Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2025 viser at 17 prosent av alle sysselsatte har blitt utsatt for enten vold, trusler, trakassering eller mobbing på jobb de siste 12 månedene.
– Dette tilsvarer én av seks sysselsatte eller omtrent 459 000 sysselsatte personer, sier Kristina Strand Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Hets eller trusler er mest vanlig. 9 prosent av sysselsatte har opplevd dette. Deretter følger
- vold: 5,7 prosent
- seksuell trakassering: 5,3 prosent
- plaging eller mobbing: 4,9 prosent.
Mest utsatte yrker
De mest utsatte yrkene er omsorgsyrker som Vernepleiere, rådgivere og miljøarbeidere innen sosiale fagfelt, Spesialsykepleiere, jordmødre og sykepleiere og helsefagarbeidere, helsesekretærer og andre helseyrker, og sikkerhetsyrker som Politibetjenter, ambulansepersonell, og brannkonstabler og Militære yrker, vektere, fengselsbetjenter, tollere og andre sikkerhetsarbeidere. Omkring fire av ti i disse yrkene har opplevd vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing siste år.
Resultatene er i tråd med tidligere analyser. De mest utsatte yrkene jobber ofte med til dels sårbare brukergrupper.
– Også Grunnskolelærere, spesiallærere/spesialpedagoger, andre lærere er blant de mest utsatte. 41 prosent av grunnskolelærere har opplevd vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing på jobb i løpet av det siste året, sier Støren.
Andelen som har blitt utsatt for vold, trusler, seksuell trakassering og mobbing er målt gjennom følgende spørsmål: - Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på jobb? I tillegg er det spurt om hyppighet av hendelser innenfor hver type, hvem som har utført hendelsene, og andre oppfølgingsspørsmål som for eksempel om truslene var så alvorlig at man ble redd, eller om man fikk fysiske skader eller psykiske plager som følge av vold.
- Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for hets eller trusler på jobb?
- Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på jobb?
- Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt plaget eller mobbet på jobb?
For denne artikkelen har vi inndelt sysselsatte etter en mer fininndelt yrkesinndeling sammenlignet med hva som ligger i statistikkbanken for Arbeidsmiljø. En mer fininndelt inndeling gir et mer nyansert bilde, men samtidig blir gruppene mindre, og tallene noe mer usikre. Yrkesinndelingen som er brukt her er den samme som brukes av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), inndelingen er dokumenter i STAMI’s Faktabok om arbeidsmiljø og helse (nva.sikt.no).
Grunnskolelærere særlig utsatte for vold
28 prosent av grunnskolelærere svarer at de har blitt utsatt for vold på jobb de siste 12 månedene. Det er høyest av alle yrkesgrupper. Utsatthet for vold har vært økende for undervisningsyrkene siden 2013. I Grunnskolelærere, barnehagelærere, lektorer i videregående skole og høyere utdanning, og andre læreresamlet har andelen som har vært utsatt for vold på jobb økt med seks prosentpoeng siden sist undersøkelsen ble gjennomført – i 2022. I 2022 hadde 12 prosent blitt utsatt for vold siste år, mot 18 prosent i 2025.
Andre undersøkelser viser også at mange lærere opplever voldelige hendelser på jobb og at de opplever at volden øker i hyppighet – men at dette kan ha en sammenheng med økt fokus på vold og trusler i skolen, og strengere krav til rapportering.
Andelen som har opplevd vold på jobb er også relativt høy for vernepleiere/sosialarbeidere (25 prosent), helsefagarbeidere (23 prosent) og sykepleiere (20 prosent). Grunnskolelærere og helsefagarbeidere har de største andelene som er utsatt for vold månedlig eller oftere. Dette gjelder 11 prosent.
De samme yrkene er også de mest utsatte for mer alvorlig vold som gir fysiske skader eller psykiske plager i etterkant. 6 prosent av pleiemedarbeidere, grunnskolelærere og helsefagarbeidere har siste år fått fysiske skader eller psykiske plager som følge av vold på jobb. Det samme gjelder 4 prosent av vernepleiere/sosialarbeidere og barnehage-/skoleassistenter.
