Lønn

Navn: Lønn
Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå

Hyppighet: Årlig, med november som referansemåned. Inkluderer kun jobber som er aktive i uken som inneholder den 16. i november, normalt 3. uke.

Aktualitet: Statistikken blir publisert i februar påfølgende år.

• EUs statistikkontor (Eurostat). Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006. Rapportering skjer innen 18 måneder etter utgangen av tellingsåret.
• Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
• International Labour Organization (ILO)

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett.

Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.

Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle jobber (arbeidsforhold), uavhengig av næringstilknytning og arbeidstid.

Lønnsstatistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen. A-ordningen ble opprettet i 2015 og er et felles rapporteringssystem for alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Den bygger på månedlig innrapportering av jobb-, lønns- og ytelsesopplysninger i form av en a-melding. SSB mottar data månedlig fra Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, Nav og SSB.

Statistikken ble etablert i 1997, og var da basert på utvalgsundersøkelser i privat sektor og registerinformasjon i offentlig sektor. Det er to brudd i tidsserien i lønnsstatistikken, i 2008 og 2015.

• 1997-2008: Lønnsstatistikken var basert på gammel Standard for næringsgruppering (SN2002), og tabellene som dekker denne perioden ligger som avsluttede serier i Statistikkbanken.
• 2008-2015: Fra og med 2009 ble det tatt i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007). Tallene for 2008 ble regnet om etter den nye standarden. For 2015 ble statistikken basert på informasjon fra a-ordningen, men for å få sammenlignbarhet mot 2014 ble tallene utarbeidet på grunnlag av et utvalg av foretak fra a-ordningen, med samme utvalgsmodell som ble benyttet i lønnsstatistikken frem til og med 2014. Denne tidsserien ligger som avsluttede serier i Statistikkbanken. Fram til og med 2014 ble data innhentet henholdsvis elektronisk fra et utvalg av bedrifter i privat sektor, og ved fulltelling fra registre i offentlig sektor. Fra og med 2015 ble utvalgsundersøkelsen i privat sektor og de offentlige registrene erstattet av a-ordningen.
• 2015-: Fra og med 2015 baseres statistikken på fulltelling fra a-ordningen, og nye tidsserier i statistikkbanken med 2015 som startår ble derfor opprettet. Det er også et brudd i tidsserien knyttet til at yrkesinformasjonen i den nye serien er basert på ny yrkesstandard i henhold til Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Arbeidsgivere innrapporterer de ansatte etter den tidligere yrkesstandarden STYRK-98, deretter foretar SSB en konvertering fra den tidligere til den nåværende standarden. Se mer informasjon om bruddet i tidsserien under «Produksjon».

Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), flere departementer, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitusjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og allmennheten. Statistikken benyttes i tillegg av andre statistikker internt i SSB, herunder arbeidskraftsregnskapet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Forskjell fra og sammenheng med Antall arbeidsforhold og lønn

Den årlige lønnsstatistikken er nært knyttet til tallene for lønn i den kvartalsvise statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn». Begge statistikkene bygger på data fra a-ordningen, og innrapporterte lønnsopplysninger gjennomgår samme kontroller og editeringer i de to statistikkene (Se «Datainnsamling, editering og beregninger»).

Lønnsbegrepet avtalt månedslønn er direkte sammenlignbart mellom den årlige og den kvartalsvise lønnsstatistikken, mens utviklingen i månedslønn ikke kan sammenlignes. Årsaken til dette er at uregelmessige tillegg og bonuser beregnes som et gjennomsnitt over året i den årlige lønnsstatistikken, mens snittet i den kvartalsvise lønnsstatistikken kun beregnes for gjeldende kvartal.

I begge statistikkene brukes også begrepet jobber (arbeidsforhold), men disse er ikke definert likt. Det er Antall arbeidsforhold og lønn som gir fullstendig tall på antall jobber. Hovedforskjellen mellom antall jobber med lønn i lønnsstatistikken og antall jobber i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn, er at sistnevnte også omfatter jobber hvor det er utbetalt andre lønnstyper enn det som inngår i lønnsstatistikken, samt noen grupper som ikke har mottatt lønn i statistikkmåneden. Sistnevnte gruppe omfatter bl.a. personer som mottar ytelser fra Nav som erstatter lønn (sykepenger, foreldrepenger og svangerskapspenger) samt ulønnede permisjoner og permitteringer med en forventet varighet på under 90 dager. I den årlige lønnsstatistikken er det kun aktive arbeidsforhold med lønn i tellingsmåneden som inngår. Statistikken avgrenser populasjonen med formål om å måle lønn, ikke antall jobber. Derfor omfatter lønnsstatistikken kun jobber hvor det er utbetalt lønn etter lønnsstatistikkens lønnsbegrep, dvs. har utbetalt fastlønn, timelønn, faste tillegg, uregelmessige tillegg, og/eller bonus. Antallene som oppgis i lønnsstatistikken er derfor ikke et mål på antall jobber i de ulike yrkesgruppene, næringene, sektorene, osv.

