290289
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal
290289
statistikk
2017-06-22T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosentHelseforhold og levevaner , Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Arbeid og lønn, Helse
true

Sykefravær

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

6,4 %

sesong- og influensajustert sykefravær (egen- og legemeldt) i 1. kvartal 2017

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og kjønn. Sesong- og influensajustert1
1. kvartal 2017Prosentvis endring fra kvartalet før
1Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med to desimaler. I andre tabeller oppgis tallene med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.
Begge kjønn
Egenmeldt og legemeldt6,39-0,4
Egenmeldt0,96-5,9
Legemeldt5,430,6
Menn
Egenmeldt og legemeldt4,93-0,6
Egenmeldt0,86-3,2
Legemeldt4,07-0,1
Kvinner
Egenmeldt og legemeldt8,10-0,3
Egenmeldt1,09-8,2
Legemeldt7,011,0

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og kjønn. Sesong- og influensajustert

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og kjønn. Sesong- og influensajustert
MennKvinner
Egenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldtEgenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldt
2. kvartal 20124,910,814,098,201,067,14
3. kvartal 20124,960,784,188,321,047,28
4. kvartal 20125,150,924,238,491,207,29
1. kvartal 20135,120,864,268,411,137,28
2. kvartal 20135,030,904,148,371,277,10
3. kvartal 20134,880,824,068,161,107,06
4. kvartal 20134,970,854,128,251,127,13
1. kvartal 20145,020,894,138,301,167,14
2. kvartal 20145,000,864,148,301,137,17
3. kvartal 20145,050,914,148,431,257,17
4. kvartal 20144,900,834,078,221,067,16
1. kvartal 20154,920,894,038,281,267,02
2. kvartal 20154,900,894,018,231,217,01
3. kvartal 20154,890,884,018,161,206,96
4. kvartal 20154,850,824,037,981,086,90
1. kvartal 20164,770,813,967,921,116,81
2. kvartal 20164,810,814,007,961,096,87
3. kvartal 20164,870,854,028,011,136,88
4. kvartal 20164,960,884,078,131,196,94
1. kvartal 20174,930,864,078,101,097,01

Tabell 2 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn og type sykefravær. Sesong- og influensajustert. Prosentvis endring fra kvartalet før

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn og type sykefravær. Sesong- og influensajustert. Prosentvis endring fra kvartalet før
MennKvinner
Egenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldtEgenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldt
2. kvartal 2012-2,5-6,5-1,7-1,5-6,5-0,7
3. kvartal 20121,0-4,62,11,5-1,92,0
4. kvartal 20124,018,51,32,016,00,1
1. kvartal 2013-0,7-6,60,5-1,0-6,0-0,2
2. kvartal 2013-1,64,6-2,8-0,512,2-2,4
3. kvartal 2013-3,1-8,3-1,9-2,5-13,5-0,5
4. kvartal 20131,83,21,51,12,20,9
1. kvartal 20141,25,00,40,63,30,2
2. kvartal 2014-0,5-3,70,20,0-2,60,4
3. kvartal 20141,15,80,21,510,90,1
4. kvartal 2014-3,0-9,0-1,7-2,5-15,6-0,2
1. kvartal 20150,37,0-1,00,718,8-2,0
2. kvartal 2015-0,30,1-0,4-0,6-3,4-0,1
3. kvartal 2015-0,2-0,80,0-0,9-1,3-0,8
4. kvartal 2015-1,0-6,90,3-2,2-9,8-0,8
1. kvartal 2016-1,6-1,6-1,6-0,72,6-1,2
2. kvartal 20161,00,91,00,5-1,30,8
3. kvartal 20161,13,90,50,63,30,2
4. kvartal 20161,94,61,41,55,20,9
1. kvartal 2017-0,6-3,2-0,1-0,3-8,21,0

Tabell 3 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær, samt prosentvis endring fra kvartalet før. Sesong- og influensajustert

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær, samt prosentvis endring fra kvartalet før. Sesong- og influensajustert
SykefraværsprosenterProsentvis endring fra kvartalet før
Egenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldtEgenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldt
2. kvartal 20126,370,925,44-2,0-6,5-1,1
3. kvartal 20126,450,895,561,3-3,22,0
4. kvartal 20126,641,055,592,917,20,6
1. kvartal 20136,580,985,60-0,9-6,30,1
2. kvartal 20136,521,075,45-1,08,5-2,6
3. kvartal 20136,330,955,39-2,8-11,1-1,2
4. kvartal 20136,430,975,451,52,81,3
1. kvartal 20146,481,015,470,94,20,3
2. kvartal 20146,470,985,48-0,3-3,10,3
3. kvartal 20146,561,065,491,48,50,1
4. kvartal 20146,370,935,44-2,8-12,5-0,9
1. kvartal 20156,451,055,391,213,3-0,9
2. kvartal 20156,421,045,38-0,5-1,8-0,2
3. kvartal 20156,391,035,36-0,5-1,0-0,4
4. kvartal 20156,280,945,34-1,6-8,4-0,3
1. kvartal 20166,220,955,27-1,00,7-1,3
2. kvartal 20166,260,945,320,7-0,30,8
3. kvartal 20166,310,985,340,83,50,3
4. kvartal 20166,421,025,401,74,91,1
1. kvartal 20176,390,965,43-0,4-5,90,6

Tabell 4 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og næring

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og næring
1. kvartal 20012. kvartal 20013. kvartal 20014. kvartal 20011. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
Alle næringer
Egenmeldt og legemeldt7,67,07,47,56,65,86,26,56,8
Egenmeldt1,00,70,60,81,20,80,81,11,2
Legemeldt6,66,36,86,75,45,05,45,45,6
Jordbruk, skogbruk og fiske
Egenmeldt og legemeldt6,25,35,66,04,94,44,44,85,5
Egenmeldt1,20,70,60,70,80,50,40,80,9
Legemeldt5,14,65,05,24,13,83,94,04,6
Bergverksdrift og utvinning
Egenmeldt og legemeldt..................
Egenmeldt..................
Legemeldt4,34,14,44,33,83,84,04,04,1
Industri
Egenmeldt og legemeldt8,17,58,07,95,95,25,76,06,2
Egenmeldt1,10,80,70,91,30,90,91,21,4
Legemeldt6,96,67,37,04,64,34,84,84,8
Elektrisitet, gass, vann, avløp, renovasjon
Egenmeldt og legemeldt6,75,86,46,15,84,75,15,65,9
Egenmeldt0,90,70,50,61,30,80,81,21,3
Legemeldt5,75,25,95,54,54,04,34,44,5
Bygge- og anleggsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt7,87,07,67,66,45,36,06,06,4
Egenmeldt1,00,60,60,81,10,70,81,01,1
Legemeldt6,86,37,06,75,34,65,25,05,3
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Egenmeldt og legemeldt6,76,26,86,75,85,35,45,66,0
Egenmeldt0,90,60,60,70,90,60,60,80,9
Legemeldt5,75,66,26,04,94,74,84,85,1
Transport og lagring
Egenmeldt og legemeldt8,57,88,38,37,36,57,07,07,2
Egenmeldt0,90,60,50,70,80,60,60,70,8
Legemeldt7,67,27,87,56,46,06,46,36,4
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt8,58,18,48,55,85,15,45,75,7
Egenmeldt0,90,70,50,60,70,50,50,60,6
Legemeldt7,57,47,97,85,14,74,95,05,2
Informasjon og kommunikasjon
Egenmeldt og legemeldt4,94,65,05,14,33,63,94,34,3
Egenmeldt1,00,70,70,71,10,70,71,01,1
Legemeldt3,93,94,34,33,22,93,23,23,2
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt5,65,15,55,54,84,24,84,95,1
Egenmeldt0,90,60,60,81,00,60,71,01,1
Legemeldt4,74,54,94,73,83,64,23,94,0
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift
Egenmeldt og legemeldt4,94,44,84,74,53,74,44,55,0
Egenmeldt1,00,60,60,71,10,60,71,01,5
Legemeldt3,93,84,34,03,43,13,73,53,5
Forretningsmessig tjenesteyting
Egenmeldt og legemeldt8,27,98,68,56,76,06,36,76,9
Egenmeldt1,10,70,60,81,00,70,70,90,9
Legemeldt7,27,28,07,85,75,35,75,86,0
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
Egenmeldt og legemeldt6,45,86,26,36,15,15,65,86,2
Egenmeldt1,00,70,70,81,50,90,81,41,5
Legemeldt5,45,25,65,44,64,24,84,54,7
Undervisning
Egenmeldt og legemeldt7,36,66,37,06,95,86,06,57,1
Egenmeldt0,90,50,40,71,20,70,91,11,2
Legemeldt6,46,15,96,45,75,15,15,45,8
Helse- og sosialtjenester
Egenmeldt og legemeldt10,39,610,210,29,48,68,69,29,5
Egenmeldt1,20,90,81,11,51,11,11,51,5
Legemeldt9,18,79,49,27,97,57,57,78,1
Personlig tjenesteyting
Egenmeldt og legemeldt7,57,07,57,56,25,45,76,06,2
Egenmeldt1,00,70,80,91,10,60,60,90,9
Legemeldt6,56,36,76,65,14,85,15,15,2
Uoppgitt
Egenmeldt og legemeldt........5,23,84,54,84,5
Egenmeldt........1,51,00,91,41,6
Legemeldt4,95,34,74,53,72,83,63,33,0

Tabell 5 
Prosentvis endring av sykefraværsprosenten fra året før, for arbeidstakere 16-69 år, etter type sykefravær og næring

