I 2025 var nesten 88 000 av de Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Som i SSBs årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikker bruker november som tellemåned for sysselsatte. Kun aldersgruppen 15 til 74 år er inkludert i artikkelen. i helse- og omsorgstjenestene Personer som er født i utlandet av utenlandskfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale folkeregisteret. Blant innvandrere regnes både flyktninger, arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere med flere. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrere., opp fra 56 000 i 2015. I dette antallet har vi også inkludert Personer som arbeider i Norge uten å være formelt bosatt. Disse omtales også som ikke-bosatte lønnstakere eller lønnstakere på korttidsopphold.. Dette utgjorde 19,5 prosent av alle sysselsatte innen helse og omsorg, en økning fra 14,4 prosent i 2015. Innvandrere har dermed stått for en større andel i en periode der mangelen etter helsepersonell har økt.
Blant de 88 000 sysselsatte innvandrerne finner vi blant annet at
- 25 prosent har oppgitt arbeid som innvandringsgrunn eller har landbakgrunn fra Norden
- 31 prosent har mer enn 20 års botid i Norge
Med andre ord er det mange av de i denne gruppen som har lang botid i Norge eller som har innvandret av andre grunner enn arbeid.
Figur 1 viser både antall sysselsatte innvandrere og innvandringsandelen i helse- og omsorgstjenestene i perioden 2015 til 2025. Det har vært en relativt jevn vekst i både antall og andel i denne perioden.
Ressursmangelen etter helsepersonell forventes å øke videre fremover. Basert på framskrivningene av tilbud og etterspørsel i Behov for og tilgang på arbeidskraft i offentlig helse og omsorg fremover (PDF) er det i 2040 anslått et underskudd på omtrent 42 400 årsverk innen 14 utvalgte helseutdanninger (Dalen et al., 2026). Framskrivingene viser at underskuddet vil være klart størst blant helsefagarbeidere og sykepleiere, som er yrker med et betydelig antall innvandrere.
Innvandrere var betydelig flere enn de utenlandske pendlerne. Av gruppen med innvandrere og utenlandske pendlere i helse og omsorg, utgjorde innvandrere 96,3 prosent. I denne artikkelen omtaler vi derfor denne gruppen kun som innvandrere om ikke annet er spesifisert.
Økningen har vært i pasientrettede stillinger
Ressursmangelen innen helse og omsorg er først og fremst blant helsepersonellgrupper som har direkte kontakt med pasienter og brukere, og ikke i like stor grad ressurser knyttet til de som jobber med administrasjon og service.
I 2025 var det totalt 377 500 sysselsatte som jobbet i en For helse- og omsorgstjenestene bruker SSB informasjon om yrke som en indikator på om man jobber i det som omtales som en pasient- og brukerrettet stilling. For selvstendig næringsdrivende supplerer vi med utdanningsinformasjon. Typiske yrker her er for eksempel leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. i helse- og omsorgstjenestene. Innvandrere utgjorde 20,1 prosent av dette antallet. Altså var det en noe større andel innvandrere som jobbet direkte med pasienter, enn i helse- og omsorgtjenestene totalt sett. Som figur 2 viser hadde det sammenheng med en lavere andel i administrasjon og service.
Økningen blant innvandrere har i hovedsak kommet i jobber med direkte kontakt med pasienter. Antall sysselsatte innvandrere har siden 2015 økt med 31 600 i helse og omsorg, og nesten 90 prosent av denne økningen har kommet i stillinger med pasientkontakt.
Nesten 30 prosent av innvandrerne i pasientrettede stillinger var Personer med annen utdanning enn helse- og sosialfaglige utdanninger.. For øvrige bosatte var tilsvarende andel 20,4 prosent, nesten 9 prosentpoeng lavere. Størsteparten av de ufaglærte, både for innvandrerne og den øvrige befolkningen, hadde yrke som andre pleiemedarbeidere, som ikke har de samme kravene til fagutdanning som for eksempel for sykepleier eller lege.
