Jobbrelaterte helseplager mer utbredt i kvinnedominerte yrker

I Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2025 oppgir seks av ti sysselsatte at de er litt, ganske eller svært plaget av en eller flere helseplager som helt eller delvis skyldes jobb. 26 prosent er litt plaget, 20,5 prosent er ganske plaget, mens 15 prosent er svært plaget.

– Mange sliter særlig med smerter i nakke, skuldre eller rygg. Én av tre sier de er litt, ganske eller svært plaget av dette på grunn av jobb, sier Kristina Strand Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Andre muskel- og skjelettsmerter er også relativt utbredt. Én av fem sysselsatte er litt, ganske eller svært plaget av smerter i hofter, ben, knær eller føtter, smerter i armer, håndledd eller hender. Like mange er plaget av hodeverk eller migrene.

Én av fem har søvnproblemer på grunn av jobb

Psykiske plager på grunn av jobben forekommer også. 22 prosent opplever nervøsitet, angst eller rastløshet mens 19 prosent har søvnproblemer. Noe færre er plaget av nedtrykthet eller depresjon på grunn av jobb, 16 prosent.

Det er noe flere med psykiske plager i 2025 enn i 2022, da undersøkelsen ble gjennomført sist. Andelen som er plaget av nervøsitet, angst eller rastløshet på grunn av jobb har økt med 4 prosentpoeng, mens andelen som oppgir at jobben fører til søvnproblemer eller nedtrykthet/depresjon har økt med 2 prosentpoeng.

Flere av de mest utsatte yrkene er kvinnedominerte

Typiske kvinnedominerte yrker topper listen over hvilke jobber som gir flest helseplager. Flere av disse yrkene kjennetegnes også av at de krever lav utdanning.

I åtte yrkesgrupper er mer enn én av fem svært plaget av ett eller flere helseproblemer som helt eller delvis skyldes jobb:

• kokker/kjøkkenassistenter
• renholdere
• buss/drosjesjåfører
• rørleggere
• barnehage-/skoleassistenter
• helsefagarbeidere
• frisør/kosmetologer
• barnehagelærere

– Blant de mest utsatte finner vi både kvinne- og mannsdominerte yrker, men samlet jobber 22 prosent av kvinner i disse yrkene, mot ni prosent av menn. Samtidig finner vi flere menn i de åtte minst utsatte yrkene – 25 prosent av menn, mot 15 prosent av kvinner, forteller Støren.

Statistikk over sysselsatte etter kjønn og yrke viser antall kvinner og menn i de mest utsatte yrkesgruppene.

Kvinner er mer plaget og har oftere jobbrelatert sykefravær

Kvinner er mer plaget enn menn av jobbrelaterte helseproblemer. 18 prosent av mennene vi har spurt sier de er ganske plaget av et helseproblem som skyldes jobb, mot 23 prosent blant kvinner. Andelen som er svært plaget er 12 prosent blant menn og 18 prosent blant kvinner.

– At kvinner oppgir å være mer plaget kan ses i sammenheng med større grad av sykemelding blant kvinner sammenlignet med menn, sier Støren.

Jobbrelatert sykefravær på over 14 dager blir rapportert av ni prosent av kvinnene og seks prosent av mennene i Levekårundersøkelsen om arbeidsmiljø. Tidligere analyser av sykefravær generelt (ikke bare jobbrelatert) viser også at fraværet er størst i kvinnedominerte yrker hvor man er i kontakt med mange mennesker, har mindre mulighet for hjemmekontor og som er fysisk krevende. 

Kvinner mer utsatt for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsmerter, psykiske plager og hodeverk

Sammenlignet med menn er kvinner mer utsatte for yrkesrelaterte smerter i nakke, skuldre eller øvre del av rygg. 41 prosent av kvinnene oppgir at de har slike plager mot 30 prosent av mennene.

– Kvinnene har også mer vondt i hodet. 25 prosent oppgir at de har hodeverk eller migrene på grunn av jobben, mot 15 prosent av mennene, sier Støren.

I tillegg er flere kvinner enn menn plaget av smerter i nedre del av ryggen, smerter i hofter, ben, knær eller føtter, plaget av nervøsitet, angst eller rastløshet, nedtrykthet og depresjon, og eksem eller utslett. Men her er forskjellene mindre.

– Bare én helseplage er tydelig mer vanlig blant menn enn blant kvinner. Nedsatt hørsel eller øresus, forteller Støren.

Kvinner mer utsatte for flere typer arbeidsmiljøbelastninger

At kvinner i større grad har yrkesrelaterte helseproblemer kan henge sammen med at de også er mer utsatt for flere typer arbeidsmiljøbelastninger enn menn. Dette henger sammen med at kvinner og menn har ulike yrker, og også ulike arbeidsoppgaver, og at kvinnedominerte yrker som for eksempel innen helse- og sosialtjenester er svært utsatte for belastninger.

– Kvinner er mer utsatte for ergonomiske belastninger som å løfte i ubehagelige stillinger. De er også mer utsatt for hudirriterende stoffer eller biologisk materiale, og for psykiske belastninger i jobber som involverer sårbare grupper, som pasienter og pårørende, sier Støren.

Tallene viser at kvinner jobber mer stående enn menn, og med flere gjentatte eller ensidige bevegelser. De arbeider også oftere med hodet bøyd fremover eller i fremoverbøyde stillinger uten støtte, og de må oftere løfte i ubehagelige stillinger.

– Dette kan være en del av forklaringen på at kvinner har flere jobbrelaterte plager i nakke, skuldre og øvre del av ryggen, sier Støren.

Menn løfter oftere tungt (mer enn 20 kilo), arbeider mer med hendene løftet, og blir i større grad svett eller andpusten på grunn av arbeidet.

Flere kvinnelige sysselsatte er også utsatt for fysiske og kjemiske arbeidsmiljøbelastninger enn mannlige sysselsatte. Mens 12 prosent av mennene er utsatt for tre eller flere fysiske eller kjemiske arbeidsmiljøbelastninger, gjelder det samme 14,5 prosent av kvinnene. Kjønnsforskjellen er spesielt stor for dårlig inneklima, hudirriterende stoffer, vann på huden, og biologisk materiale.

Menn er på sin side mer eksponert for støv, røyk gass eller damp, vibrasjoner, sterk kulde eller varme, og sterk støy.