Prosentvis endring av sykefraværsprosenten fra året før, for arbeidstakere 16-69 år, etter type sykefravær og næring
2. kvartal 20013. kvartal 20014. kvartal 20011. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
Alle næringer
Egenmeldt og legemeldt1,35,25,0-5,9-2,10,31,92,7
Egenmeldt4,31,7-0,5-16,3-8,4-3,110,31,8
Legemeldt1,05,55,7-3,4-1,10,90,42,8
Jordbruk, skogbruk og fiske
Egenmeldt og legemeldt2,67,610,9-16,61,9-5,1-1,113,3
Egenmeldt-6,86,6-0,5-41,6-11,2-28,8-21,024,0
Legemeldt4,27,712,7-9,44,1-1,34,211,3
Bergverksdrift og utvinning
Egenmeldt og legemeldt................
Egenmeldt................
Legemeldt-0,17,18,84,16,1-2,52,08,3
Industri
Egenmeldt og legemeldt-2,40,01,8-4,5-3,3-3,92,96,2
Egenmeldt10,9-4,45,3-12,7-16,1-22,311,58,6
Legemeldt-3,90,41,4-1,9-0,10,50,95,5
Elektrisitet, gass, vann, avløp, renovasjon
Egenmeldt og legemeldt-1,43,6-0,8-6,42,31,72,81,1
Egenmeldt26,23,5-16,5-4,56,617,414,6-2,1
Legemeldt-4,13,61,2-7,01,6-0,90,22,0
Bygge- og anleggsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt-0,23,25,7-5,1-2,25,84,7-0,3
Egenmeldt0,2-0,13,5-22,6-14,19,022,40,8
Legemeldt-0,33,56,0-0,30,05,31,8-0,5
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Egenmeldt og legemeldt2,29,46,3-5,5-4,3-0,1-0,13,0
Egenmeldt3,96,2-3,0-19,5-21,8-7,6-2,90,9
Legemeldt2,09,77,5-2,3-1,20,90,43,3
Transport og lagring
Egenmeldt og legemeldt0,25,44,5-2,1-0,5-5,1-1,8-1,1
Egenmeldt-16,5-11,02,9-10,3-1,3-4,9-8,7-4,0
Legemeldt2,06,84,6-0,9-0,4-5,1-0,9-0,8
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt1,85,08,2-10,5-8,4-4,40,2-0,5
Egenmeldt23,3-17,60,5-20,8-25,1-20,3-14,8-18,3
Legemeldt0,26,98,8-8,9-6,4-2,32,42,0
Informasjon og kommunikasjon
Egenmeldt og legemeldt0,34,08,1-4,6-1,62,76,5-0,5
Egenmeldt-5,9-7,3-12,4-8,7-7,010,320,0-5,9
Legemeldt1,46,012,7-3,0-0,31,12,81,3
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt0,16,84,0-0,60,19,03,94,9
Egenmeldt-15,77,5-2,1-9,0-4,72,415,85,9
Legemeldt2,96,75,21,91,010,11,34,6
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift
Egenmeldt og legemeldt2,05,84,9-4,8-2,72,55,012,1
Egenmeldt-9,2-10,7-9,0-14,2-5,0-2,313,443,0
Legemeldt4,08,47,8-1,5-2,33,52,92,5
Forretningsmessig tjenesteyting
Egenmeldt og legemeldt4,58,613,1-11,3-8,5-8,80,42,6
Egenmeldt-4,1-6,6-8,4-24,7-28,2-43,6-4,0-11,7
Legemeldt5,410,015,8-8,3-4,8-1,21,25,1
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
Egenmeldt og legemeldt0,34,71,4-4,8-1,91,6-0,72,2
Egenmeldt3,67,00,7-10,7-5,6-14,812,72,0
Legemeldt-0,14,41,5-2,7-1,15,2-4,22,2
Undervisning
Egenmeldt og legemeldt6,36,15,6-9,6-1,64,61,22,9
Egenmeldt14,60,8-3,5-26,21,826,313,21,4
Legemeldt5,66,56,7-5,0-2,11,6-1,03,2
Helse- og sosialtjenester
Egenmeldt og legemeldt1,25,24,5-6,6-0,71,51,61,6
Egenmeldt12,412,62,7-13,74,39,714,4-4,0
Legemeldt0,24,64,8-5,1-1,40,4-0,62,7
Personlig tjenesteyting
Egenmeldt og legemeldt6,87,03,1-5,3-4,2-6,80,5-0,3
Egenmeldt6,814,9-9,4-10,8-14,1-23,3-2,1-15,7
Legemeldt6,86,15,0-4,1-2,8-4,30,93,0
Uoppgitt
Egenmeldt og legemeldt......2,95,411,47,8-13,4
Egenmeldt......-12,9-5,3-12,01,45,4
Legemeldt20,10,6-14,810,89,619,710,9-20,8

Tabell 6 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, med lege- og egenmeldt sykefravær etter arbeidsstedsfylke

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, med lege- og egenmeldt sykefravær etter arbeidsstedsfylke
SykefraværsprosentSykefraværsprosent, prosentvis endring fra samme kvartal året før
4. kvartal 20151. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20174. kvartal 20161. kvartal 2017
Hele landet6,36,66,56,81,92,7
Østfold7,57,67,47,5-0,4-1,9
Akershus6,36,46,56,63,13,0
Oslo5,55,75,76,13,56,2
Hedmark6,67,16,97,24,51,9
Oppland7,07,47,07,30,2-1,3
Buskerud6,56,66,66,81,83,1
Vestfold6,46,86,66,74,4-1,4
Telemark6,67,07,17,27,32,9
Aust-Agder6,67,07,17,58,47,7
Vest-Agder6,26,56,46,73,43,0
Rogaland5,65,75,96,35,19,9
Hordaland6,66,86,67,0-0,32,2
Sogn og Fjordane5,96,25,96,1-0,1-2,8
Møre og Romsdal6,67,26,57,0-2,1-1,6
Sør-Trøndelag6,56,86,66,90,50,8
Nord-Trøndelag7,27,57,27,60,12,1
Nordland7,68,07,57,9-1,6-0,9
Troms - Romsa7,27,57,07,5-1,60,1
Finnmark - Finnmárku7,87,97,48,0-4,91,0
Uoppgitt, Svalbard, Jan Mayen og Kontinentalsokkelen5,45,15,75,34,44,1

Tabell 7 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær etter næring og sektor

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær etter næring og sektor
Alle sektorerStatlig forvaltningKommunal forvaltningPrivat sektor og offentlige foretak
1. kvartal 20161. kvartal 20171. kvartal 20161. kvartal 20171. kvartal 20161. kvartal 20171. kvartal 20161. kvartal 2017
Alle næringer6,66,86,56,58,88,86,06,2
Jordbruk, skogbruk og fiske4,95,5::::4,95,5
Industri5,96,2::::5,96,2
Elektrisitet, vann og renovasjon5,65,6::::5,96,0
Bygge- og anleggsvirksomhet6,46,4::::6,56,5
Varehandel, reparasjon av motorvogner5,86,0::::5,86,0
Transport og lagring7,37,2::::7,37,2
Overnattings- og serveringsvirksomhet5,85,7::::5,85,7
Informasjon og kommunikasjon4,34,3::::4,34,3
Finansiering og forsikring4,95,1::::4,95,1
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift4,45,05,24,7::4,45,0
Forretningsmessig tjenesteyting6,36,5::::6,56,7
Off.adm., forsvar, sosialforsikring6,16,25,85,96,66,76,34,7
Undervisning6,97,14,84,97,67,85,96,6
Helse- og sosialtjenester9,49,58,18,210,510,68,48,7
Personlig tjenesteyting6,26,2::6,76,86,26,1
Annen/uoppgitt næring7,57,84,34,57,07,03,83,0

Tabell 8 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år, med legemeldt sykefravær, i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn og alder. Absolutte tall og prosentvis endring fra året før

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år, med legemeldt sykefravær, i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn og alder. Absolutte tall og prosentvis endring fra året før
1. kvartal 20171. kvartal 2017SykefraværsprosentSykefraværsprosent, prosentvis endring fra året før
SykefraværsdagsverkEndring siste år1. kvartal 20161. kvartal 20171. kvartal 2017
Begge kjønn7 596 195913 9055,45,62,8
16-19 år65 6868 2481,91,9-1,4
20-24 år325 60936 2523,53,51,1
25-29 år724 168103 3324,74,94,2
30-34 år871 324120 4465,35,54,4
35-39 år876 120115 6085,35,54,8
40-44 år942 43489 4935,45,63,3
45-49 år1 030 484128 7285,75,93,6
50-54 år963 387116 5516,06,12,0
55-59 år886 480101 1346,56,62,6
60-64 år724 14880 8287,57,50,7
65-66 år148 9988 0247,97,7-2,9
67 år19 8584 5213,23,612,3
68 år10 0135622,72,6-5,9
69 år7 4861772,62,4-5,1
 
Menn3 040 278360 9054,14,22,3
16-19 år33 1345 6161,81,83,8
20-24 år142 95317 2982,72,81,7
25-29 år252 62541 6163,03,26,8
30-34 år296 90942 9653,33,54,7
35-39 år325 24542 3973,63,84,4
40-44 år368 37237 0473,94,13,4
45-49 år411 63546 6734,34,42,0
50-54 år400 59544 6424,74,80,3
55-59 år387 85240 0215,45,40,9
60-64 år323 27433 6296,26,2-0,1
65-66 år74 7934 8756,86,6-2,2
67 år11 9273 1523,03,516,7
68 år6 1908732,52,50,1
69 år4 772992,52,4-3,7
 
Kvinner4 555 916552 9997,07,33,3
16-19 år32 5512 6312,11,9-6,3
20-24 år182 65618 9544,44,40,9
25-29 år471 54461 7176,66,82,9
30-34 år574 41577 4817,68,04,6
35-39 år550 87573 2117,27,65,2
40-44 år574 06252 4467,17,33,4
45-49 år618 84882 0547,27,54,8
50-54 år562 79271 9097,47,73,4
55-59 år498 62861 1147,78,04,0
60-64 år400 87347 1988,99,01,3
65-66 år74 2053 1499,49,1-3,4
67 år7 9301 3683,74,06,5
68 år3 824-3093,22,8-13,1
69 år2 714782,72,5-7,7

Tabell 9 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere med legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. Absolutte tall og i prosent av avtalte dagsverk (sykefraværsprosent). Kvartalstall.