Innvandrere står bak veksten for helsefagarbeidere
Som nevnt innledningsvis er det fremskrevet store underskudd for helsefagarbeidere og sykepleiere de neste årene. Imidlertid var det allerede for 2026 estimert mangel på henholdsvis 3 650 og 2 200 personer for disse yrkene i Navs bedriftsundersøkelse. Helsefagarbeider og sykepleier var de to yrkene som det var estimert størst mangel etter i undersøkelsen. Også for legene var det estimert mangel, her med 650 personer (Danielsen, 2026).
Dette er yrker hvor antallet innvandrere var særlig høye. Siden 2015 har økningen i innvandringsandelen vært spesielt stor for helsefagarbeidere med 11,8 prosentpoeng.
| Totalt | Antall innvandrere | Andel innvandrere | Endring i innvandrerandel fra 2015. Prosentpoeng. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Helsefagarbeidere | 87 340 | 23 850 | 27,3 | 11,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sykepleiere¹ | 88 020 | 13 490 | 15,3 | 2,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Leger² | 29 230 | 6 790 | 23,2 | 0,4 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Tall for sykepleiere inkluderer både de med yrkene sykepleiere og spesialsykepleiere. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2Tall for leger inkluderer både ansatte rapportert med yrke som lege og selvstendig næringsdrivende med fagutdanning som lege. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Endring i innvandrerandel fra 2015 for leger er rettet fra -0,7 til 0,4 prosentpoeng den 21. oktober kl. 08.50. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
For innvandrere var helsefagarbeider det største yrket i helse- og omsorgtjenestene. Fra tabell 1 kan vi se at i overkant av hver fjerde helsefagarbeider var innvandrer. Veksten i det totale antallet helsefagarbeidere fra 2015 var på 2 prosent. Hvis antall innvandrere i dette yrket hadde vært på samme nivå som i 2015 ville vi imidlertid heller sett en nedgang på 10,4 prosent.
Andelen innvandrere blant sykepleiere er lavere enn for helsefagarbeidere, og her har det vært en mye lavere vekst sammenlignet med helsefagarbeidere. Siden 2015 har andelen økt med kun 2,8 prosentpoeng. En mulig forklaring på den mer beskjedene økningen her kan være at det stilles strengere krav til helsepersonell med utdanning fra utlandet når det kommer til å få godkjent søknad om autorisasjon som sykepleier. Samtidig er det en betydelig andel eldre helsefagarbeidere som har forsvunnet ut og disse har i større grad enn blant sykepleiere blitt erstattet med helsefagarbeidere med innvandringsbakgrunn.
23 prosent av legene hadde innvandrerbakgrunn. Her har innvandrerandelen gått svakt opp¹, men fortsatt er det en betydelig andel innvandrere med yrke som lege.
¹Rettet fra ned til opp 21. oktober kl. 08:50
Høyest andel innvandrere i de mest sentrale kommunene
Som for den øvrige befolkningen så hadde de fleste innvandrerne arbeidssted i For å måle sentralitet på arbeidsstedetet bruker vi i denne artikkelen SSBs indeks for sentralitet. Indeksen gir en verdi for hver kommune basert på tilgang til arbeidsplasser og servicefunksjoner, som igjen gir et mål kommunens sentralitet. Samtidig utgjorde innvandrerne en betydelig andel av de som jobbet med helse og omsorg i de mindre sentrale områdene. I de minst sentrale områdene utgjorde andelen innvandrere nesten 18 prosent. Dette er større enn andelen innvandrere i mellomsentrale strøk.
Figur 3 viser andelen innvandrere i helse og omsorg fordelt etter sentralitet. Særlig står innvandrere for en stor andel i de mest sentrale kommunene. Dette har sammenheng med at svært mange av innvandrerne jobbet i Oslo og Akershus, og at disse to fylkene stod for en stor andel av de sysselsatte innen helse og omsorg. Over én av tre innvandrere jobbet i kommuner tilhørende disse fylkene.
