I løpet av 2025 var 33 prosent i arbeid av alle under 25 år – det vil si at de hadde Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. i minst én av månedene i 2025. Det tilsvarer 518 800 personer. Disse hadde til sammen 903 500 jobber.
Det er store forskjeller mellom aldersgruppene i hvor mange som jobber:
- 18–24 år: 88 prosent
- 15–17 år: 43 prosent
- Under 15 år: 1,4 prosent
Andelen unge i jobb økte noe etter pandemien og har siden holdt seg stabilt på rundt 33 prosent. Fra 2018 til 2025 har andelen under 25 år med jobb i løpet av året steget fra 30 til 33 prosent.
Det er de yngste i arbeidsmarkedet som har hatt den største økningen. For 15–17-åringer er økningen fra 36 prosent i 2018 til 43 prosent i 2025.
Forskjellen mellom kvinner og menn er liten, men blant 15–17-åringer er det en høyere andel unge kvinner med jobb i løpet av året enn menn.
De yngste jobber minst
Alder har stor betydning for arbeidstilknytningen. Mange unge kombinerer jobb med skole eller studier og har dermed begrenset tid til å jobbe. I tillegg setter lovverket grenser for hva slags jobber og hvor mye de kan jobbe, særlig for dem under 18 år.
Samtidig er «unge» en sammensatt gruppe, fra barn med småjobber til unge voksne på vei inn i arbeidslivet.
Alder, utdanning og bosted har også innvirkning på arbeidserfaringen. De fleste unge bor hjemme og har derfor mindre behov for å tjene egne penger. Noen har ingen jobb, andre har sommerjobb eller en liten deltidsjobb, mens noen jobber mer. Det kan også være lærlinger, eller videregåendeelever som bor borte og kan ha behov for lønn.
Tallene i denne artikkelen omfatter alle unge under 25 år og viser en klar utvikling med alder: fra korte og sesongbaserte jobber for de yngste til mer stabile arbeidsforhold blant unge voksne.
Noen har flere jobber i løpet av året
Unges jobber er ofte kortvarige og sesongpreget. Vi kan beskrive unges tilknytning til arbeid ved å se på hvor mange jobber de har, hvor lenge de jobber og når på året de jobber.
Hvor mange jobber har de unge?
Mange unge er innom flere jobber i løpet av året. Når vi ser videre på de som var i jobb i løpet av 2025 hadde litt over halvparten én jobb i løpet av året, 40 prosent hadde to eller tre jobber og 6 prosent hadde fire eller flere jobber.
Vi ser at andelen med kun én jobb går ned, når alder går opp:
- Under 15 år: 90 prosent av lønnstakerne har kun én jobb
- 15–17 år: 70 prosent har kun én jobb
- 18–24 år: 50 prosent har kun én jobb
Det er vanligere for unge kvinner å ha flere jobber enn for unge menn. Blant de under 25 år har omtrent 50 prosent kvinner og 60 prosent menn kun én jobb.
At unge har flere jobber skyldes ofte at de har korte og midlertidige jobber. Dette kommer frem når vi ser på hvor stor del av året unge faktisk er i arbeid.
Hvor stor del av året jobber de unge?
Det er vanligere for yngre Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken. å jobbe kun deler av året. Over en tredel av barn under 15 år som jobbet i løpet av 2025, hadde jobb kun én måned.
Andelen som jobber mer enn halve året øker med alderen:
- Under 15 år: 80 prosent jobber et halvt år eller kortere
- 15–17 år: 60 prosent jobber et halvt år eller kortere
- 18–24 år: 25 prosent jobber et halvt år eller kortere
Det samme mønsteret er også gjeldende når vi ser på hvem som jobber hele året. Blant de yngste er det bare et fåtall som hadde jobb alle årets måneder. I aldersgruppen 15–17 år gjelder dette omtrent 20 prosent, mens andelen blant 18–24‑åringer er nær halvparten.
Utviklingen over tid viser også at flere unge jobber lengre gjennom året enn tidligere, særlig blant dem under 18 år.