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere med legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. Absolutte tall og i prosent av avtalte dagsverk (sykefraværsprosent). Kvartalstall.
SykefraværsdagsverkSykefraværsprosentSykefraværsprosent, prosentvis endring fra året før
1. kvartal 20161. kvartal 2017Endring siste år1. kvartal 20171. kvartal 2017
Begge kjønn
Alle næringer6 682 2907 596 195913 9055,62,8
Jordbruk, skogbruk og fiske39 71552 27012 5554,611,3
Bergverksdrift og utvinning128 299132 9534 6544,18,3
Industri522 998587 49464 4964,85,5
Elektrisitet, vann og renovasjon73 06983 54310 4744,52,0
Bygge- og anleggsvirksomhet532 635626 08693 4515,3-0,5
Varehandel, reparasjon av motorvogner777 566893 002115 4365,13,3
Transport og lagring438 335469 92031 5856,4-0,8
Overnattings- og serveringsvirksomhet194 807231 23436 4275,22,0
Informasjon og kommunikasjon149 994164 33614 3423,21,3
Finansiering og forsikring102 544110 6728 1284,04,6
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift264 783302 78738 0043,52,5
Forretningsmessig tjenesteyting326 132392 81066 6786,05,1
Off.adm., forsvar, sosialforsikring394 444444 33249 8884,72,2
Undervisning589 722678 33588 6135,83,2
Helse- og sosialtjenester1 935 9852 181 353245 3688,12,7
Personlig tjenesteyting209 362243 86634 5045,23,0
Uoppgitt1 9001 203-6973,0-20,8
 
Menn
Alle næringer2 679 3733 040 278360 9054,22,3
Jordbruk, skogbruk og fiske27 82235 8007 9784,211,2
Bergverksdrift og utvinning95 88698 9493 0633,87,4
Industri365 908411 07645 1684,35,4
Elektrisitet, vann og renovasjon54 14462 5598 4154,35,1
Bygge- og anleggsvirksomhet482 845566 99584 1505,2-0,4
Varehandel, reparasjon av motorvogner348 279396 53748 2583,91,9
Transport og lagring329 983352 91822 9356,0-1,9
Overnattings- og serveringsvirksomhet69 43680 68211 2464,0-1,5
Informasjon og kommunikasjon77 29383 4436 1502,3-1,4
Finansiering og forsikring31 95135 2873 3362,46,0
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift117 531130 73413 2032,6-1,3
Forretningsmessig tjenesteyting147 536180 94333 4074,86,0
Off.adm., forsvar, sosialforsikring127 575141 36013 7853,01,0
Undervisning122 201141 55719 3563,54,0
Helse- og sosialtjenester215 863245 09729 2344,82,5
Personlig tjenesteyting64 21575 69911 4843,86,9
Uoppgitt906644-2622,5-12,7
 
Kvinner
Alle næringer4 002 9174 555 916552 9997,33,3
Jordbruk, skogbruk og fiske11 89316 4714 5785,69,8
Bergverksdrift og utvinning32 41334 0041 5915,411,8
Industri157 090176 41819 3286,76,1
Elektrisitet, vann og renovasjon18 92520 9842 0595,4-8,2
Bygge- og anleggsvirksomhet49 79059 0929 3025,8-2,1
Varehandel, reparasjon av motorvogner429 287496 46567 1786,64,8
Transport og lagring108 353117 0028 6498,03,8
Overnattings- og serveringsvirksomhet125 371150 55225 1816,14,3
Informasjon og kommunikasjon72 70180 8928 1915,56,1
Finansiering og forsikring70 59375 3854 7925,74,5
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift147 252172 05324 8014,86,1
Forretningsmessig tjenesteyting178 596211 86833 2727,64,9
Off.adm., forsvar, sosialforsikring266 869302 97236 1036,32,5
Undervisning467 521536 77869 2577,12,9
Helse- og sosialtjenester1 720 1221 936 256216 1348,82,8
Personlig tjenesteyting145 147168 16623 0196,30,6
Uoppgitt994558-4363,7-27,4

Tabell 10 
Bosatte arbeidstakere 16-69 år med legemeldt sykefravær i prosent av alle arbeidstakere, etter kjønn.

Bosatte arbeidstakere 16-69 år med legemeldt sykefravær i prosent av alle arbeidstakere, etter kjønn.
1. kvartal 2017
Begge kjønn6,4
Menn4,5
Kvinner8,4

Om statistikken

Statistikken viser utviklingen i sykefraværet, både legemeldt og egenmeldt. Det mest brukte målet på sykefraværet er sykefraværsprosenten, som måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sykefraværsandel
Sykefraværsandelen eller andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær, defineres som

Sykefraværsandel = (antall sykemeldte arbeidstakere / antall arbeidstakere i alt) * 100

på referansedatoen.

Sykefraværsprosent
Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom (sykefraværsdagsverk) i prosent av avtalte dagsverk.

Formel: Sykefraværsprosent = (sykefraværsdagsverk*100) / avtalte dagsverk.

Sykefraværsdagsverk
Variabelen er definert som antall dagsverk som går tapt som følge av egen- eller legemeldt sykefravær. Dette er sykefraværsdager justert for stillingsandel og uføregrad.

Formel: Sykefraværsdagsverk = sykefraværsdager X stillingsandel X sykeuføregrad,

der stillingsandel kan ha verdier mellom 0 og 1 og sykeuføregrad kan ha verdier mellom 0,2 og 1. Ett dagsverk tilsvarer med andre ord én sykefraværsdag for en person i full stilling (stillingsandel=1 (tilsvarer full stilling)) og som er helt sykemeldt (sykeuføregrad = 1 (tilsvarer 100 % sykemelding)).

Sykeuføregrad (sykemeldingsgrad)
Om en arbeidstaker er helt eller delvis sykemeldt, og med hvilken grad, angis med sykeuføregrad som kan ha verdier mellom 0,2 og 1 hvor 1 vil si helt sykemeldt. Et sykefraværstilfelle kan bestå av flere sykemeldinger med ulik sykeuføregrad. I slike tilfeller beregnes det et gjennomsnitt for hele sykefraværstilfellet.

For egenmeldt fravær er sykeuføregraden satt til 1 i sykefraværsstatistikken.

Sykefraværsdag
En dag man normalt skulle vært på jobb men ikke er det på grunn av egen sykdom. Antall sykefraværsdager i et sykefraværstilfelle er lik antall kalenderdager innenfor statistikkperioden som sykefraværstilfellet gjelder, fratrukket lørdager, søndager og offisielle fridager som skjærtorsdag og 1. mai. For personer på aktiv sykemelding vil også dager de er på jobb telle som sykefraværsdager.

Avtalte dagsverk
Avtalte dagsverk = avtalte arbeidsdager X stillingsandel X feriekorrigeringsfaktor, der stillingsandel og feriekorrigeringsfaktor kan variere mellom 0 og 1.

Avtalte arbeidsdager
Det antall arbeidsdager en person har avtalt med sin arbeidsgiver å jobbe i en periode. Dette finnes det ikke tilgjengelig informasjon om for hvert enkelt arbeidsforhold. I statistikken har vi derfor valgt å definere avtalte arbeidsdager som antall kalenderdager som arbeidstakerforholdet gjelder fratrukket helgedager og generelle fridager som for eksempel 17. mai. Denne antakelsen om når folk jobber og når de har fri vil for mange enkeltpersoner gi feil i antall avtalte arbeidsdager. På aggregert nivå, og når vi ser over en gitt periode, mener vi allikevel at denne tilnærmingen treffer rimelig bra

Feriekorrigeringsfaktor
Gjennomsnittlig feriefravær i kvartalet fordelt etter kjønn og næring beregnes fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og omgjøres i sykefraværsstatistikken til en feriekorrigeringsfaktor som kan variere mellom 0 og 1.

Stillingsandel
Stillingsandel rapporteres fra arbeidsgiverne gjennom a-meldingen. Andelen tillates verdier mellom 0 og 1. Fram til og med 2014 ble stillingsandel beregnet som stillingsandel = avtalt arbeidstid pr. uke / 37,5. Det ble lagt til grunn at en full stilling tilsvarer 37, 5 timer avtalt arbeidstid per uke. Mange har derimot en jobb der timeantallet for full stilling er lavere eller høyere enn 37,5 timer per uke. For sykefraværsprosenten hadde ikke dette så stor betydning siden feilen som ble gjort i beregning av stillingsandel slo likt ut både i teller (sykefraværsdagsverk) og nevner (avtalte dagsverk). Fra og med 2015 vil full stilling, uavhengig av timeantallet per uke, ha stillingsandel = 1.  