Over 7 000 sykepleiere har jobbinnvandret eller har utdanning fra utlandet
Mange innvandrere i helse- og omsorgstjenestene har bodd mesteparten av livet i Norge, og har sin helsefaglige utdannelse fra Norge. Samtidig er det også mange som har innvandret på grunn av arbeid og/eller har sin helsefaglige utdannelse fra utlandet. I tillegg jobber det som nevnt også utenlandske pendlere i helse- og omsorgstjenestene.
Tabell 2 viser at det er et betydelig antall arbeidsinnvandrere, utenlandske pendlere og/eller andre som har sin fagutdanning fra utlandet. I sum viser dette at omfanget av utenlandsk kompetanse i helse- og omsorgstjenestene var betydelig i antall, selv om andelen de utgjør av alle sysselsatte ikke var veldig stor. Mer om gruppene i boksen «Hvilke grupper sier noe om avhengigheten av utenlandsk kompetanse i helse- og omsorgstjenestene?»
| Arbeids-innvandrere | Utenlandske pendlere | Innvandrere fra Norden med utdanning fra andre land enn Norge | Andre innvandrere med utenlandsk utdanning | I sum | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Helsefagarbeidere | 2 100 | 710 | 280 | 1 910 | 5 000 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sykepleiere¹ | 3 570 | 980 | 830 | 1 800 | 7 180 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Leger² | 1 830 | 490 | 760 | 2 630 | 5 710 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Tall for sykepleiere inkluderer både de med yrkene sykepleiere og spesialsykepleiere. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2Tall for leger inkluderer både ansatte rapportert med yrke som lege og selvstendig næringsdrivende med fagutdanning som lege. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ser vi på sykepleiere så var det i 2025 over 7 000 sysselsatte som var jobbinnvandrere eller hadde utdanningen sin fra utlandet. De vanligste landbakgrunnene for disse var Filippinene, Sverige og Polen. Dette utgjorde omtrent 53 prosent av sykepleierne som hadde innvandrerbakgrunn eller var utenlandske pendlere.
Også for helsefagarbeidere var antallet betydelig. Til sammen var det 5 000 helsefagarbeidere som var arbeidsinnvandrere, utenlandske pendlere eller hadde utdanning fra utlandet. For leger var det samme antallet i overkant av 5 700.
Det kan være forskjellige grunner til at helsepersonell med utenlandsk utdanning velger å komme til Norge. En mulig grunn kan være høyere lønn. Samtidig peker en studie av polske sykepleiere i Norge (onlinelibrary.wiley.com) (PDF) på at også andre forhold enn lønn kan ha betydning for hvorfor arbeidsinnvandrere flytter til Norge. Arbeidsvilkår, forutsigbarhet og balanse mellom arbeid og fritid kan også spille inn.
Blant innvandrerne og de utenlandske pendlerne som jobber i helse- og omsorgstjenestene så er det en del forskjeller, blant annet om de har tatt utdanningen sin i utlandet eller i Norge, hva som er hovedgrunnen for innvandringen til Norge, hvilken landbakgrunn de har og hvor lenge de har bodd i Norge. Arbeidsinnvandrere, utenlandske pendlere og andre med utenlandsk kompetanse kommer inn i datagrunnlaget på flere måter. For å se på avhengigheten av utenlandsk kompetanse for noen yrkesgrupper i helse- og omsorgstjenestene ser vi i denne artikkelen på følgende grupper: Opplysningene om utdanningsland baseres på data fra autorisasjonsregisteret til Helsedirektoratet. Det er viktig å understreke at man ikke får et nøyaktig antall på avhengigheten av utenlandsk kompetanse ved å slå sammen disse gruppene, men at antallene, både hver for seg og til sammen, sier noe om omfanget av utenlandsk kompetanse. Det vil være forskjeller mellom disse gruppene, og også innad i gruppene, blant annet når det kommer til hvor lenge de har bodd i Norge og hvilket land de har bakgrunn fra.