Forskjell fra og sammenheng med Registerbasert sysselsettingsstatistikk

Registerbasert sysselsettingsstatistikk, en av kildene til statistikk over antall sysselsatte, benytter også det samme datagrunnlaget fra a-ordningen. Denne statistikken omfatter i tillegg selvstendig næringsdrivende, men er avgrenset til bosatte personer i aldersintervallet 15-74 år.

Forskjell fra og sammenheng med Nasjonalregnskapet

Nasjonalregnskapet utarbeider tall over påløpt årslønn på basis av data fra a-ordningen. Dette begrepet er relativt nært knyttet til årslønn i lønnsstistikken, men har noen forskjeller. Nasjonalregnskapets årslønn tar hensyn til når utbetalinger av lønn skulle kommet til utbetaling (påløpt), altså når den er opptjent, mens lønnsstatistikken tar med lønnsutbetalinger når lønnen utbetales. Det er først og fremst etterbetalinger fra lønnsoppgjør som forsinkes slik at de utbetales året etter som bidrar til forskjellen (se årslønn under «Definisjoner av viktige begrep og variabler»). Nasjonalregnskapet inkluderer i motsetning til lønnsstatistikken også utenlandske arbeidstakere i utenriks sjøfart. Populasjonen i nasjonalregnskapet er alle lønnstakere i bedriftene som inngår i produksjonsavgrensningen for Norge, det vil si alle lønnstakere som bidrar til norsk verdiskaping.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader, endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Det foreligger årlige serier for månedslønn per november fra 2015, og månedslønn for lærlinger per november fra 2017. Månedslønn etter detaljert arbeidstid per november foreligger fra 2016. For påløpt årslønn finnes årlig serie fra 1970.

Avsluttede årlige serier fra 1991 og fremover.

Lønnsstatistikken i SSB bygger på de europeiske forordningene for måling av lønn, i tillegg til nasjonale behov knyttet til blant annet lønnsforhandlinger.

Rapporteringsenheten i lønnsstatistikken er foretak. Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter (underenheter) som grupperes etter sektor i henhold til Standard for institusjonell sektorgruppering, og næringstilknytning i henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007). Analyseenheten i statistikken er jobber (arbeidsforhold)per bedrift. En lønnstaker kan ha flere jobber (arbeidsforhold) i ulike bedrifter, men jobber (arbeidsforhold) innen samme bedrift aggregeres sammen til én jobb (ett arbeidsforhold). Antallet jobber (arbeidsforhold) vil dermed overstige antall lønnstakere i populasjonen.

Populasjonen i lønnsstatistikken er nært knyttet til hvem som faktisk mottar lønn i en gitt periode. Hva som regnes som lønn blir dermed en avgjørende faktor for populasjonsforståelsen. Lønnsbegrepet er begrenset til å omfatte kontante ytelser for avtalt arbeid. Statistikken omfatter ikke naturalytelser, forsikringer, trekkfrie utgiftsgodtgjørelser eller lignende. Videre avgrenses det kontante beløpet til å omfatte beløp utbetalt for den jobben/stillingen de tilhører. Av dette følger at heller ikke kontante ytelser som sluttvederlag, styrehonorar, honorarer for andre råd/utvalg eller fungeringstillegg inngår i lønnsbegrepet. Overtidsgodtgjørelse inngår i statistikken som egen lønnsvariabel, men inngår ikke i månedslønnen.

Det er ellers ingen begrensning knyttet til egenskaper ved lønnstakeren (arbeidstid, hovedstilling/bistilling, bosatt/ikke-bosatt, alder, yrke, midlertidighet eller lignende). Selvstendig næringsdrivende inngår ikke.

Avgrensingen av hvilke jobber (arbeidsforhold) som inngår i statistikken er som følger:

1. Arbeidsforhold til personer som er ansatt i referanseuken i november, som er tellingsmåneden, inkluderes (regnes som sysselsatt).
2. Lønnstakeren må ha fått utbetalt fastlønn, timelønn, faste tillegg, uregelmessige tillegg, og/eller bonus i arbeidsforholdet i løpet av tellingsmåneden.