Når på året jobber de unge?
Unges arbeid følger også et tydelig sesongmønster. Blant de som hadde jobb i løpet av 2025, var flest i jobb om sommeren. Det er også en økning mot slutten av året, særlig desember.
Sesongmønsteret er sterkest blant de yngste. For dem er arbeid i stor grad knyttet til ferier, når de har mer tid og i større grad lov til å jobbe mer.
Blant 18–24‑åringer er arbeidsdeltakelsen jevnere gjennom året og ligner mer på det vi ser blant lønnstakere generelt, selv om også denne gruppen har en økning om sommeren.
At flere unge jobber i sommermånedene og frem mot jul, henger også sammen med etterspørselen etter arbeidskraft – særlig i varehandel der mange unge jobber.
Sesongmønsteret har ikke endret seg over tid. Likevel jobber en større andel unge om sommeren nå sammenliknet med tidligere, og har økt spesielt for de yngste. Andelen lønnstakere under 15 år som jobbet i juli har økt litt hvert år fra 30 prosent i 2018 til 42 prosent i 2025. Samtidig har nivået på sommerjobber vært stabilt de siste fire årene, for 15–24-åringene, men høyere enn i 2018.
Samlet viser dette et klart mønster: jo yngre man er, desto mer kortvarig og sesongpreget er arbeidstilknytningen. Med økende alder blir tilknytningen mer stabil, med færre avbrudd og mer sammenhengende arbeid gjennom året.
Arbeidstiden øker med alder
Selv om mange unge er i jobb, er arbeidstiden ofte kort og varierer gjennom året. Dette henger sammen med skolegang og begrensninger i arbeidstid for de yngste (arbeidstilsynet.no).
Arbeidstiden øker tydelig med alder. De yngste jobber få timer når de først er i jobb, men arbeidstiden er langt lengre blant 15–24-åringer. I snitt jobber de unge
- Under 15 år: 7,3 timer per uke
- 15–17 år: 9,2 timer per uke
- 18–24 år: 23,3 timer per uke
Sesongvariasjonene vises også når det kommer til arbeidstid. For de yngste aldersgruppene øker arbeidstiden markant i sommermånedene – hvor også en høyere andel er i jobb, mens den er kortere i perioder med ordinær skolegang.
For den eldste gruppen, 18–24-åringer, er arbeidstiden jevnere gjennom året. Dette peker mot en gradvis overgang til mer stabil tilknytning til arbeidsmarkedet. I den eldste gruppen er det mer spredning i arbeidstid. Omtrent 35 prosent jobber fulltid, dette kan eksempelvis være lærlinger, vernepliktige og de som er ferdige med utdannelsen, og disse er med på å dra gjennomsnittlig arbeidstid i denne gruppen opp.
Selv om andelen unge i jobb har holdt seg nokså stabil over tid, så jobber de i snitt mindre enn tidligere år. Personenes samlede avtalte arbeidstid har de siste årene gått ned i alle aldersgruppene, med størst nedgang i de to yngste aldersgruppene. Dette ble også omtalt i en artikkel om unge som kombinerer arbeid og utdanning, hvor det ble vist at gjennomsnittlig avtalt arbeidstid gikk ned for 15–19 og 20–24-åringer fra 2020–2024.
Det er vanligst å jobbe i butikk
De unge jobber ofte mer konsentrert i noen deler av arbeidsmarkedet enn eldre.