Stor avhengighet av utenlandsk kompetanse kan også gi utfordringer
I SSBs framskrivinger forutsettes det at innvandringen fortsetter i samme takt som i dag. Hvis det skulle vise seg at innvandringen blir lavere, vil det bidra til at gapet mellom tilbud og etterspørsel blir større enn det som er framskrevet. Det er ikke gitt at arbeidsinnvandringen innen helse og omsorg vil fortsette på samme måte som tidligere. Blant annet er det flere land som har lignende utfordringer som Norge med en aldrende befolkning og stort behov for helsepersonell. Totalt sett har det vært variasjon i antallet med arbeid som innvandringsgrunn de siste årene og med nedgang flere år på rad var det i 2025 lavest arbeidsinnvandring på 20 år (SSB, 2026).
Helsepersonellkommisjonen (PDF) (NOU 2023: 4, 2023) anbefalte ikke omfattende import av helsepersonell fra utlandet. Det vises blant annet til at arbeidsinnvandrere trenger omfattende språkopplæring for å kunne fungere godt i pasientrettet arbeid og at arbeidsinnvandrere er mer ustabil arbeidskraft som kan reise tilbake til hjemlandet eller til et annet land etter en tid i Norge. I tillegg nevnes det at koronapandemien viste at Norge er sårbar overfor en avhengighet av utenlandsk kompetanse i situasjoner der vi har stort behov for denne kompetansen.
Også i mandatet til arbeidsinnvandringsutvalget (PDF) (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, u.å.), som skal levere sin rapport ved årsskiftet 2027/2028, nevnes det at arbeidsinnvandring bidrar med viktig kompetanse, men at det også kan bidra til større sårbarhet i norsk økonomi i situasjoner som kriser eller krig.
Det er imidlertid viktig å understreke at et betydelig antall av de som regnes som arbeidsinnvandrere eller har utdanning fra utlandet har lang botid i Norge. Det vil altså være forskjeller innad i gruppen når vi ser på hvor sterk tilknytning denne gruppen har til det norske arbeidsmarkedet.
Stor andel av de som leies inn fra bemanningsbyråene er innvandrere
Til nå i artikkelen har vi sett på de som er sysselsatt direkte i helse- og omsorgstjenestene. Imidlertid er det også helsepersonell som er ansatt i bemanningsbyråer, men som i praksis jobber i helse- og omsorgstjenestene gjennom å være utleid fra bemanningsbyrået. Disse inngår ikke i tallene for helse- og omsorgstjenestene, men tilhører næringen utleie av arbeidskraft.
SSB har ikke informasjon i de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene om hvilke næringer de ansatte i bemanningsbyråene er utleid til, men vi har informasjon om yrke. Det er bemanningsbyråene som rapporterer yrke for alle sine ansatte i a-ordningen. De som er rapportert med et helserelatert yrke, antar vi at er utleid til helse- og omsorgstjenestene. SSB opplevede for noen år siden utfordringer med rapporteringen av yrke fra bemanningsbyråene. SSB tok derfor kontakt med flere bemanningsbyråer og det bidro til at kvaliteten ble bedre og vi opplever ikke de samme problemene med rapporteringen i dag.
De tre største helserelaterte yrkene i utleienæringen var sykepleiere, leger og helsefagarbeidere. For alle disse yrkene utgjør innvandrere og utenlandske pendlere størsteparten av de sysselsatte. Vi ser at flere av de store bemanningsbyråene innen utleie av helsepersonell har en stor andel innvandrere eller utenlandske pendlere blant de ansatte.
| Totalt antall sysselsatte i utleienæringen | Innvandrere | Utenlandske pendlere | Andel innvandrere og utenlandske pendlere | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Helsefagarbeidere | 490 | 170 | 210 | 77,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sykepleiere¹ | 1 050 | 420 | 410 | 79,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Leger | 300 | 90 | 120 | 70,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Tall for sykepleiere inkluderer både de med yrkene sykepleiere og spesialsykepleiere. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Blant sykepleierne i bemanningsbyråer var Spania det landet klart flest hadde bakgrunn fra, etterfulgt av Litauen og Sverige. Blant både helsefagarbeidere og leger var Sverige landet flest hadde bakgrunn fra, særlig var det mange utenlandske pendlere med bakgrunn herfra.