Avtalt arbeidstid
Avtalt arbeidstid for den enkelte blir rapportert i uketimetall med to desimaler gjennom a-meldingen. Avtalt arbeidstid brukes til å beregne stillingsandel, dersom stillingsandel mangler. Tidligere ble den avtalte arbeidstiden delt inn i intervallene heltid (30 timer pr. uke og over), lang deltid (20-29 timer pr. uke) eller kort deltid(4-19 timer pr. uke). For å anslå avtalt arbeidstid eksakt, brukte man gjennomsnittet av avtalt arbeidstid fra AKU innenfor gruppene med avtalt arbeidstid 4-19 timer, 20-29 timer og 30 timer eller mer per uke, delt etter kjønn. Disse verdiene ble så knyttet til tilsvarende arbeidsforhold i arbeidstakerregisteret.

Sykefraværstilfelle
Variabelen er definert som én eller flere sammenhengende sykefraværsdager.

Et legemeldt sykefraværstilfelle defineres ved felles fødselsnummer, felles startdato for sykmeldingen og felles organisasjonsnummer virksomhet. Innenfor et fraværstilfelle kan det være registrert flere sykmeldinger (forlengelser).

For personer som har flere arbeidsforhold, regner vi med at sykmeldingen gjelder alle arbeidsforholdene. En person som har to arbeidsforhold og er sykmeldt i to atskilte perioder vil være registrert med fire sykefraværstilfeller.

Virksomhetene i utvalgsundersøkelsen oppgir antall sykefraværstilfeller fordelt på kjønn.

Det er ikke mulig ut fra datagrunnlaget å sette sammen en egenmelding og en eller flere legemeldinger til ett sykefraværstilfelle.

Arbeidstakere med legemeldt sykefravær
Opptelling av antall arbeidstakere som er sykmeldt på referansedatoen. Fra og med 2015 er referansedatoen tirsdagen i uka som inneholder den 16. (kalt referanseuka) i siste måned i kvartalet. Til og med 4. kvartal 2001 ble referansedatoen satt til siste dag i kvartalet. Referansedato for 1. kvartal 2002 var 23. mars. Etter dette har referansedato blitt satt til tirsdagen før siste onsdag i kvartalet med mindre denne havner i jule- eller påskeuken, i slike tilfeller settes referansedatoen en uke tidligere.

Arbeidstakere med legemeldt sykefravær justert for gradert sykemelding.
Opptelling av antall arbeidstakere som er sykemeldt på referansedatoen justert for graderte sykemeldinger. Dvs. at en 80% sykemelding fra lege her teller 0,8 og ikke én. Fra og med 2015 er referansedatoen tirsdagen i uka som inneholder den 16. (kalt referanseuka) i siste måned i kvartalet. Måltallet regnes i prosent av arbeidstakere i alt, uten å ta hensyn til deltid.

Sykefraværets varighet
Variabelen angir hvor lenge sykefraværet varer i antall kalenderdager.

Alder (i referanseuka)
Variabelen viser fylte hele år pr. den 16. i hver måned. T.o.m. 2014 viste variabelen fylte hele år pr. den 16. i siste måned i kvartalet (i referanseuka).

Bostedskommune
Variabelen viser personens bostedskommune ifølge folkeregisteret (formell adresse).

Aggregeres også opp til fylkesnivå. (Bostedskommune gjelder kun legemeldt fravær, og ikke egenmeldt sykefravær).

Arbeidsstedskommune
Angir hvilken kommune virksomheten er lokalisert som personen arbeider i.

Sektor
Sektor fordeles i denne statistikken etter følgende grupper: statlig forvaltning, kommunal forvaltning og privat sektor/offentlig næringsvirksomhet.

I statsforvaltningen inngår i denne statistikken stats- og trygdeforvaltningen (inkludert helseforetakene), Norges Bank og statlige låneinstitusjoner.

Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner - som omfatter virksomhet som ikke er næringsrettet, som f.eks. skole, vei og kultur.

I betegnelsen "Privat sektor/offentlig næringsvirksomhet" inngår i denne statistikken privat næringsvirksomhet og statens forretningsdrift (inkluderer bl.a. Statsbygg, Luftfartsverket), statlig eide foretak (inkluderer bl.a. StatoilHydro, Telenor, Posten, NSB, Statkraft AS, NRK, Mesta), statsforetak (inkluderer bl.a. Statskog SF, Statnett SF), kommunal forretningsdrift (inkluderer kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS)) og selvstendige kommuneforetak (f.eks. kommunale kraft- og vannselskap).

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering, SN2007 .

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering, NUS (NOS C 617) .

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering, (NOS C 521) .

Sektor kodes etter institusjonell sektorgruppering .

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Sykefravær
Emne: Arbeid og lønn

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Det er mulighet å gi/bestille tall ned på kommunenivå for legemeldt sykefravær. For egenmeldt fravær gis det foreløpig tall for hele landet og arbeidsstedssfylke.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken gis ut kvartalsvis og årlig, tallene publiseres normalt 11-12 uker etter periodens utløp.

Oversikt over publiseringsdatoer for de nærmeste 4 måneder finnes i statistikkalenderen .

Internasjonal rapportering

Det rapporters ikke fra denne statistikken til internasjonale organer.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnfiler lagres permanent.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken skal belyse utviklingen i sykefraværet totalt sett og fordelt på næring, sektor, og ulike personlige kjennemerker ved de sykmeldte. Dette skal blant annet danne grunnlag for å utvikle og evaluere tiltak mot sykefravær.

Publisering startet i 2001 og erstatter de delvis summariske statistikkene som har dekket statlig og deler av privat sektor med en helhetlig statistikk, som skal dekke alle næringer og sektorer og lette sammenlikning mellom disse.

Statistikken produseres i samarbeid med NAV. Det legemeldte sykefraværet er basert på et register hos NAV over alle sykemeldinger utfylt av leger (sykemeldingsregisteret), jf. punkt 3.2. Egenmeldt sykefravær er basert på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres av SSB (jf. punkt 3.3).

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av statistikken er myndighetene, partene i arbeidslivet, den enkelte virksomhet og forskere. Statistikken er sentral i evalueringen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Målsettinger som har vært styrende i planleggingen av statistikken:

1. Mulighet for arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å foreta pålitelige utgiftsanslag.

2. Mulighet for partene i arbeidslivet til å vurdere effekten av ulike tiltak som settes i verk for å redusere sykefraværet.

3. Mulighet for å identifisere risikogrupper for å kunne sette i verk forebyggende tiltak.

4. Mulighet for sammenligning over tid som grunnlag for forskning på området.

 

Adgang til tallene før publisering:

Som en del av samarbeidet om produksjonen mottar NAV sykefraværstallene (både det legemeldte og egenmeldte) før de publiseres på SSBs nettsider. NAV publiserer statistikken samtidig med SSB.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Arbeidskraftundersøkelsen ( AKU )
AKUs primære formål er å gi data om folks tilpasning til arbeidsmarkedet. Opplysninger om sykefravær er derfor begrenset til årsak til at folk ikke arbeidet i referanseuken. Alle som var borte hele referanseuken og oppga egen sykdom som hovedgrunn blir registrert som syke i AKU. AKU kartlegger også fravær deler av referanseuka og årsak til fravær, men slike tall er foreløpig ikke publisert.

Nivåtallene i AKU og sykefraværsstatistikken er noe forskjellig. Denne forskjellen skyldes ikke målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner av måltallene. Den viktigste forskjellen er at man i AKU:

  • Bare inkluderer sykefravær av minst en ukes varighet, mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær.
  • AKU har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for arbeidstakere som sykefraværsstatistikken dekker.
  • I sykefraværsstatistikken justeres nevneren i sykefraværsprosenten (antall mulige dagsverk) ned på grunn av ferie og allmenne fridager. Dette gjøres ikke i AKU og man får dermed relativt sett en større nevner, noe som bidrar til lavere prosent.

Tall over sykefravær hele referanseuka fra AKU ligger i statistikkbanken.

AKU er mye brukt til å sammenligne sykefravær mellom land fordi dette er en standardisert undersøkelse som brukes i mange land. Problemer når det gjelder sykefravær:

  • Det er ulike regler mellom landene for om personer med lange fravær skal regnes som sysselsatt. Hvis man ikke blir regnet som sysselsatt, får man ikke spørsmål om sykefravær i AKU.
  • Ulike regler for sykeforsikring kan påvirke om man regnes som sysselsatt.
  • Ulikt oppsigelsesvern under sykefravær mellom landene.

Levekårsundersøkelsene
Levekårsundersøkelsene gjennomføres årlig fra og med 1996 med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen består av 5 000 personer. Datainnsamlingen består av besøksintervju og telefonintervju.

Levekårsundersøkelsene har informasjon om yrkesrelaterte helseplager og sykefravær for personer som i løpet av de siste 12 månedene har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager. Undersøkelsen gir i tillegg en god del data om folks arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt.

Annen sykefraværsstatistikk
Flere forskjellige instanser produserer i dag, eller har tidligere laget sykefraværsstatistikk som hver dekker ulike deler av næringslivet.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), NAVO og Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon (FA) laget tidligere sykefraværsstatistikk for sine medlemsbedrifter. Staten laget tidligere sykefraværsstatistikk for alle arbeidstakere som staten hadde arbeidsgiveransvar for. Disse har nå lagt ned sin datainnhenting og får sykefraværsstatistikk for sine enheter levert fra SSB. Videre dekket disse statistikkene bare deler av populasjonen i SSBs sykefraværsstatistikk, og det er derfor vanskelig å sammenligne disse statistikkene med SSBs statistikk over sykefravær.

Kommunenes sentralforbund (KS) lager sykefraværsstatistikk for faste ansatte i kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter i KS tariffområde. Det er frivillig å rapportere sykefravær til KS for medlemsbedriftene. KS inkluderer kun arbeidstakere som var i et fast arbeidsforhold med forhåndsatt arbeidstid per uke ved både starten og utløpet av en 12 månedsperiode. Arbeidstakere under 18 år og lærlinger er ikke inkludert. Statistikken inkluderer både egen- og legemeldt sykefravær.

