258813
258813
Stabil sykefraværsprosent
statistikk
2016-12-15T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosentArbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Helse, Arbeid og lønn
true

Sykefravær3. kvartal 2016

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Stabil sykefraværsprosent

Statistisk sentralbyrå gjenopptar publiseringen av det mest brukte måltallet for sykefraværet, nemlig sykefraværsprosenten. Det sesong- og influensajusterte sykefraværet var på 6,3 prosent i 3. kvartal 2016, uendret fra kvartalet før. Sykefraværsprosenten har ligget på dette nivået de siste tre årene.

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og kjønn. Sesong- og influensajustert1
3. kvartal 2016Prosentvis endring fra kvartalet før
1Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med to desimaler. I andre tabeller oppgis tallene med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.
Begge kjønn
Egenmeldt og legemeldt6,280,4
Egenmeldt0,973,1
Legemeldt5,31-0,1
Menn
Egenmeldt og legemeldt4,840,7
Egenmeldt0,843,0
Legemeldt4,010,3
Kvinner
Egenmeldt og legemeldt7,970,2
Egenmeldt1,123,2
Legemeldt6,84-0,3

Det egenmeldte sykefraværet økte med 3,1 prosent fra 2. til 3. kvartal 2016, mens det legemeldte fraværet gikk ned med 0,1 prosent. Det var dermed kun mindre endringer i det samlede egen- og legemeldte sykefraværet fra 2. til 3. kvartal 2016, og sykefraværsprosenten forble på 6,3.

Sykefraværet ned 13,6 prosent siden IA-avtalen ble inngått

Overgangen til nytt datagrunnlag fra 1. kvartal 2015 har hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten på aggregert nivå. Denne effekten er omtalt lenger ned i artikkelen. Sammenlignet med sykefraværet i 2. kvartal 2001, da den første IA-avtalen ble inngått, har det vært en nedgang i det sesong- og influensajusterte sykefraværet på 13,6 prosent. Dette tallet er justert for den ovennevnte effekten av overgangen til A-ordningen. Målsettingen i IA-avtalen var en nedgang på 20 prosent.

Stabilt sykefravær siste år, også uten sesongjustering

De videre kommentarene i artikkelen baserer seg på tall som ikke er sesong- og influensajusterte. Vi ser da på endringer siste år, det vil si fra 3. kvartal 2015 til 3. kvartal 2016. Statistikken viser en økning på 0,3 prosent i samlet egen- og legemeldt sykefravær i denne perioden.

Variasjoner innen næringsgruppene

Selv om det egen- og legemeldte sykefraværet stort sett holder seg stabilt, er det visse variasjoner innen de større næringsgruppene. Blant disse hadde finansierings- og forsikringsvirksomhet den største økningen fra 3. kvartal 2015 til samme kvartal i år, med 9,0 prosent. Det var også økning i bygge- og anleggsvirksomhet og i undervisning, på henholdsvis 5,8 og 4,6 prosent. Forretningsmessig tjenesteyting hadde størst nedgang fra 3. kvartal 2015 til 3. kvartal 2016, med 8,8 prosent. Også transport og lagring hadde nedgang i sykefraværet, der med 5,1 prosent.

Markant økning i Rogaland

Fordelt etter arbeidssted gikk det egen- og legemeldte sykefraværet kraftig opp i Rogaland, her var det en økning på 7,6 prosent. Fraværet i Møre og Romsdal samt Finnmark gikk ned med henholdsvis 6,6 og 6,4 prosent. Nivået i 3. kvartal 2016 var lavest i Oslo, med 5,3 prosent, og høyest i Nordland med 7,4 prosent.

Lavest sykefravær i privat sektor

Nivået på det egen- og legemeldte sykefraværet var lavest i privat sektor, med 5,7 prosent i 3. kvartal 2016. I statlig forvaltning var sykefraværet 6,1 prosent og i kommunal forvaltning var sykefraværet 7,9 prosent. Statlig forvaltning hadde størst endring i sykefraværet fra 3. kvartal 2015 til 3. kvartal 2016 med en økning på 3,5 prosent.

Nedgang blant de yngste - både for menn og kvinner

Både for menn og kvinner gikk det legemeldte sykefraværet mest ned siste år blant dem i alderen 20-24 år. Samlet sett gikk fraværet i denne aldersgruppen ned med 2,9 prosent. Blant dem i alderen 35-39 år gikk derimot det legemeldte fraværet opp med 3,1 prosent, og der kom den sterkeste økningen blant menn.

Statistisk sentralbyrå har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Nedgang i sykefraværsandelen

Andelen arbeidstakere med legemeldt sykefravær (sykefraværsandelen) var 5,2 prosent i 3. kvartal 2016. Det er en nedgang sammenlignet med 3. kvartal 2015, da andelen var på 5,4 prosent. Dette svarer til en nedgang på 3,6 prosent. Sykefraværsandelen for kvinner gikk ned fra 6,9 til 6,6 prosent, mens den for menn gikk ned fra 4,0 til 3,9 prosent i 3. kvartal 2016.

Publisering av sykefraværsprosenten gjenopptasÅpne og lesLukk

Som følge av innføring av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 har ikke Statistisk sentralbyrå (SSB) publisert det mest brukte måltallet for sykefraværet, nemlig sykefraværsprosenten, på snart to år. Grunnen til dette har blant annet vært enkelte oppstartsproblemer i forbindelse med innrapporteringen gjennom a-ordningen og endringer knyttet til beregning av arbeidstakeres stillingsprosent, som er sentral i beregningen av sykefraværsprosenten. SSB har nå kommet frem til et opplegg som gir en tidsserie av god kvalitet, og gjenopptar dermed publiseringen av det mest brukte måltallet for sykefraværet.

Størrelsen på effekten av nytt datagrunnlagÅpne og lesLukk

Innføring av A-ordningen til erstatning for Aa-registeret, fra 1. kvartal 2015, gir noe andre tall for arbeidstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt fravær hver for seg. Men siden det egenmeldte fraværet er lavere enn det legemeldte gir denne lille effekten større utslag i endringstallet for egenmeldt enn for legemeldt fravær og for egen- og legemeldt fravær samlet. Tabellen nedenfor viser prosentvis endring i sesong- og influensajusterte tall fra 2. kvartal 2001 til 3. kvartal 2016, både når man justerer og ikke justerer for effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015. Forskjellen i utviklingen av egen- og legemeldt bør for øvrig sees i sammenheng med at det har blitt flere IA-bedrifter, der det tillates inntil 8 dagers egenmelding.

Prosentvis endring 

2. kv. 2001 – 3. kv. 2016

Egen- og legemeldtEgenmeldt Legemeldt
Justert-13,614,2-17,2
Ikke justert-12,920,3-17,1