Det har vært en betydelig nedgang i antall sykepleiere i utleienæringen. I toppåret 2022 var det mer enn dobbelt så mange sykepleiere som var sysselsatte i denne næringen enn i 2025. For helsefagarbeidere var det en betydelig nedgang fra 2024 til 2025. Nedgangen i innleie av helsepersonell ser vi også tegn på andre steder. Helsepersonellplan 2040 (PDF) (Meld. St. 11 (2025–2026), 2026) viser til at innleie nå er redusert til å brukes i begrenset grad i spesialisthelsetjenesten og at tall fra Sykepleierforbundets «Vikarundersøkelse» har vist en betydelig nedgang i utgifter til innleie av sykepleiervikarer i kommunene siden 2023.
Antallet helsepersonell som leies inn fra bemanningsbyråer er lite sammenlignet med antallet som totalt sett jobber i disse yrkene i helse- og omsorgstjenestene. Imidlertid fastslår Helsepersonellplanen mot 2040 at innleie av helsepersonell er viktig for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenestene i distriktene, særlig i Nord-Norge.
Gjennom året er det også variasjon i hvor mye helsepersonell som leies inn. Særlig er det flere som leies inn om sommeren. Denne artikkelen bruker, som SSBs årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikk, november som tellemåned. Imidlertid finnes kvartalsvise tall for blant annet ulike helserelaterte yrker i statistikken om antall arbeidsforhold og lønn: 13978: Yrkes- (4-siffernivå) og arbeidstidsfordeling for lønnstakere og jobber i utleie av arbeidskraft (næring 78.2) 2016K1-2026K.
En viktig kilde Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter for informasjonen om utdanning for helse- og sosialpersonell er autorisasjonsregisteret til Helsedirektoratet. For å kunne jobbe som helsepersonell i Norge trenger du autorisasjon eller lisens, og alt autorisert helsepersonell skal dermed være inkludert i autorisasjonsregisteret. Informasjon herfra brukes, sammen med andre datakilder, til å kunne si noe om hvor mange som har tatt helse- og sosialfaglig utdannelse, som igjen brukes i en rekke ulike statistikker og analyser. Det er derfor viktig at dataene i autorisasjonsregisteret holder tilstrekkelig god kvalitet. Merk at det for helsepersonell med utdanning fra andre land foretas en grundig vurdering før autorisasjon innvilges. Det er spesielt for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS og Sveits som har strenge tilleggskrav i forbindelse med vurderingen (Helsedirektoratet, 2015a). For at SSB skal kunne koble opplysningene fra autorisasjonsregisteret med andre data, for eksempel med data om sysselsetting, er vi avhengig av at personene i autorisasjonsregisteret ligger inne med et gyldig fødselsnummer eller d-nummer. Imidlertid er det en del som er registrert uten fødselsnummer eller d-nummer (Helsedirektoratet, 2015b). Vi har hatt inntrykk av at dette særlig er et problem for innvandrere og utenlandske pendlere. I denne artikkelen har vi særlig sett på de med yrkene sykepleier, lege og helsefagarbeider i helse- og omsorgstjenestene. Dataene om yrke får vi fra a-ordningen (Skatteetaten, 2021) og dataene om utdanning får vi fra autorisasjonsregisteret og andre utdanningskilder, altså forskjellige datakilder. Gitt at dataene er av god kvalitet burde det være slik at en høy andel av de med yrkene sykepleier, lege og helsefagarbeidere også hadde relevant utdanning. Dette burde gjelde både for innvandrere og den øvrige befolkningen. Med relevant utdanning menes det en fagutdanning som er dirkete knyttet yrke. Oversikt over andelen med relevant utdanning for utvalgte yrker i helse- og omsorgstjenesten. 