Siden det ikke finnes offisiell registrering av , lager SSB statistikk for geografiske områder nord for Saltfjellet, det såkalte , som er definert som «samiske» områder. Folketallet i området var 53 710 per 1. januar 2021.

Figur 1. STN-områdene
Figur 1. STN-områdene. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Kartet viser STN-områder i Norge nord for Saltfjellet. Se tabellvisningen for å se hvilke kommuner det gjelder.

Kilde: Samiske forhold, Statistisk sentralbyrå

Kilde: Kartdata: Kartverket

STN-området utgjør nesten 60 prosent av arealet i Norge nord for Saltfjellet og har 13 prosent av befolkningen der. Av de som bor i tettbygde strøk nord for Saltfjellet, bor 7 prosent i STN-området og 93 prosent i øvrige områder. Det er altså utkanten i Norge nord for Saltfjellet som er definert som samisk bosettingsområde. Alle byer og større tettsteder ligger utenfor STN-området.

Rapporten Samisk statistikk 2022 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge.

Figur 2. Folketallet i STN-området per 1. januar

Befolkningsutviklingen tilbake i gammelt spor

I perioden 2011-2016 hadde en helt stabile befolkningstall for STN-området som helhet, men dette ser nå ut mer som et avvik mot det normale. I 1990 var det drøyt 65 000 personer i STN-området, mens dette ved inngangen til 2021 var redusert til under 54 000. Når det i en 6-årsperiode bodde cirka 55 600 mennesker i samiske områder var det ikke fordi det ble født flere barn eller fordi unge voksne nyutdannede flyttet tilbake når de skulle etablere familier. Forklaringen var kort og godt økt tilflytting fra utlandet. Da denne innvandringen bremsa opp ble følgene av negativt færre fødsler og ungdommens utflytting igjen blottlagt.

Figur 3. Folkemengde per 1. januar, fødte, døde og flyttinger. STN-området i alt

Flere velger samisk språkopplæring

I 2020var det drøyt 2 500 elever som valgte samisk som første- eller andrespråk i grunnskolen og det er flere enn noen andre år etter 2007. Når 943 hadde nordsamisk som førstespråk var det 50 flere enn året før og det høyeste antallet siden 2009.

Vi ser den samme tendensen også i videregående skole der det i skoleåret 2020/2021 for første gang var over 500 elever som hadde samisk i fagkretsen. Årsaken til denne «rekorden» var først og fremst at hele 325 valgte samisk som andrespråk.