Referanseuken er uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i tellingsmåneden.

Praktiske utfordringer ved populasjonsavgrensningen er i stor grad knyttet til å avgjøre hva slags lønnsutbetaling lønnstakeren har mottatt for arbeidsforholdet i tellingsmåneden, samt å vurdere lønnen opp mot informasjon om ansettelsesforholdet, altså om lønnstakeren gjennom arbeidsforholdet er ansatt, har utført arbeid og fått utbetalt lønn for dette i tellingsmåneden.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-ordningen (skatteetaten.no). A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, Nav og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk.

Alle arbeidsgivere som har ansatte må månedlig levere a-melding med informasjon om arbeidsforhold, lønn, skatt og avgifter. Datagrunnlaget omfatter dermed alle jobber, og følgelig lønnstakere, i alle foretak med bedrift i Norge.

I tillegg til data fra a-ordningen innhentes andre registre som kobles med dataene fra a-ordningen. Dataene brukes blant annet til å koble flere detaljer til dataene fra a-ordningen, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste jobb, klassifisering som sysselsatt og for å kvalitetssikre dataene. De viktigste kildene er:

• SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF) gir opplysninger om bedriftene der de sysselsatte arbeider, bl.a. næring, sektorkode, organisasjonsform og kommune
• SSBs statistiske kopi av Folkeregisteret (FREG) gir informasjon om personrelaterte kjennemerker som alder, kjønn, landbakgrunn og innvandrerkategori
• Matrikkelen inneholder bl.a. opplysninger om adresser for bosatte, som grunnkrets, kommune, osv.
• Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB) gir bl.a. informasjon om høyeste fullførte utdanning og dato for fullført utdanning
• Navs saksbehandlingssystem innenfor Arbeids- og aktivitetsområdet (Arena) er Navs register over arbeidssøkere registrert av saksbehandler ved Nav eller ved selvbetjening på nettsidene til Nav. Denne gruppen er inndelt i ordinære arbeidssøkere, som blant annet omfatter helt ledige, ordinære tiltaksdeltakere og delvis sysselsatte, samt yrkeshemmede
• Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR) inneholder alle oppdrag og underoppdrag gitt til et selskap som er hjemmehørende i utlandet, eller til personer som er bosatt i utlandet, gitt at verdien overstiger 20 000 kroner. Gir informasjon om bl.a. start-, og stoppdato for arbeidsforholdet og arbeidsstedskommune
• Vernepliktregisteret administreres av Forsvarets personell og vernepliktssenter (FPVS) og gir informasjon om alle vernepliktige i Forsvaret, inkludert datoer for inntak og dimisjon

Fram til og med 2014 ble data innhentet elektronisk fra et utvalg av bedrifter i privat sektor, og fra registre i offentlig sektor. Det ble innhentet informasjon om blant annet avtalt lønn, bonus, uregelmessige tillegg og arbeidstid til den enkelte ansatte i bedriften.

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre. SSB mottar data fra a-ordningen månedlig fra Skatteetaten som samler inn og sammenstiller opplysningene fra a-meldingen. Fristen for å levere a-melding til Skatteetaten er satt til den 5. i den påfølgende måneden. Hvis den 5. faller på en helg eller helligdag er fristen første virkedag etter den 5. For å ta hensyn til erstatningsmeldinger og forsinkede meldinger, overføres data til SSB den 10. hver måned (data ble overført den 15. til og med januar 2018), og SSB mottar alle nye meldinger siden forrige forsendelse.

Se «Datakilder og utvalg» for informasjon om andre sentrale kilder.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

• Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten
• SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten

Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten, kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i innleverte opplysninger. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (omtrent ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra Skatteetaten inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket, dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine nettsider: A-meldingen (Skatteetaten.no).

Kontroller i SSBs produksjonssystem

I forbindelse med produksjonen av statistikkgrunnlaget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

1. Automatiske kontroller og tiltak
2. Rapporter (overvåking)
3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette blir det gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot jobber (arbeidsforhold).

I produksjonsopplegget blir mange registrerte jobber (arbeidsforhold) fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på jobben (arbeidsforholdet) i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden og derfor ikke har fått lønn, der det feilaktig ikke er meldt sluttdato på opphørte jobber (arbeidsforhold), og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv jobb (aktivt arbeidsforhold). For eksempel personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden.

Kontroll og editering i lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert, både med hensyn til selve kontrollen og korrigeringen som følger. Ved mottak av data fra a-ordningen foretas det kontroll av en rekke sentrale variabler. Videre skjer det kontroll av lønnsdataene, både på mikro- og makronivå.