2025: For sykepleiere og leger var det en veldig høy andel som hadde relevant utdannelse. Det viser at utdannings- og yrkesopplysninger fra forskjellige kilder samsvarer og vitner om god kvalitet på dataene. Det var noe lavere for innvandrere, men det er fortsatt slik at det store flertallet også her hadde relevant utdannelse. Det kan være flere årsaker til at ikke alle har relevant utdanning i dataene, utover eventuelle mangler ved opplysningene i autorisasjonsregisteret. For eksempel kan det være feilrapportering av yrkeskoder. Yrket helefagarbeider hadde lavere andel med relevant utdanning. Det har sammenheng med at dette yrket er noe bredere definert i SSBs yrkesstandard STYRK-08 og dekker her blant annet også miljøarbeidere innen helse og omsorg. I tillegg inkluderes også lærlinger i helsearbeiderfaget. Fjerner vi disse gruppene går andelen med relevant utdannelse for helsefagarbeidere betydelig opp. Imidlertid var det uansett også størsteparten av de med dette yrket som hadde relevant utdannelse. Som oversikten viser var det en noe større andel blant innvandrere som hadde relevant utdannelse i dataene enn blant den øvrige befolkningen. Det virker derfor ikke som at kvaliteten på dataene var dårligere for innvandrere. Imidlertid ser vi at det er utfordringer med enkelte grupper. Ser vi kun på de utenlandske pendlerne i disse yrkene var det en betydelig større andel som vi ikke finner relevant utdanning for i dataene. Det samme er tilfellet hvis vi ser på de som jobbet i utleienæringen. Dette er mindre grupper sammenlignet med alle som jobber i helse- og omsorgstjenestene, men hvis man skal se spesifikt på utdanningene for disse gruppene bør man være klar over disse svakhetene i dataene. Det skal nevnes at det er mange av de som står oppført med manglende fødselsnummer eller d-nummer som aldri kommer til Norge og slik sett ikke er et problem for datakvaliteten. I tillegg er det slik at en del oppdaterer det manglende fødselsnummeret eller d-nummeret på et senere tidspunkt. Som nevnt virker det også i hovedsak som det er god sammenheng mellom utdanning og yrkesopplysninger i dataene. Oppsummert mener vi derfor at utdanningsdataene totalt sett holder relativt god kvalitet, men at det er utfordringer for enkelte grupper.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (u.å.). Mandat arbeidsinnvandringsutvalg. https://www.regjeringen.no/contentassets/a0a463b433854d62a43ae53d06706300/mandat-arbeidsinnvandring.pdf Dalen, H. M., Hjemås, G., Holmøy, E. & Jia, Z. (2026). Behov for og tilgang på arbeidskraft i offentlig helse og omsorg fremover (Rapporter 2026/18). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/artikler/behov-for-og-tilgang-pa-arbeidskraft-i-offentlig-helse-og-omsorg-fremover Danielsen, M. (2026). Navs bedriftsundersøkelse 2026. Arbeids- og velferdsdirektoratet. https://doi.org/10.60847/NAV.6225 Helsedirektoratet. (2015a). Godkjenning av helsepersonell med utdanning fra utlandet (sist faglig oppdatert 27. november 2024). https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ansettelse-av-helsepersonell/helsemyndighetenes-ansvar/godkjenning-av-helsepersonell-med-utdanning-fra-utlandet Helsedirektoratet. (2015b). Om HPR og oppdatere fødselsnummer og manglende oppføringer i HPR (sist faglig oppdatert 22. april 2026). https://www.helsedirektoratet.no/statistikk-registre-og-rapporter/helsedata-og-helseregistre/helsepersonellregisteret-hpr Kirkeberg, M. I. (2026, 28. august). Laveste arbeidsinnvandring på 20 år. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn/artikler/laveste-arbeidsinnvandring-pa-20-ar Meld. St. 11 (2025–2026). (2026). Helsepersonellplan 2040. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20252026/id3164917/ NOU 2023: 4. (2023). Tid for handling: Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/ Pawlak, M. og Seeberg, M. L. (2024) Polish nurses in Norway: Migration for “normal” work-life balance. International Migration. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1111/imig.13282 Skatteetaten. (2021, 30. november). Yrkeskode. https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/arbeidsforholdet/opplysninger-om-arbeidsforholdet/yrkeskode/
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.