Data i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har i 2025 blitt samlet inn ved hjelp av webskjema. I 2022 ble data samlet inn både med telefonintervju og med webskjema, mens det i 2019 og tidligere år kun ble benyttet telefonintervju. Analyser av data viser at det for flere indikatorer om arbeidsmiljø er vesentlige måleforskjeller mellom web- og telefonintervju. Som en tommelfingerregel rapporterer respondentene mer negativt om sitt arbeidsmiljø når de svarer på webskjema. Måleforskjeller varierer mellom indikatorer. Når vi oppgir 2022-tall i denne artikkelen har vi bare sett på svarene til web-respondentene i 2022, og holdt telefonrespondentene utenom, for å få sammenlignbare tall. Når det gjelder 2022- tall publisert i statistikkbanken omfatter disse både svar fra respondenter på web og på telefon. 2022-tallene som oppgis i denne artikkelen vil derfor avvike fra 2022-tall i statistikkbanken. Måleforskjellene mellom web og telefon er større for indikatorer om: • yrkesrelaterte helseplager • jobbtilfredshet og motivasjon • en del av indikatorene om jobbkrav, konflikt og støtte, • noen av indikatorene om fysisk/kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø. Det er ikke vesentlige måleforskjeller for indikatorene om: • vold, trusler og trakassering, • hjemmekontor og kontorarbeid. Forskjeller mellom tall i statistikkbanken for 2019 og 2022, samt mellom 2022 og 2025 må derfor tolkes med stor forsiktighet. Endringene i undersøkelsen er nærmere omtalt i dokumentasjonsnotatet for 2022-undersøkselsen og dokumentasjonsnotatet for 2025-undersøkelsen. Man kan lese mer om måleforskjeller og se alle statistikkbankindikatorene fra 2022 med en sammenligning av web- og telefonutvalget, i notatet om forskjeller i innsamlingsmetode (With, Lund og Gravem 2024).
Sikkerhetsarbeidere mest utsatte for hets og trusler
– Forekomsten av hets og trusler er klart høyest blant politi, brann- og ambulansearbeidere. I overkant av én av tre svarer at de har vært utsatt for hets eller trusler siste 12 måneder, sier Støren.
Andelen av politi, brann- og ambulansearbeidere som opplever hets eller trusler månedlig eller oftere er 10 prosent, og 5,5 prosent svarer at en eller flere av hendelsene var så alvorlig at de ble redde.
Også vakt/militærpersonell er relativt utsatte for hets og trusler. Blant disse rapporterer tre av ti at de har opplevd dette i løpet av siste år. Blant vernepleiere/sosialarbeidere, sykepleiere og grunnskolelærere gjelder det samme i overkant av én av fire.
Sykepleiere opplever mest seksuell trakassering
Sykepleiere, vakt/militærpersonell og helsefagarbeidere er yrkene hvor flest har opplevd seksuell trakassering. 20 prosent av sykepleiere har blitt utsatt for seksuell trakassering siste år, mens det samme gjelder 18 prosent blant vakt/militærpersonell og 16,5 prosent blant helsefagarbeidere. Også en relativt stor andel av politi, brann- og ambulansearbeidere har opplevd å bli trakassert, med en andel på 13 prosent.
De relativt høye andelene som har opplevd seksuell trakassering blant politi, brann- og ambulansearbeidere og vakt/militærpersonell, kan ha en sammenheng med at kvinner i denne typen mannsdominerte yrker er spesielt sårbare for seksuell trakassering sammenlignet med menn.
Slår vi sammen yrkesgruppene politi, brann- og ambulansearbeidere og vakt/militærpersonell og ser på kjønnsforskjeller i seksuell trakassering i den samlede gruppen av sikkerhetsarbeidere, har 32 prosent av kvinnene blitt utsatt for seksuell trakassering siste år mot 8 prosent blant mennene.
I noen av de mest utsatte yrkene har andelen som har opplevd seksuell trakassering økt siden 2022. Dette gjelder sikkerhetsyrker (politi, brann- og ambulansearbeidere og vakt/militærpersonell) og sykepleiere. Blant sykepleiere har det vært en økning på 4 prosentpoeng (fra 16 prosent i 2022), og blant sikkerhetsarbeidere samlet har andelen økt med 8 prosentpoeng (fra 7 prosent i 2022).
Når det kommer til gjentatte hendelser med seksuell trakassering er servitører, pleiemedarbeidere og helsefagarbeidere mest utsatte. 7 prosent av disse sier at de har opplevd seksuell trakassering månedlig eller oftere i løpet av det siste året. Det samme gjelder 4 prosent blant vakt/militærpersonell, vernepleiere/sosialarbeidere og sykepleiere.