A-meldingen er basert på et kontantprinsipp, det vil si at kroner (lønn) innrapporteres i den måneden de utbetales til de ansatte. Dette betyr at utbetalt lønn i enkelte tilfeller vil avvike fra avtalt månedslønn for en ansatt. Eksempelvis kan dette skje ved etterbetaling av lønnsoppgjør. I slike tilfeller vil SSB beregne den avtalte månedslønnen ved å sammenholde informasjon fra flere måneder.

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra et tilsvarende (sammenlignbart) arbeidsforhold/en tilsvarende jobb.

Fra og med publiseringen av lønnsstatistikk for 2020 ble det tatt i bruk en ny metode for beregning av arbeidstid. Dette ble gjort på alle årganger av statistikken fra og med 2016. Metoden innebærer først og fremst at vi justerer avtalt arbeidstid for jobber der vi mangler eller har mangelfull informasjon om den avtalte arbeidstiden som er innrapportert av arbeidsgivere gjennom a-ordningen. En mer detaljert beskrivelse av metoden finnes i artikkelen lenket til over.

Mer utfyllende informasjon om datainnsamling og editeringer finnes i SSBs dokumentasjon av produksjonsprosessen for data til arbeidsmarkeds- og lønnsstatistik (github.io).

Beregninger

Da statistikken er basert på registerdata, består beregningene av antallsmålene (jobber med lønn og heltidsekvivalenter/arbeidsforhold) av å telle opp antallet innenfor bestemte grupper.

Nivåtallene for lønn er gitt som gjennomsnitt, median, kvartilgrenser og andre mål for fordeling. Avtalt månedslønn, månedslønn, uregelmessige tillegg, bonus og alder er gjennomsnitt per heltidsekvivalent, mens overtidsgodtgjørelse og avtalt arbeidstid er per jobb. Det er kun jobber med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet i lønnsstatistikken på tellingstidspunktet som inngår i beregningene av gjennomsnittslønn.

Ikke relevant.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om jobber, personer, bedrifter eller foretak.

For å sikre dette benyttes metoden undertrykking i denne statistikken. Dersom det er færre enn 100 arbeidsforhold som ikke har imputert lønn undertrykkes alle verdier for denne gruppen. Det sikrer både personvern, kvalitet og bidrar til å redusere kostnadene ved produksjonen av lønnsstatistikken ved at vi unngår at enkelte ekstreme lønninger, høye eller lave, påvirker resultatene unødig.

I tillegg undertrykkes tall der det er dominerende foretak som står for en høy andel av jobbene (arbeidsforholdene) eller summen av månedslønnene.

Mer informasjon finner du i avsnittet «Konfidensialitet» på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Referanseperioden ble endret fra september til november ved publiseringen av tall for 2020, og dette ble samtidig også endret for årene tilbake til 2016. Tallene for 2015 er likevel fortsatt per september og i tillegg etter gammel metode for beregning av arbeidstid, og dermed ikke direkte sammenlignbar med tallene fra og med 2016 (se informasjon om ny metode for behandling av arbeidstid lenger ned, og under «Datainnsamling, editeringer og beregninger»).

Det foreligger derimot en annen tidsserie med sammenlignbare tall til september 2015, se tabeller under «Avslutta tidsserier» i statistikkbanken. For mer informasjon om sammenliknbarhet bakover i tid, se «Formål og historie».

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med tallene for lønn i den kvartalsvise statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» (se «Sammenheng med annen statistikk»).

Ny metode for behandling av arbeidstid

Fra og med publiseringen av tall for 2020 ble en ny metode for beregning av arbeidstid tatt i bruk i statistikken. Endringen ble tilbakeført til og med 2016. Endringen påvirker fordelingen av jobber (arbeidsforhold) etter arbeidstid, men også beregningen av lønn for de som får ny arbeidstid.

Kommune- og regionreform

Fra og med 2020 påvirkes statistikken av kommune- og regionreformen som ble gjennomført 1. januar 2020.

Sektor

Siden statistikken omfatter alle jobber med utbetalt lønn dekker den i utgangspunktet alle sektorer og næringer. Opplysninger om sektor i lønnsstatistikken baserer seg på Standard for institusjonell sektorgruppering og hentes fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). I de delene av statistikken der man deler etter sektor, er i hovedsak tre sektorinndelinger som benyttes i statistikken; Statsforvaltningen, Kommunal forvaltning, Privat sektor og offentlig eide foretak. Hvor Offentlig eide foretak omfatter offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. For nærmere beskrivelse av sektorinndeling, se Sektor under Definisjoner.