Det er noen forskjeller mellom sykefraværstallene fra SSB og KS som kan gjøre det problematisk å sammenligne tallene, jf. notatet ´´Sammenligning av sykefraværsstatistikk i KS, SSB og enkeltkommuner´´ på nettsidene til KS. Notatet viser til Aa-registeret som kilde til informasjon om arbeidstakere. Fra 1. kvartal 2015 er dette registeret erstattet med informasjon fra a-ordningen.

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre)

Statistikklovens §2-2 (Oppgaveplikt)

Statistikklovens §2-3 (Tvangsmulkt)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken baserer seg på et register over alle sykmeldinger utfylt av leger (Sykmeldingsregisteret) og en utvalgsundersøkelse til ca. 10 000 utvalgte virksomheter om egenmeldt fravær. Vi gjør oppmerksom på at statistikken ikke omfatter selvstendig næringsdrivende eller vernepliktige. Videre omfatter statistikken ikke fravær grunnet barns sykdom eller omsorgs- og fødselspermisjoner. Personer på aktiv sykmelding vil være inkludert i statistikken, men vi har ikke informasjon om hvilke sykmeldinger dette gjelder.

Legemeldt sykefravær
Populasjonen for registertellingen av legemeldt sykefravær er alle arbeidstakere 16-69 år innen ordinære og maritime arbeidsforhold, bosatt i Norge og registrert som arbeidstakere med et aktivt arbeidstakerforhold i referanseuken. Med «aktivt arbeidsforhold i referanseuken» menes at startdato for arbeidsforholdet er satt før siste dag i referanseuken, og at arbeidsforholdet er avsluttet tidligst første dag i referanseuken. Referanseuken er den uken i hver måned som inneholder den 16. i måneden. I løpet av et kvartal er det tre referanseuker, og arbeidsforholdet må være aktivt i minst en av disse ukene for å regnes med.

Egenmeldt sykefravær
Populasjonen for utvalgsundersøkelsen om egenmeldt fravær er alle virksomheter med virksomhet i Norge med noen få unntak. Grunnet problemer med å skaffe til veie pålitelig informasjon om egenmeldt sykefravær er virksomheter fra følgende næringer holdt utenfor utvalgsundersøkelsen: lønnet husarbeid, internasjonale organisasjoner, investeringsselskap, olje-/gassutvinning, sjøtransport og avløserlag i jordbruket.

Datakilder og utvalg

Legemeldt sykefravær
Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon om legemeldt sykefravær. Sykefraværsregisteret er basert på NAVs registreringer av Sykmeldingsattest 1A i sykepengerutinen. Disse registreringene skal omfatte alt legemeldt fravær på grunn av egen sykdom. Sykefraværsregisteret kobles sammen med data om arbeidstakere for å finne hvilke som er arbeidstakere og å få informasjon om ulike sider ved arbeidstakerforholdet. Fra januar 2015 er et register basert på a-ordningen kilde for dette, mens det tidligere var Aa-registeret til NAV.  

Fra 2015
A-ordningen er en månedlig fellesinnrapportering fra arbeidsgiverne av arbeidsforhold og inntektsopplysninger til NAV, Skatteetaten og SSB. Arbeidsforhold av typene ordinære og maritime skal svare til gruppen arbeidstakere i populasjon før 2015 basert på Aa-registeret.
I følge a-opplysningslovens § 4 skal arbeidsgivere levere a-meldingen minst én gang for hver måned. Innrapporteringsplikten i a-ordningen inntrer når utbetalt lønn og/eller utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1000 per år, og er litt strengere enn rapporteringsplikten var til Arbeidstakerregisteret. A-ordningen gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid, stillingsandel, næring og yrke.

Før 2015
Arbeidstakerregisteret definerte en arbeidstaker som enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Registeret ble holdt á jour ved at arbeidsgivere var pålagt, i følge Folketrygdloven § 25-1 , å sende melding til NAV hver gang et arbeidsforhold startet eller opphørte. Fristen for å sende melding var senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte. Bare jobber med minst 4 timers gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke ble registrert. Det var også en forutsetning at arbeidsforholdet skulle vare i minst 6 dager. Videre skulle opphørsmelding sendes når arbeidstakeren hadde vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder ifølge Forskrift om arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret . Det samme gjaldt ved permisjoner/permitteringer med eller uten lønn utover 14 dager.

Egenmeldt sykefravær
Statistikken over egenmeldt sykefravær baserer seg på data rapportert fra et utvalg virksomteter. Tallene er fordelt på kjønn.

Gjelder undersøkelsen om egenmeldt sykefravær:
Et tilfeldig utvalg av nærmere 10 000 aktive virksomheter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret i SSB . Virksomhetene stratifiseres etter næring, størrelse og arbeidsstedsfylke. Etter størrelse deles populasjonen inn i 5 grupper avhengig av antall ansatte i virksomheten. Etter næring er trekkpopulasjonen hovedsakelig stratifisert etter 2-siffer NACE Rev.2 næring. For at ingen av næringsstrataene skal bli for små har vi slått sammen enkelte 2-siffer næringer. Dette sikrer god representasjon i alle næringer, blant store og små virksomheter og alle landets fylker.

Fra og med 2015 er utvalget trukket gjennom SSBs System for samordnet utvalgstrekking kalt NORSAMU, slik at virksomhetenes samlede oppgavebyrde fordeles så rettferdig og forutsigbart som mulig.

Alle virksomheter innenfor samme nærings- og størrelsesstratum har samme sannsynlighet for å bli trukket ut. Trekksannsynligheten øker fra størrelsesstratum til størrelsesstratum, slik at ingen små virksomheter (færre enn 4 ansatte) skal trekkes ut, mens alle store virksomheter blir trukket ut (flere enn ca. 150 ansatte). På denne måten dekker undersøkelsen rundt 35 prosent av alle ansatte, mens vi sender ut skjema til rundt 5 prosent av virksomhetene. Utvalget er balansert på fylkene i trekking ved å videreføre de enkelte trekksannsynlighetene for hele landet på hvert enkelt fylke.

En gang pr. år rullerer vi deler av utvalget, slik at noen virksomheter som har vært med tas ut, mens nye virksomheter trekkes inn. De største virksomhetene må være med hele tiden, mens de fleste andre virksomhetene som trekkes ut, er med i ca. 4 år av gangen.

Innføring av næringsstandarden SN2007, har medført endringer bl.a. i stratainndelingen i utvalgstrekkingen f.o.m. 2009.

Datainnsamling, editering og beregninger

Gjelder undersøkelsen om egenmeldt sykefravær:
Spørreskjemaene sendes ut siste uka i hvert kvartal til de foretakene som har virksomheter i utvalget under seg. Skjema skal sendes tilbake innen fristen på ca. 4 uker. Dersom foretaket ikke klarer å skille ut sykefraværstallene for den eller de utvalgte virksomhetene, kan virksomheten kontakte Seksjon for datafangst i Statistisk sentralbyrå for å avtale å gi tall for hele foretaket.

Sykemeldinger fra leger

NAV gjør en del kontroller og korrigeringer i sykmeldingene knyttet særlig til overlapp/ inkonsistenser i datoer.

Arbeidstakere fra a-ordningen

Det ligger en rekke kontroller i rapporteringssystemet som arbeidsgiverne må anvende når de sender melding til a-ordningen. Det er frist å levere data innen den 5. i etterfølgende måned. SSB får uttrekk fra registeret den 15. for å fange opp forsinkede meldinger. I tillegg gjør SSB en rekke kontroller og bearbeidinger for å komme fram til hvilke arbeidsforhold som skal anses å være aktive i en gitt referanseuke. Referanseuken er den uken i måneden som inneholder den 16.

For arbeidsforhold med stillingsprosent over 120 prosent, settes stillingsprosenten til 120. Samlet stillingsprosent for en person får ikke være 160 prosent eller høyere. For personer der dette er tilfelle blir enkelte av arbeidsforholdene fjernet, fordi vi ikke tror alle jobbene er reelle/aktive i referanseuken.

Arbeidstakerregisteret t.o.m. 2014

I statistikken ble det av kvalitetshensyn satt et tak på hvor mange arbeidstakerforhold vi tillot at en person kunne være registrert med samtidig.

Kontroll av dataene fra utvalgsundersøkelsen om egenmeldt fravær
Gyldighetskontroller; Disse verifiseringskontrollene inngår som siste ledd i den optiske dataregistreringen. De tar sikte på å avdekke eventuelle feil i form av verdier som logisk sett er uforenlige som følge av optisk avlesningsfeil, misforståelser eller unøyaktighet ved utfyllingen, herunder rene summeringsfeil.

Vurderingskontroller; Disse kontrollene tar sikte på å avdekke feilaktige ekstremverdier som kan oppstå ved feilrapportering eller ved at det gjeldende tallet på ansatte i virksomheten (hentet fra a-ordningen) ikke blir korrigert dersom dette avviker mye fra den gruppen av ansatte det rapporteres sykefravær for. I denne sammenheng benyttes en kontrollvariabel, sykefraværstilfeller pr. 100 ansatte. Større virksomheter som får ekstremverdier på denne variabelen blir kontaktet for nærmere oppklaring.

Før estimering kontrolleres også at nettoutvalgene i hvert nærings- og størrelsesstrata er tilstrekkelig store. Er nettoutvalget i enkelte strata for små, slår vi de sammen med "nabo"-stratum innen samme næring.

