Husholdningenes gjeldsvekst de siste tolv månedene ble målt til 3,9 prosent ved utgangen av januar i år. Dette tilsvarer en økning på 0,1 prosentpoeng fra desember 2024 da gjeldsveksten var 3,8 prosent. Tolvmånedersveksten til de ikke-finansielle foretakene økte også og var 1,9 prosent ved utgangen av januar, mens gjeldsveksten til kommunene ble redusert og ble målt til 7,2 prosent ved utgangen av januar.
Økningen i de to største sektorene, husholdningene og de ikke-finansielle foretakene, gjorde samlet sett at tolvmånedersveksten i publikums gjeld ble målt til 3,6 prosent ved utgangen årets første måned. Dette tilsvarer en økning på 0,2 prosentpoeng fra desember i fjor da gjeldsveksten var 3,4 prosent. Publikums samlede gjeld fortsatte å øke og var 7 530 milliarder kroner i januar, opp fra 7 497 milliarder kroner i desember.
Etter at husholdningenes gjeldsvekst nådde det laveste nivået på 2000-tallet i mars og april i 2024 har veksten generelt sett økt hver måned etter det, med unntak av en reduksjon fra november til desember. Tallene viser at veksten tok seg opp igjen i januar da den var 3,9 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra desember. Dette er samme nivå som i november 2024, som var det høyeste nivået på husholdningens tolvmånedersvekst gjennom hele 2024.
– At husholdningenes gjeldsvekst økte i januar, er i tråd med våre forventninger. Dette var den første måneden med den nye utlånsforskriften (regjeringen.no) som senket egenkapitalkravet for boliglån fra 15 til 10 prosent. Det er likevel verdt å merke seg at økningen i gjeldsveksten foreløpig er moderat, sier seniorrådgiver Even Oppedal.
Husholdningene er den største sektoren i kredittindikatoren og hadde 4 467 milliarder kroner i innenlandsk gjeld i januar, noe som utgjør i underkant av 60 prosent av publikums samlede innenlandske gjeld. Ved utgangen av januar var den sesongjusterte månedsveksten 4,7 prosent (månedsvekst omgjort til årlig rate). Dette var en måned med høy månedsvekst sammenliknet med utviklingen i månedsvekst gjennom 2024. Kun august i fjor hadde like høy eller høyere månedsvekst. Sesongjustert månedsvekst måler endringen fra forrige måned, hensyntatt sesongvariasjoner, og er mer volatil enn tolvmånedersveksten.
Figur 2. Tolvmånedersvekst og månedsvekst. Husholdninger. Prosent
Linjediagram med 2 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Måned.
Figuren har 1 Y akse som viser Prosent. Dataene varierer fra 1.9 til 4.8.
Tolvmånedersveskt
Månedsvekst
Figur 2. Tolvmånedersvekst og månedsvekst. Husholdninger. Prosent
De ikke-finansielle foretakene er den nest største sektoren i kredittindikatoren med en beholdning på 2 294 milliarder kroner, som utgjør omtrent 30 prosent av publikums gjeldsbeholdning. Tolvmånedersveksten til de ikke-finansielle foretakene økte med 0,5 prosentpoeng fra desember i fjor til januar i år, da veksten var henholdsvis 1,4 prosent og 1,9 prosent. Det er færre aktører i denne sektoren sammenliknet med husholdningene og tolvmånedersveksten varierer mer for de ikke-finansielle foretakene enn for husholdningene.
Figur 3. Tolvmånedersvekst og månedsvekst. Ikke-finansielle foretak. Prosent
Linjediagram med 2 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Måned.
Figuren har 1 Y akse som viser Prosent. Dataene varierer fra -4.2 til 19.1.
Tolvmånedersvekst
Månedsvekst
Figur 3. Tolvmånedersvekst og månedsvekst. Ikke-finansielle foretak. Prosent
Kommunene har fortsatt høy gjeldsvekst sammenliknet med de andre sektorene, selv om tolvmånedersveksten har hatt en synkende trend siden juli 2024. I juli 2024 var tolvmånedersveksten 10 prosent, det høyeste på ti år, siden det har veksten falt med 2,8 prosentpoeng til januar da den var 7,2 prosent. Kommunene er den minste sektoren med en gjeldsbeholdning på 769 milliarder kroner, opp 8 milliarder fra forrige måned da gjeldsbeholdningen var 761 milliarder kroner.
Figur 4. Tolvmånedersvekst. Kommuner. Prosent
Linjediagram med 169 datapunkter punkter.
Figuren har 1 X akse som viser Måned.
Figuren har 1 Y akse som viser Prosent. Dataene varierer fra 3.6 til 14.7.
Pengemengdestatistikken tar for seg tolvmånedersveksten i pengeholdende sektors beholdning av penger og andre finansielle eiendeler med høy likviditet.