Kvinner mer eksponert enn menn
– Siden kvinnedominerte yrkesgrupper er blant de med størst risiko for vold og trusler, er sysselsatte kvinner mer utsatte enn menn, sier Støren.
Tidligere analyser gjort av SSB viser at mye av kjønnsforskjellen i utsatthet for vold og trusler kan skyldes at risikoen for vold og trusler er større i kvinnedominerte yrker enn i mannsdominerte yrker. Analysen viser samtidig at seksuell trakassering representerer et unntak. Her er kvinner mer utsatt enn menn, uavhengig av yrke.
Andelen som har blitt utsatt for vold, seksuell trakassering, trusler eller mobbing på jobb er nesten dobbelt så stor blant kvinner som blant menn. Mens 12 prosent av sysselsatte menn har blitt utsatt for noe av dette siste år, gjelder det samme 23 prosent av sysselsatte kvinner.
– Kvinner er mer utsatt uansett hvilken type hendelse man ser på, men kjønnsforskjellen er størst for seksuell trakassering, forteller Støren.
Under 2 prosent av sysselsatte menn har blitt utsatt for seksuell trakassering på jobb siste 12 måneder, mens det samme gjelder 9 prosent blant sysselsatte kvinner.
– Blant kvinnene ser vi også en økning i andelen som har opplevd vold og seksuell trakassering siden 2022, mens vi ikke ser det samme for mennene, sier Støren.
8,5 prosent av kvinner rapporterte om vold på jobb i 2025 mot 7,1 prosent i 2022. 9,2 prosent rapporterte om seksuell trakassering i 2025 mot 7 prosent i 2022.
Større risiko for yngre sysselsatte
Ser vi på aldersforskjeller, er det de yngste arbeidstakerne i alder 18 til 24 år som er mest eksponert. Aldersforskjellen er spesielt stor for seksuell trakassering. Blant sysselsatte i alder 18-24 år har 14 prosent opplevd seksuell trakassering siste år, mot 6,5 prosent i aldersgruppen 25-44 år og 2 prosent i aldersgruppen 45-66 år.
– Unge kvinner er særlig utsatte for seksuell trakassering og vold. Blant sysselsatte kvinner i alderen 18 til 24 år har 24 prosent blitt utsatt for trakassering og 12 prosent blitt utsatt for vold på jobb siste år, forteller Støren.
Blant menn i samme alder er andelen som er utsatt for trakassering 2 prosent. Andelen som er utsatt for vold er 4 prosent.
Personer som ikke er ansatt på arbeidsplassen står bak de fleste tilfellene av vold, seksuell trakassering og hets/trusler
– Det er mest vanlig at det er noen som ikke er ansatt på arbeidsplassen som står bak vold, seksuell trakassering og hets eller trusler. Dette kan være for eksempel kunder, klienter, pasienter, elever eller andre. Felles for flere av yrkesgruppene som er mest utsatt, er at de jobber med til dels sårbare brukergrupper, forteller Støren.
Blant de som har opplevd vold, svarer 91 prosent at det er personer som ikke er ansatt på arbeidsplassen som står bak. Det samme svarer 75 prosent av dem som har opplevd seksuell trakassering og 77 prosent av dem som har opplevd hets og trusler.
Det er en del som svarer at det er kollegaer som står bak seksuell trakassering eller hets og trusler. Av de som har opplevd seksuell trakassering på jobb siste 12 måneder, har 28 prosent oppgitt at det er kollegaer som står bak, mens 6 prosent svarer at en leder står bak. Av de som har opplevd hets eller trusler på jobb siste 12 måneder, svarer 17 prosent at en kollega står bak, mens 13 prosent svarer at en leder står bak.
Mobbing er den minst vanlige av de hendelsene vi har undersøkt, og denne har også relativt lik forekomst på tvers av yrkesgrupper. Når det kommer til mobbing er det mest vanlig at en kollega eller leder står bak mobbingen. 63 prosent av de som rapporterer om mobbing svarer at det er en kollega som står bak, mens 35 prosent oppgir å bli mobbet av en leder.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er en intervjuundersøkelse som gjennomføres hvert tredje år blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 18-66 år. Undersøkelsen tar opp temaer som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager, sykefravær, krav og muligheter for selvbestemmelse på jobb. Data ble samlet inn ved hjelp av selvadministrert webskjema i perioden 13. oktober 2025 til 1. februar 2026. I alt 17 623 personer svarte på undersøkelsen, hvorav 16 430 sysselsatte.