Mål på sykefraværet
Sykefraværsprosenten er sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. Antall sykmeldte i prosent av antall arbeidstakere på en gitt dato mot slutten av hvert kvartal beregnes også. Se punkt 4.1 for en nærmere beskrivelse av disse begrepene.

Estimering av egenmeldt fravær
Estimeringen av det egenmeldte sykefraværet bygger på at hver virksomhet i utvalget regnes å representere flere virksomheter, slik at vi kan foreta beregninger om alle ansatte i hele populasjonen av virksomheter. I estimeringen benytter vi registerinformasjon om antall ansatte og næring for hver virksomhet i hele populasjonen.

Landstall (egenmeldt fravær)
Utvalgsdata om egenmeldt sykefravær for menn og for kvinner blåses opp til populasjonsnivå ved hjelp av stratifiserte modellbaserte rateestimatorer. De tilsvarer lineære regresjonsmodeller uten konstantledd og der variansen er proporsjonal med antall ansatte menn (kvinner). Forklaringsvariabelen er antall ansatte menn (kvinner) i virksomhetene, som er kjent fra a-ordningen for alle virksomhetene i populasjonen. Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær hos mannlige (kvinnelige) ansatte er den avhengige variabelen. Relasjonene estimeres med vektet minste kvadraters metode i ulike nærings- og størrelsesstrata for menn og for kvinner hver for seg. Populasjonstotalene for menn og for kvinner predikeres ved hjelp av populasjonssummer av antall ansatte menn og kvinner innenfor hvert nærings- og størrelsesstrata, multiplisert med de estimerte ratene. Tall for begge kjønn er summen av predikerte populasjonstotaler for menn og for kvinner.

Siden de minste virksomhetene ikke får spørreskjema, gjør vi en antakelse om at gjennomsnittlig sykefravær pr. ansatte for menn og for kvinner i strataene med de minste virksomhetene og i strataene med de nest minste virksomhetene er like. Da beregner vi egenmeldt sykefravær for delpopulasjonen av de minste virksomhetene ved at gjennomsnittlig egenmeldt sykefravær for menn (kvinner) pr. ansatte menn (kvinner) fra utvalget i strataene med de nest minste virksomhetene multipliseres med antall ansatte menn (kvinner) i populasjonen innenfor strataene med de minste virksomhetene.

Sektor- og arbeidsstedsfylkefordelte tall (egenmeldt fravær)
Egenmeldt fravær fordelt på sektor og på arbeidsstedsfylke estimeres separat for egne grupper fordi utvalget ikke er stratifisert på disse variablene. Vi benytter en modellbasert rateestimator med tilsvarende hjelpevariabel som over.

I estimeringen av fylkesfordelte tall er gruppene arbeidsstedsfylke kryssklassifisert med 2 næringsgrupper og kjønn. Den ene næringsgruppen er primær- og sekundærnæringene samlet og den andre er tjenesteytende næringer.

I estimeringen av sektorfordelte tall er gruppene statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og privat sektor, kryssklassifisert med næringsgrupper og kjønn. Vi benytter ulike næringsgrupper for de tre sektorene avhengig av hva utvalgsstørrelsene tillater.

Summering av modellbaserte rateestimater for ulike kryssklassifiseringer vil generelt gi litt forskjellig totaltall enn rateestimatoren benyttet for de offisielle landstallene. Av den grunn benyttes de fylkes- og sektorestimerte tallene til å lage prosentfordelinger som de offisielle absolutte landstallene brytes ned etter, slik at totaltallene stemmer.

Sesongjustering

For å gjøre tolkingen av endringer mellom de siste kvartalene enklere blir tallene sesongjustert, ved bruk av X-12-ARIMA. Sesongjusteringen skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer teller og nevner i den egenmeldte- og i den legemeldte sykefraværsprosenten fordelt på kjønn hver for seg. Vi overlater til sesongjusteringsprogrammet å avgjøre hvilken dekomponering, framskrivningsmodell og sesong- og trendfilter som gir best resultat for hver serie. Disse optimale valgene låses for et år av gangen. Vi lar imidlertid sesongjusteringsprogrammet beregne sesongkomponentene og parameterne i prekorrigeringsregresjonene på nytt hvert kvartal. Sesongjusteringsprogrammet prekorrigerer tidsseriene ved bruk av regresjonsanalyse, der vi har spesifisert høyresidevariable for å ta hensyn til effekter av influensairregulariteter, antall hverdager/fridager i kvartalet, brudd og ekstreme verdier. Alle høyresidevariable er regnet som avvik fra respektive kvartalsgjennomsnitt. Tapte dagsverk i kvartalet på grunn av sykefravær (både egenmeldt og legemeldt) prekorrigeres for antall hverdager i kvartalet og andelen av tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose fordelt på kjønn, mens avtalte dagsverk i kvartalet prekorrigeres med antall hverdager i kvartalet og differensierte feriefraværsprosenter fra AKU fordelt på kjønn. Legemeldt sykefravær er også prekorrigert for nivåskift 3. kvartal 2004 grunnet sykmeldingsreformen. Egenmeldt sykefravær for menn er også prekorrigert for ekstremverdi 3. kvartal 2009, fordi andelen av legemeldte tapte dagsverk med influensadiagnose ikke godt nok fanger opp effekten på egenmeldt sykefravær i starten av svineinfluensaen.

Legemeldt sykefravær og avtalte dagsverk er også prekorrigert med nivåskift siden a-ordningen erstatter Aa-registeret, og med en ekstremverdi knyttet til oppstartsproblemer av det nye registeret 1. kvartal 2015.  Egenmeldt sykefravær er også prekorrigert for oppstart av a-ordningen 1. kvartal 2015 spesifisert som et avtagende brudd. Bakgrunnen for å prekorrigere egenmeldt sykefravær for a-ordningen er at informasjon om antall ansatte fra a-ordningen utnyttes som hjelpevariabel i estimeringen av utvalgsundersøkelsen.

I de sesong- og influensajusterte tallene er den estimerte effekten av ekstremverdien i forbindelse med oppstart av a-ordningen 1. kvartal 2015 korrigert vekk fra tidsseriene med legemeldt sykefravær og avtalte dagsverk i kvartalet, slik at ekstremverdien ikke synes.

Se  Om sesongjustering for mer detaljert informasjon om sesongjusteringen av sykefraværsstatistikken.

Konfidensialitet

Tall som kan identifisere grupper av mindre enn tre personer eller tre virksomheter blir ikke offentliggjort.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Sykefraværsprosenten
Bevegelige helligdager i sin alminnelighet og påsken i særdeleshet påvirker nivået av avtalte dagsverk og sykefraværsdagsverk. Det er videre en tendens til at de avtalte dagsverkene påvirkes mer enn sykefraværsdagsverkene. Dette fører til at sykefraværsprosenten blir høyere i et kvartal med mange fridager enn den ville blitt uten disse fridagene. Dette igjen kan vanskeliggjøre sammenlikning av sykefraværsprosenten for samme kvartal fra ett år til et annet, fordi det vil kunne variere hvilket kvartal bevegelige fridager havner i.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i oktober 2001, og er senere forlenget. Et av målene i intensjonsavtalen er redusert sykefravær, og ett av virkemidlene er utvidet maksimal egenmeldingsperiode fra 3 til 8 dager for arbeidstakere i virksomheter med IA-avtale. Andelen arbeidsforhold tilknyttet virksomheter med IA-avtale økte fra 36 prosent 1. kvartal 2002 til 49 prosent i 4. kvartal 2004, og var i 2009 kommet opp i rundt 56 prosent. Utvidet maksimal egenmeldingsperiode kan føre til en dreining fra legemeldt til egenmeldt fravær.

Fordeling på egen- og legemeldt sykefravær
Mange ansatte har ulik mulighet til å benytte egenmeldinger. De fleste i offentlig forvaltning jobber i en virksomhet som har inngått intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), mens under 40 prosent av ansatte i privat sektor arbeider i en virksomhet med en slik avtale (tall per 4. kvartal 2009). Ansatte i IA-virksomheter kan benytte egenmeldinger ved fravær inntil åtte dager, mens tre dager er standard i virksomheter uten en slik avtale. Vi har ikke mulighet til å koble egenmeldinger og legemeldinger sammen på individnivå siden vi har data om egenmeldt sykefravær på virksomhetsnivå og ikke på individnivå. Det betyr at vi ikke vet om et legemeldt fravær er første dag vedkommende er syk eller f.eks. niende dag.

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten
Innføring av a-ordningen til erstatning for Aa-registeret, fra 1. kvartal 2015, gir noe andre tall for arbeidstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Overgangen har hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten også på aggregert nivå. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt fravær hver for seg. Men siden det egenmeldte fraværet er lavere enn det legemeldte gir denne lille effekten større utslag i prosentvisendring for egenmeldt enn for legemeldt fravær og for egen- og legemeldt fravær samlet.

For å få helt sammenlignbare tall for egenmeldt sykefravær, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med 4 hundredeler. For å få helt sammenlignbare tall for legemeldt sykefravær, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med kun 1 hundredel. For å få helt sammenlignbare tall for egenmeldt og legemeldt sykefravær samlet, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med 5 hundredeler.

Disse beregningene er fremkommet ved å ta differanser mellom offisielle sesong- og influensajusterte sykefraværsprosenter og tilsvarende sykefraværsprosenter som også er korrigert for estimert effekt av nivåskiftet i sesongjusteringsprogrammet. Disse beregningene ligger til grunn SSBs justerte anslag på prosentvis endring i sykefraværet i IA-perioden.