Næringer

Lønnsstatistikken er fordelt etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, men det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler ved at opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil gjennom behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte er SSBs vurdering av hvilke jobber (arbeidsforhold) som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere jobber (arbeidsforhold) i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken. Lønnsstatistikken omfatter alle jobber (arbeidsforhold) som er aktive i referanseuken, og som i tellingsmåneden (november) får utbetalt beløp på en eller flere av lønnsartene som inngår i statistikkens lønnsbegrep. Lønnsbegrepet omfatter fastlønn, timelønn, faste tillegg, bonus og uregelmessige tillegg.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015).

Registerfeil kan oppstå ved at eventuelle feil eller mangler i register som påkobles statistikkgrunnlaget har feil eller mangler i identifisering, klassifisering eller koding. For eksempel vil kobling mot Bedrifts- og Foretaksregisteret (BoF), som har opplysninger om blant annet næring og sektor, kunne føre til at bedrifter blir plassert feil. Feil eller skjevheter i registrering i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) vil også føre til feil i statistikken.

Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall jobber (arbeidsforhold) og lønn enn på et mer aggregert nivå. For noen kommuner vil det være til dels store endringer i jobber (arbeidsforhold) fra et år til det neste. Det er derfor flere forhold som påvirker tolkningen av endringstallene på detaljert nivå:

• Retting av innrapporterte feil vil kunne gi en endring i antall jobber og lønn som ikke er reell.
• Feil fordeling av jobber (arbeidsforhold) på bedrifter som har ulik kommuneadresse (arbeidssted) eller næring, kan føre til at man blir plassert i feil kommune og/eller feil næring.

Selv når rapporteringen er riktig, kan sammenslåinger og oppdelinger gi store endringer på detaljert nivå.

Frafallsfeil

Alle som har ansatte, eller utbetaler lønn, pensjon eller andre ytelser, skal levere a-melding. Beløpsgrensen er 1 000 kroner per år. Det vil si at hvis lønnsutbetalingene er over 1 000 kroner til en person per år, skal du gi opplysninger om både arbeidsforholdet og lønnsutbetalingene i a-meldingen. A-meldingen skal leveres fra og med den måneden beløpsgrensen er overskredet og så lenge det foregår utbetalinger.

Manglende rapportering til a-meldingen vil kunne gi enhetsfrafall i lønnsstatistikken. Partielt frafall i flere av de postene som samles inn og brukes i lønnsstatistikken kan ofte beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som innrapporteres, eventuelt imputeres fra tidligere perioder.

Observasjoner kan også forkastes på grunnlag av manglende opplysninger og/eller feil verdier på variabler. Ved åpenbar feilrapportering vil arbeidstiden og/eller lønnen kunne imputeres ved hjelp av statistiske metoder.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon. I lønnsstatistikken blir det gitt foreløpige tall for årslønn ved publisering i februar. Endelige tall blir frigitt i første halvdel av mars. I tabeller som omfatter utdanning kommer det foreløpig statistikk med kun aggregert statistikk på utdanningsnivå. Endelig lønnsstatistikk etter utdanning frigis i juni, så snart oppdatert utdanningsinformasjon foreligger (se også beskrivelse under «Definisjoner av viktige begrep og variabler»).

Dataene undersøkes for å avdekke vesentlige feil og mangler som påvirker endelig frigiving av statistikken. Kvalitetsvurderingen omfatter også å vurdere omfang og konsentrasjon av imputeringer av arbeidstid og lønn.

Kapittel 21 Håndtering av lønn og avtalt arbeidstid, i dokumentasjonen av produksjonsprosessen for datagrunnlaget til arbeidsmarks- og lønnsstatistikken gjennomgår ulike interne kvalitetskontroller og -vurderinger som blir gjort på lønnsstatistikken. Under følger lenker til de mest relevante underkapitlene i kapittel 21.

21.2 Korreksjoner av arbeidstidsopplysninger i a-meldingen

21.3 Metode for forbedring av avtalt arbeidstid for jobber med positiv fast- eller timelønn

21.4 Arbeidstidsjustering for arbeidsforhold uten fast- eller timelønn

21.6 Imputering av avtalt stillingsprosent med nærmeste nabo metode

21.7 Nedjustering hvis samlet avtalt arbeidstid er for høy (over 160 prosent)

21.8 Kvalitet avtalt arbeidstid

21.12 Ekstremkontroll

21.13 Imputering av lønn

21.14 Manuelle kontroller og korrigeringer av lønn