Omtrent 23 prosent av lønnstakere under 25 år arbeider i salgsyrker, hvor butikkmedarbeider er det vanligste yrket. Pleie- og omsorgsarbeidere er den nest største yrkesgruppen med 17 prosent, og skyldes i stor grad at disse yrkene er store blant 18–24-åringer. De fem vanligste yrkene for 18–24-åringer er:
- Butikkmedarbeidere (18 prosent)
- Andre pleiemedarbeidere (8 prosent)
- Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. (6 prosent)
- Menige (4 prosent)
- Servitører (3 prosent)
Noen yrker er vanlige blant de yngste, men mindre utbredt blant 18–24-åringer. Dette gjelder blant annet kjøkkenassistenter, renholdere, trenere og idrettsdommere. Nesten halvparten av alle 15–17-åringer i arbeid har disse yrkene:
- Butikkmedarbeidere (26 prosent)
- Kjøkkenassistenter (5 prosent)
- Gatekjøkken- og kafémedarbeidere (5 prosent)
- Renholdere i bedrifter (5 prosent)
- Trenere og idrettsdommere (5 prosent)
De fem vanligste yrkene for de under 15 år:
- Butikkmedarbeidere (omtrent 14 prosent)
- Trenere og idrettsdommere (9 prosent)
- Renholdere i bedrifter (8 prosent)
- Plante- og husdyrprodusenter (5 prosent)
- Barnehage- og skolefritidsassistenter (5 prosent)
Arbeidsmiljøloven påvirker hvilke jobber unge kan ha. Personer under 18 år kan ikke ha arbeid som kan være skadelig for helse, sikkerhet eller skolegang, og barn under 15 år har enda mer begrensede muligheter til hva de kan jobbe med (lovdata.no).
Størst andel under 18 år med jobb i Finnmark
Tallene etter region baserer seg på bostedsfylke og viser hvor stor andel av unge som er i jobb i forhold til befolkningen i samme aldersgruppe i fylket.
For aldersgruppen 18–24 år er andelen i jobb relativt jevn mellom fylkene, rundt 81 til 87 prosent i 2025. Tilsvarende for barn under 15 år, der andelen varierer fra 1 til 3 prosent. For aldersgruppen 15–17 år er variasjonen større, fra 32 prosent i Østfold til 60 prosent i Finnmark.
En begrensning ved bruk av bostedsfylke er at noen unge kan være registrert bosatt i et fylke, men faktisk bo og jobbe i et annet. Dette gjelder særlig studenter som står oppført med adresse i hjemfylket, selv om de jobber i fylket de studerer i. Det kan også gjelde elever i videregående opplæring eller lærlinger som bor et annet sted midlertidig, uten å melde flytting. I tillegg vil mange vernepliktige ha bostedsadresse et annet sted enn de avtjener førstegangstjenesten.
Datagrunnlaget tar utgangspunkt i alle månedsfiler fra a-ordningen for et år. Tallene omfatter alle bosatte og ikke-bosatte lønnstakere under 25 år. Dette inkluderer lærlinger og personer i førstegangstjenesten/vernepliktige. Sistnevnte får menig som yrke. En person regnes som å ha vært i jobb dersom personen har hatt en jobb i minst én av månedene i løpet av året. Det betyr at personen utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken den aktuelle måneden. Alder er beregnet per 31.12 i statistikkåret. Dette innebærer eksempelvis at en som er 14 år i juli, men som fyller 15 år i løpet av året, regnes som 15 år i artikkelen. Det vil si at personen kan ha vært 14 år når vi henter informasjon om arbeidstid og andre kjennetegn ved jobben, men inngår i aldersgruppen 15–17 år i artikkelen. Figur 1 og 5 viser andeler av befolkningen i de ulike aldersgruppene (og fylker for figur 5). Figur 2 og 3 viser andeler av alle som har hatt en jobb i løpet av året (etter aldersgrupper). Det vil si at nevneren er alle lønnstakere i de enkelte aldersgruppene som har hatt jobb en eller flere måneder i løpet av året. Avtalt arbeidstid beregnes ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke. For arbeidstid benyttes personenes samlede avtalte arbeidstid, altså sum avtalt arbeidstid per uke i alle arbeidsforhold personen måtte ha. For tallene fordelt etter yrke og fylke benyttes sist rapporterte hovedjobb for personene. Der hvor en person har flere jobber på referansetidspunktet, brukes opplysninger om arbeidstid, lønn med mer, til å bestemme et hovedarbeidsforhold. Med sist rapporterte hovedjobb menes hovedjobben i siste måneden personen er i jobb i løpet av året.
Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
