Unge voksne søker mot byene, og siden de aller fleste som flytter er unge, er flyttingene alt i alt sentraliserende. Fra 30-årsalderen er det imidlertid noen flere som flytter ut av enn inn til de største byene, noe som gjerne henger sammen med familieetablering og kvadratmeterpris for boliger. Denne utviklingen fortsetter med økt alder og gjelder etter hvert ikke kun de aller største byene. Det er denne lille motstrømmen på tampen av flyttekarrieren vi her ser nærmere på.
Sentralitet er basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Sentralitetsindeksen er beregnet for hver enkelt kommune, og har verdier mellom 0 (kun teoretisk mulig) og 1000. Disse verdiene fordeles oftest til seks klasser, der sentralitetsklasse 1 er de mest sentrale kommunene - Oslo og de nærmeste nabokommunene. Stavanger, Bergen og Trondheim er i sentralitetsklasse 2, sammen med en del kommuner rundt Oslo og by-kommuner som Hamar, Tønsberg og Sarpsborg. Sentralitetsklasse 6 er de aller minst sentrale kommunene
Vi følger personer som var 60 år og bosatt i Norge i perioden 1996-2010, fram til de fyller 75 år. Siden svært få eldre flytter mellom kommuner, blir antallet flyttinger lavt selv om 15 kohorter slås sammen.
Vi konsentrerer oss om hvorvidt eldre flytter til mer eller mindre sentrale kommuner enn dem de flytter fra. Analysen viser kun flyttinger mellom kommuner, og fanger dermed ikke opp mange av de korteste flyttingene: fra enebolig til leilighet, og til omsorgsboliger og sykehjem.
SSB publiserer jevnlig rapporter om flyttinger på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, der En kohort er her bosatte i Norge med samme fødselsår følges fra de var 15 år gamle og de neste 25 årene (Høydahl, 2023, 2024 og 2026). For hver sentralitetsklasse kartlegges hvor mange som blir boende, flytter ut, flytter inn, flytter tilbake eller flytter videre. Innvandrere skilles ut som en egen gruppe blant inn- og videreflytterne. Når årskull følges hele denne perioden, kan deres flyttekarriere oppsummerer fra de gikk ut av ungdomsskolen til de fleste var ferdigflyttet. Her brukes samme metode for å beskrive En kohort er her bosatte i Norge med samme fødselsår, her de som var 60 år gamle 1.1. i hvert av årene fra 1996 til 2010. fra de var 60 til 75 år, fra de som var 60 år i 1996 til de som var 60 år i 2010. Den første kohorten var 75 år 1.1.2011 og den siste 1.1.2025.
Analysen av flyttinger fra 60 til 75 år skiller seg på flere måter fra analyser av flyttinger tidligere i livet. For det første var ca. 20 prosent av 60-åringene døde i løpet av de neste 15 årene. Dessuten var det så få innvandrere i de eldste kohortene at det ikke var hensiktsmessig å behandle dem som en egen kategori.
Flere av de eldre flytter fra Oslo-området enn fra andre steder
Over 90 prosent av 60 åringene hadde ikke flyttet til en annen sentralitetsklasse da de var blitt 75 år gamle (figur 1). De fleste er altså ferdigflyttet når de har blitt 60 år gamle. Sentralitetsklasse 1 skiller seg noe fra de øvrige sentralitetsklassene, med litt høyere andel utflyttere.
Ungdommenes flyttinger har et helt annet mønster. Få av dem som er vokst opp i de mest sentrale kommunene (Oslo og noen nabokommuner) flytter ut. Og når de gjør det, flytter de som regel ikke langt. Samtidig er det en klar sammenheng mellom sentralitetsklasse og andel som fortsatt bor i oppvekstkommunen 15 år senere. Jo mindre sentral kommunen er, desto færre blir boende.
Sentralitet 1 har flere eldre utflyttere enn innflyttere
Analysen av flyttinger etter fylte 60 år viser at det er en viss omfordeling av eldre, fra mer sentrale til mindre sentrale deler av landet (tabell 1). Kanskje er det en god del flyttere som bosetter seg nærmere der de vokste opp? Dette er imidlertid ikke avklart, siden bostedsdataene bakover i tid ikke er gode nok til å fastslå oppvekstkommunen til de eldste kohortene.
| Fraflytting | Tilflytting | Nettoinnflytting | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Prosent | Antall | Prosent | Antall | Prosent | |
| Sentralitet 1 | 10 659 | 12,7 | 4 743 | 5,7 | -5 916 | -7,1 |
| Sentralitet 2 | 11 588 | 8,0 | 11 339 | 7,8 | -249 | -0,2 |
| Sentralitet 3 | 9 823 | 6,5 | 13 128 | 8,8 | 3 305 | 2,2 |
| Sentralitet 4 | 6 158 | 6,6 | 7 910 | 8,4 | 1 752 | 1,8 |
| Sentralitet 5 | 4 704 | 6,5 | 5 381 | 7,5 | 677 | 0,9 |
| Sentralitet 6 | 2 439 | 7,7 | 2 956 | 9,3 | 517 | 1,6 |
I antall er det faktisk kun sentralitetsklasse 6 som har færre innflyttere enn klasse 1. Det er likevel de mange fraflytterne som drar ned nettotallet for sentralitet 1. Sentralitet 2 kommer ut i balanse, mens sentralitet 3, 4, 5 og 6 har hatt flere innflyttere enn utflyttere.
Eldres flyttinger blir mindre desentraliserende
Sentralitetsklasse er et nokså grovt mål på hvor sentrale kommunene er. Ser vi i stedet på sentralitetsindeksen, som varierer fra 0 til 1000, får vi et mer finmasket bilde av de samme flyttingene. Figur 2 er basert på endringer i sentralitetsindeksen som følge av flyttinger, også mellom kommuner i samme sentralitetsklasse.
Også her ser vi at eldres flyttinger samlet sett går fra mer sentrale til mindre sentrale kommuner. Samtidig har forskjellen mellom andelen som flytter til mer sentrale og mindre sentrale kommuner blitt mindre over tid.
At utviklingen går mot større balanse mellom flyttinger til mer og mindre sentrale kommuner, skyldes først og fremst at en stadig mindre andel av flyttingene er flyttinger fra de mest sentrale kommunene. I 1996-kohorten flyttet 53 prosent av de eldre flytterne fra en kommune i sentralitetsklasse 1 eller 2. I 2010-kohorten var andelen redusert til 46 prosent.