Vi kan ikke utelukke at størrelsen på nivåskiftet som følge av a-ordningen er litt større for enkelte næringer eller aldersgrupper eller enkelte andre detaljerte tall. Av betydning kan være det at a-ordningen fanger opp flere mindre arbeidsforhold enn Aa-registeret gjorde og at vi nå utnytter rapportert stillingsandel direkte, mens vi i tidligere kun hadde informasjon om avtalt arbeidstid fra Aa-registeret. Da antok vi at 37,5 timer pr. uke tilsvarte full stilling for alle, i mangel av mer informasjon. Det siste kan også ha påvirket tallene litt i næringer med høyt innslag av skift og turnus.

Ny næringsstandard
Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard ( SN2007 ). Sammenlignet med publiserte tall med gammel standard for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall.

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden (SN2002). For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring ´´Informasjon og kommunikasjon´´ som består av virksomheter som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet etter gammel og ny standard.

Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.

Det er ikke én til én sammenheng mellom alle SN2002 og SN2007 næringsundergrupper (5-siffer). Imidlertid var alle aktive virksomheter 1. kvartal 2009 i virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) kodet både etter SN2002 og SN2007. Denne informasjonen påkoblet Aa-registeret og sykefraværsregisteret er utnyttet til å lage omfordelingsmatriser. Slike omfordelingsmatriser er anvendt til for å beregne aggregerte tall tilbake i tid etter ny næringsstandard.

For variablene tapte dagsverk grunnet legemeldt sykefravær og for avtalte dagsverk (hhv. telleren og nevneren i den legemeldte sykefraværsprosenten) er omregningen gjort separat for menn og for kvinner i 4 aldersgrupper (16 – 24 år, 25 – 39 år, 40 – 54 år og 55 – 69 år) for mest mulig detaljert næringskode. Omfordelingsprosentene anvendt på legemeldt sykefravær er beregnet ut fra variabelen legemeldt sykefravær 1. kvartal 2009. Omfordelingsprosentene anvendt på for avtalte dagsverk er beregnet ut fra variabelen avtalte dagsverk 1. kvartal 2009.

Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær er regnet om fra gammel til ny næringsstandard innenfor næringsstrataene benyttet i utvalgstrekkingen og estimeringen før og etter omleggingen. Dette er gjort separat for menn og for kvinner basert på prosentfordelinger av avtalte dagsverk 1. kvartal 2009 kjønnsfordelt. Omregning av nevneren, som det egenmeldte sykefraværet regnes i prosent av, er gjort separat for menn og for kvinner i næringsstrataene på samme måte som egenmeldte sykefravær er omregnet.

Kjønnsfordelte tall etter ny næringsstandard er konstruert kvartalsvis for perioden 2000 – 2007 under forutsetning av at omfordelingsprosentene fra SN2002 til SN2007 i hele perioden er de samme som i 1. kvartal 2009.

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær
Skifte av register fra Aa-registret til a-ordningen ved årsskiftet 2014/2015 ga i seg selv et brudd i tidsserien. I tillegg endret SSB referansetidspunkt fra siste uke i måneden til den uken i måneden som inneholder den 16. Utslaget av dette i 2. kvartal bidro til en økning på rundt 0,2 prosentpoeng.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil kan oppstå i mange ledd av datafangstprosessen. Sentrale feilkilder vil være utfyllingsfeil, registreringsfeil, optiske lesefeil og revisjonsfeil. Eventuelle ulike tolkninger av begreper kan også gi uriktige svar. Gjennom en utførlig revisjonsprosess og maskinelle og manuelle etterkontroller blir mange feil og inkonsistenser oppdaget og rettet.

Spørreskjema ble endret fom. 4. kvartal 2001. Før endringen spurte vi etter alt 1-3 dagers sykefravær, mens vi etter endringen spør etter alt egenmeldt sykefravær. Noen av virksomhetene kan kanskje av gammel vane ha fortsatt å rapportert alt 1-3 dagers sykefravær og ikke bare det egenmeldte fraværet.

Sykepenger betalt i arbeidsgiverperioden
Vi har ikke mulighet for å koble egenmeldinger og legemeldinger sammen på individnivå siden vi kun har data om egenmeldt sykefravær på virksomhetsnivå for et utvalg virksomheter. Det betyr at vi ikke vet om et legemeldt fravær er første dag vedkommende er syk eller f.eks. niende dag. Dette betyr også at vi ikke kan skille presist mellom hvor mange dager som er betalt av arbeidsgiver og hvor mye som er betalt av NAV.

I frivillige skjemabaserte undersøkelser vil det være et visst frafall. I 1. kvartal 2002 var svarprosenten nærmere 65 prosent etter purring. Dette kan bidra til skjevheter i estimatene, selv om estimeringsmetoden er relativt robust overfor vridninger i næringsstrukturen og endringer i virksomhetsstørrelse. En undersøkelse av frafallsbedriftene i 2000 viste at disse hadde samme omfang på legemeldt sykefravær som virksomhetene som svarte.

Det ble innført oppgaveplikt på undersøkelsen i 2.kvartal 2003. Dette førte til en bedring i svarprosenten til over 90 prosent.

Utvalgsfeil (gjelder egenmeldt sykefravær)
Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Variasjonen til predikerte totaler i forhold til den ukjente totalen måles ved "mean square error", MSE. Variasjonskoeffisienten er kvadratroten av MSE dividert på predikert total.

Rateestimatoren er ikke forventningsrett, men skjevheten er liten gitt at utvalget ikke er alt for lite.

I og med at de minste virksomhetene er holdt utenfor utvalget, knytter det seg særlig usikkerhet til de beregnede tallene for denne gruppen, jamfør kapitel 3.6.

Det registreres en god del sykmeldinger som ikke kan kobles til arbeidstakerforhold. I forhold til alle sykmeldinger svarer dette til ca. 7 prosent. Analyser tyder på at de langt fleste er meldinger som ikke gjelder meldepliktige arbeidstakerforhold og de er derfor holdt utenfor datagrunnlaget. Ved at alle holdes utenfor, får vi imidlertid en viss underdekning i statistikken.

Overgangen fra sykefraværsdager til dagsverk og fra avtalte arbeidsdager til avtalte dagsverk gikk fram til og med 2014 via den beregnede variabelen stillingsandel. På personnivå brukte vi kun informasjon om arbeidsforholdet var heltid, kort- eller lang deltid fra arbeidstakerregisteret. Ved å sammenligne 37,5 timer pr. uke med hva heltid, kort- eller lang deltids ansatte fordelt på kjønn svarte i AKU at de i gjennomsnitt hadde som fast/avtalt arbeidstid pr. uke fikk man stillingsandelene. Denne generaliseringen gav feil for mange enkeltpersoner, men gav mindre feil på aggregert nivå.

Noen sykemeldinger har feil i datofelt for start og/eller stopp på sykemeldingen (for eksempel på grunn av skrivefeil). Det kan blant annet gi overlappende sykemeldinger mht. datoer og for lange sykemeldinger. NAV og SSB har startet undersøkelser for å kartlegge omfanget av problemet, legge inn maskinelle kontroller og se innvirkningen dette har på sykefraværstallene. Foreløpige undersøkelser tyder på at det antall sykemeldinger som med sikkerhet har feil dato, ved at det gir sykefravær på mer enn 365 dager, er beskjedent.

Rapportering av stillingsprosent
I løpet av de første kvartalene med a-ordningen i 2015 har det vært mangler i rapportering av stillingsprosent. For mange av disse beregnes stillingsprosent basert på antall betalte timer (gjelder i hovedsak timelønte). Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen.

Revisjon

Ikke relevant

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

Monthly and quarterly time series are often characterised by considerable seasonal variations, which might complicate their interpretation. Such time series are therefore subjected to a process of seasonal adjustment in order to remove the effects of these seasonal fluctuations. Once data have been adjusted for seasonal effects by X-12-ARIMA or some other seasonal adjustment tool, a clearer picture of the time series emerges.

For more information on seasonal adjustment: metadata on methods: seasonal adjustment

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

Why do we seasonally adjust sickness absence, self-certified and doctor-certified

The quarterly statistics of self-certified and doctor-certified sickness absence shows a clear seasonal pattern. Sickness absence man-days for employees self-certified and certified by a doctor are a lot higher in the winter half year (1 st and 4 th quarter) partly due to respiratory infections.

Scheduled (vacation corrected) man-days in the quarter also shows a clear seasonal pattern, with fewer man-days in the summer half year, especially 3 rd quarter due to summer holidays.

Both scheduled (vacation corrected) and lost man-days are influenced by the number of working-days in the quarter, which is defined as weekdays (Monday – Friday) in the quarter deducted by holidays and public days off on weekdays in the quarter.

Seasonally adjusted series

The following quarterly time series are seasonally adjusted separately for men and women:

  • Sickness absence man-days certified by doctor
  • Self-certified sickness absence man-days
  • Scheduled (vacation corrected) man-days

Primarily we publish sickness absence rates, which are sickness absence man-days in per cent of scheduled man-days. We publish sickness absence rates, by type of certification (self-certified, certified by doctor) and gender.

Prekorrigering

Pre-treatment routines/schemes

Running a detailed pre-treatment. This means using models which are specially adapted for the pre-treatment of the raw data for a given series.

Comments : The sickness absence man-days variables are pre-adjusted with a deseasonalized variable for the proportion of sickness absence man-days certified by a doctor with influenza diagnosis , by gender. Also self-certified sickness absence man-days pre-adjusted with the same influenza variable based on sickness absence man-days certified by a doctor although it is not a direct link. Stil the variable has a very significant effect.

