingets valgmanntall siden 2009, og ved siste sametingsvalg i 2025 hadde rekordmange 25 650 personer mulighet til å stemme. Forutsetningen for å inngå i valgmanntallet er at man må ha fylt 18 år i valgåret og være bosatt i Norge. I tillegg må man avgi erklæring at man identifiserer seg som same, og som enten:

• har samisk som hjemmespråk, eller
• har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
• er barn av person står eller har stått i manntallet.

Det blir likevel feil å trekke direkte slutninger mellom valgmanntallet og antall samer i Norge. Det er rimelig å anta at økt fokus, selvbevissthet og positivitet rundt samisk kultur og identitet er årsaken til at flere registrerer seg for å delta i valget, snarere enn at det tilsier at det har blitt flere samer i Norge de senere årene. Det er verdt å merke seg at veksten i valgmanntallet har vært størst i Sør-Norge.

Hvor i Norge bor det flest samer?

Det er fristende å bruke statistikken for sametingsvalget for å kunne si noe om hvor i landet det bor flest samer. En slik tilnærming har imidlertid flere svakheter. For det første vil den ekskludere alle under 18 år, og videre kan det være lokale forskjeller i oppslutning og engasjement rundt sametingsvalget. Statistikken vil kunne gi en pekepinn på områder hvor samer i større eller mindre grad er bosatt, men bør ikke brukes som en fasit.

Kommunene med flest i valgmanntallet for sametingsvalget er Tromsø, Alta og Kautokeino. Deretter følger Oslo kommune med 1 575 stemmeberettigede i 2025.

Hvor mange snakker samisk i Norge?

Vi har ikke statistikk som kan slå fast hvor mange som snakker samisk, men tall fra barnehager og skoler kan si noe om utviklingen av samisk språk blant barn og unge.

I 2024 var det 804 barn i samiske barnehager eller barnehager med samisk språktilbud. Ser vi på utviklingen de siste ti årene har antallet barn vært relativt stabilt siden 2015, med en topp på 893 barn i 2022.

Ifølge statistikken Elevar i grunnskolen hadde 908 elever samisk som opplæringsspråk i grunnskolen i 2025. Disse skolene ligger i forvaltningsområdet for samiske språkSamisk språkforvaltningsområde er kommuner der samisk er likestilt med majoritetsspråket (Kilde: Store Norske leksikon). Lukk. Selv om antall elever med samisk som opplæringsspråk har vært økende siden 2014, er det i 2025 likevel færre enn på starten av 2000-tallet.

I tillegg til elever med samisk som opplæringsspråk, har vi tall på elever som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk i grunnskolen. I 2024 utgjorde dette 2 776 elever, hvorav 1 037 elever hadde samisk som førstespråk og 1 739 som andrespråk. I 2014 var tilsvarende antall til sammen 2 116 elever.

Antall elever med samisk som første- eller andrespråk har med andre ord økt de siste årene. Her utgjør nordsamisk det store flertallet. Det er kun et fåtall som har sørsamisk eller lulesamisk som førstespråk i grunnskolen.

I videregående skole har det også vært en jevn økning av elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk. I 2025 var det totalt 665 elever som hadde dette, mot 446 i 2014 (Utdanningsdirektoratet, udir.no).

Registrering av samisk språkkompetanse i Folkeregisteret

Skatteetaten har siden oktober 2019 åpnet for at brukere kan registrere samisk språkkompetanse i Folkeregisteret. Registreringen er frivillig. Snaut seks år senere har 1 827 personer registrert seg med kompetanse i minst ett av de samiske språkene (samilogutmuitalit.no, PDF). Dette tallet reflekterer imidlertid ikke hvor mange som snakker samisk i Norge. At det er få som har registrert seg kan skyldes lite kjennskap til muligheten for å registrere seg.

Vil du lese mer om samiske forhold?

Du kan lese mer om samisk statistikk på statistikksiden for samiske forhold.

Se også rapportserien Samiske tall forteller (samilogutmuitalit.no), som sammenstilles av Faglig analysegruppe for samisk statistikk, der Statistisk sentralbyrå er representert og fast bidragsyter.