Scheduled man-days are vacation corrected based on proportions of absence on holiday from LFS (see About the Statistics ). The vacation correction from LFS introduce a seasonal effect, variation Easter in March, and a positive trend (see StatBank table 04545) in this denominator before we start the seasonal adjustment. Due to the trend in the proportions of absence on holiday, we pre-adjusted scheduled man-days with a gender divided proportions of absence on holiday from the LFS that are differentiated and deseasonalized .

Calendar adjustment

To perform calendar adjustments on all series showing significant and plausible calendar effects within a statistically robust approach, such as regression or RegARIMA (a regression model with an ARIMA structure for the residuals). The regression variables for the calendar adjustment are adapted to reflect the working days, public holidays and so forth specific to Norway.

Methods for trading/working day adjustment

No correction.

Comments : Trading day variables (based on Norwegian calendar) are not significant for these quarterly time series.

Correction for moving holidays

No correction.

Comments : All the variables are pre-adjusted with the number of working days in the quarter, deseasonalized. The number of working days in the quarter is defined as the number of weekdays (Monday – Friday) in the quarter subtracted by the number of Norwegian common days off that falls on weekdays. The moving holidays Maundy Thursday, Good Friday, 2 nd Easter day, Whit Monday and Ascension Day are here included. A separate Easter variable is not included, because it doesn’t have a significant effect when the number of working days variable is included, and pre-adjusting with an Easter variable instead of the number of working days variable gives less good results according to our AICC tets.

National and EU/euro area calendars

Use of the Norwegian calendar or the EU/euro area calendar as appropriate; the EU/euro area calendar is based on the mean number of working days in the different member states.

Comments : All the variables are pre-adjusted with the number of working days in the quarter, deseasonalized. The number of working days in the quarter is defined as the number of weekdays (Monday – Friday) in the quarter subtracted by the number of Norwegian common days off that falls on weekdays. Other than the moving holidays, this includes our red-letter days: New Year's Day, International Workers' Day (May 1 st ), Constitution Day (May 17 th ), Christmas Day, Boxing Day and that may fall on weekdays.

Treatment of outliers

The series are checked for outliers of different types. Once identified, outliers are explained/modelled using all available information. Outliers for which a clear interpretation exists (strikes, consequences of (government) policy changes etc.) are included as regressors in the model.

Comments : Outliers are detected automatically (of all types) in the annual review or in case of special need. Continuous automatic detection of outliers are not done between the annual reviews.

So far only a few of outliers are predefined and incorporated:

  • Level shift in the sickness absence man-days certified by a doctor between 2 nd and 3 rd quarter 2004 (doctor certification reform)
  • Additive outlier 3 rd quarter 2009 for self-certified sickness absence man-days for men (beginning of the swine influenza). (Also self-certified sickness absence man-days pre-adjusted with the proportion of doctor-certified sickness absence man-days with influenza diagnosis, by gender (deseasonalized) although it is not a direct link. The pre-adjustment variable adjusts the effect of influenza irregularities well except in the beginning of the swine influenza, when the predefined outlier variable is defined.)
  • Due to transition to the A Scheme register, a level shift (LS2015.1) is specified between 2014 and 2015.
  • Due to some start-up problems of A Scheme register in January, an additive outlier (AO2015.1) is specified for both the time series of contractual man-days and doctor-certificated sickness absence.
  • Self-certificated sickness absence is also pre-adjusted for the start-up problems of A Scheme register, specified as a temporary change, TC2015.1.

For the seasonal- and influenza adjusted figures, the estimated effect of the extreme value linked to the start-up problems of the A Scheme AO2015.1 is corrected away from the time series for doctor-certificated sickness absence and contractual man-days. In this way the extreme value is not visible.

Model selection

Pre-treatment requires choosing an ARIMA model, as well as deciding whether the data should be log-transformed or not.

Automatic model selection by established routines in the seasonal adjustment tool.

Comments : Automdl{}-procedure i version 0.3 of X-12-ARIMA is applied with standard options.

Decomposition scheme

The decomposition scheme specifies how the various components – basically trend-cycle, seasonal and irregular – combine to form the original series. The most frequently used decomposition schemes are the multiplicative, additive or log additive.

Automatic decomposition scheme selection.

Sesongjustering

Choice of seasonal adjustment approach

X-12-ARIMA

Consistency between raw and seasonally adjusted data

Do not apply any constraint.

Consistency between aggregate/definition of seasonally adjusted data

In some series, consistency between seasonally adjusted totals and the original series is imposed. For some series there is also a special relationship between the different series, e.g. GDP which equals production minus intermediate consumption.

Impose the equality between aggregated series and the component series.

Comments : The equality result from the indirect method.

Direct versus indirect approach

Direct seasonal adjustment is performed if all time series, including aggregates, are seasonally adjusted on an individual basis. Indirect seasonal adjustment is performed if the seasonally adjusted estimate for a time series is derived by combining the estimates for two or more directly adjusted series.

Indirect approach where the seasonal adjustment of components occurs using the same approach and software, and then totals are derived by aggregation of the seasonally adjusted components.

Comments : The following time series are seasonally adjusted separately for male and female:

  • doctor-certified sickness absence man-days
  • self-certified sickness absence man-days
  • scheduled man-days (in the quarter)

The seasonally adjusted figures for male and female together results from adding seasonally adjusted figures for male and for female.

Horizon for estimating the model and the correction factors

When performing seasonal adjustment of a time series, it is possible to choose the period to be used in estimating the model and the correction factors. Correction factors are the factors used in the pre-treatment and seasonal adjustment of the series.

The whole time series is used to estimate the model and the correction factors

Revisjonsrutiner

General revision policy

Seasonally adjusted data may change due to a revision of the unadjusted (raw) data or the addition of new data. Such changes are called revisions, and there are several ways to deal with the problem of revisions when publishing the seasonally adjusted statistics.

Seasonally adjusted data are revised in accordance with a well-defined and publicly available revision policy and release calendar.

Concurrent versus current adjustment

Partial concurrent adjustment: The model, including possible log transformation, lengths of filters, outliers and calendar regressors are identified once a year, and the respective parameters and factors re-estimated every time a new or revised data becomes available.

Comments : For an overview over identified and hard coded models, lengths of filters, preadjustment variables

Horizon for published revisions

The entire time series is revised in the event of a re-estimation of the seasonal factors.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluation of seasonally adjustment data

Continuous/periodical evaluation using standard measures proposed by different seasonal adjustment tools.

Quality measures for seasonal adjustment

For most of the series, a selected set of diagnostics and graphical facilities for bulk treatment of data is used.

Table of quality measurement for this statistics

For more information on the quality indicators in the table see:  metadata on methods: seasonal adjustment

Spesielle tilfeller

Seasonal adjustment of short time series

All series are sufficiently long to perform an optimal seasonal adjustment.

Treatment of problematic series

All problematic series are treated in a special way.

Comments:
Influenza irregularities are a special challenge in the seasonal adjustment of sickness absence man-days. Sickness absences due to influenza are normally high in 1 st quarter, sometimes high in 4 th quarter and sometimes low in the winter half-year. Without pre-adjusting for irregular influenza, the uncertainty of calendar effects will increase and the calculation of seasonal component may be more unstable. The sickness absence man-days variables are therefore pre-adjusted with a deseasonalized variable for the proportion of sickness absence man-days certified by a doctor with influenza diagnosis .

Scheduled man-days are vacation corrected based on proportions of absence on holiday from LFS (see About the Statistics  ) . The vacation corrections from LFS introduce a seasonal effect, variation of Easter in March, and a small positive trend (see StatBank table 04545) in scheduled man-days (denominator) before we start the seasonal adjustment. Due to the trend in the proportions of absence on holiday, we pre-adjusted scheduled man-days with gender divided proportions of absence on holiday for employees aged 16-69 (LFS) that are differentiated and deseasonalized. The differentiation removes much of the trend in the pre-adjustment variable.

The effect of the A Scheme Register on the sickness absence rate
Introduction of the A Scheme register to replace the Register of Employees and Employers (Aa-registeret), from the 1st quarter of 2015, gives somewhat changing figures for the number of employees. This is due to a somewhat broader coverage of the group, and a better quality. The transition to the new data has had a small, but still observable effect on the sickness absence rate at the aggregate level. The effect of the transition to the new data is small also when it comes to self-certified and doctor-certified sickness absence separately. But since the rate of self-certificated absence is lower than the doctor-certificated, this small effect provides a greater impact on the numbers of alteration for self-certified absence than for doctor-certified absence, and for the total absence.

To get completely comparable figures for self-certificated sickness absence, the respective sickness absence rate before 2015 should be reduced by 4 hundredth.

To get completely comparable figures for doctor-certificated sickness absence, the respective sickness absence rate before 2015 should be reduced by only 1 hundredth.

To get completely comparable figures for the total sickness absence, the total sickness absence before 2015 should be reduced by 5 hundredth.

These calcalculations are obtained by taking differences between official seasonal- and influenza adjusted sickness absence rates and the corresponding sickness absence rates that also are corrected for the estimated effect of the level shift in the seasonal adjustment programme, utilizing the option X11{final=LS ...}. These calculations underlie Statistics Norways's adjusted estimate of percentage change of the sickness absence during the period of the IA-agreement.

(Due to several level shifts, it’s difficult to only adjust for the LS2015.1 in the published time series of seasonal- and influenza adjusted sickness absence rates)

Publiseringsrutiner

Data availability

  • Raw and seasonally adjusted data are available.
  • Historical data are available to enable revision analysis.

Comments : Both seasonally adjusted data and seasonal and influenza adjusted data are available in our StatBank .

Press releases

In addition to raw data, at least one of the following series is released: pre-treated, seasonally adjusted, seasonally plus working day adjusted, trend-cycle series.

For each series, some quality measures of the seasonal adjustment are presented.

Kontakt

Faktasider

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB