Svak nedgang i sykefraværet

Publisert:

Sykefraværet i 4. kvartal 2020 var på 6,1 prosent, viser sesongjusterte tall. Det er en nedgang på 2,5 prosent fra 3. kvartal, men er på et nivå som er høyere enn hva vi normalt ser på denne tiden av året.

Justert for sesongvariasjoner, var egen- og legemeldt sykefravær på henholdsvis 0,82 og 5,25 prosent, viser sykefraværstatistikken. Egenmeldt sykefravær gikk ned med 15,6 prosent, mens det legemeldte var omtrent uendret. Disse tallene er kun justert for sesongvariasjoner, og ikke for omfanget av influensa- eller koronadiagnoser.

Figur 1. Sykefraværsprosent, ujustert og justert for sesongvariasjoner og for omfanget av influensa- og koronadiagnoser

Ujustert Sesong- justert Sesong-, influensa- og koronajustert
4. kv. 2000 6.89 6.61 6.47
1. kv. 2001 7.45 6.69 6.51
2. kv. 2001 6.67 6.79 6.62
3. kv. 2001 6.11 6.96 6.85
4. kv. 2001 7.21 6.90 6.80
1. kv. 2002 7.78 7.04 6.85
2. kv. 2002 7.00 7.08 6.94
3. kv. 2002 6.31 7.18 7.09
4. kv. 2002 7.70 7.36 7.28
1. kv. 2003 8.03 7.23 7.30
2. kv. 2003 7.49 7.59 7.48
3. kv. 2003 6.70 7.63 7.56
4. kv. 2003 8.19 7.84 7.53
1. kv. 2004 7.99 7.15 7.27
2. kv. 2004 6.86 6.96 6.92
3. kv. 2004 5.26 6.05 6.02
4. kv. 2004 6.17 5.87 5.87
1. kv. 2005 6.85 6.11 5.99
2. kv. 2005 6.10 6.16 6.04
3. kv. 2005 5.26 6.04 6.00
4. kv. 2005 6.48 6.21 6.21
1. kv. 2006 7.26 6.42 6.40
2. kv. 2006 6.30 6.40 6.33
3. kv. 2006 5.50 6.34 6.30
4. kv. 2006 6.50 6.25 6.24
1. kv. 2007 7.18 6.38 6.09
2. kv. 2007 6.13 6.19 6.15
3. kv. 2007 5.47 6.31 6.27
4. kv. 2007 6.58 6.32 6.31
1. kv. 2008 7.07 6.35 6.39
2. kv. 2008 6.52 6.50 6.43
3. kv. 2008 5.59 6.42 6.39
4. kv. 2008 6.76 6.49 6.47
1. kv. 2009 7.35 6.58 6.53
2. kv. 2009 6.73 6.77 6.72
3. kv. 2009 6.17 7.09 6.64
4. kv. 2009 7.15 6.84 6.39
1. kv. 2010 6.72 5.99 6.19
2. kv. 2010 6.09 6.14 6.13
3. kv. 2010 5.41 6.27 6.24
4. kv. 2010 6.66 6.34 6.33
1. kv. 2011 7.13 6.31 6.30
2. kv. 2011 6.12 6.19 6.18
3. kv. 2011 5.09 5.94 5.91
4. kv. 2011 6.19 5.91 5.91
1. kv. 2012 6.70 5.88 5.87
2. kv. 2012 5.66 5.74 5.71
3. kv. 2012 4.98 5.83 5.79
4. kv. 2012 6.32 6.01 5.97
1. kv. 2013 6.86 6.06 5.87
2. kv. 2013 5.78 5.88 5.85
3. kv. 2013 4.86 5.69 5.67
4. kv. 2013 6.03 5.73 5.76
1. kv. 2014 6.48 5.70 5.83
2. kv. 2014 5.71 5.83 5.80
3. kv. 2014 5.04 5.92 5.90
4. kv. 2014 6.05 5.74 5.76
1. kv. 2015 6.74 5.88 5.84
2. kv. 2015 5.70 5.87 5.88
3. kv. 2015 4.96 5.87 5.92
4. kv. 2015 5.99 5.70 5.77
1. kv. 2016 6.36 5.61 5.65
2. kv. 2016 5.62 5.73 5.75
3. kv. 2016 4.85 5.75 5.79
4. kv. 2016 6.17 5.87 5.87
1. kv. 2017 6.64 5.79 5.85
2. kv. 2017 5.73 5.94 5.98
3. kv. 2017 4.92 5.86 5.90
4. kv. 2017 6.17 5.87 5.92
1. kv. 2018 6.83 6.00 5.77
2. kv. 2018 5.50 5.67 5.70
3. kv. 2018 4.82 5.74 5.78
4. kv. 2018 6.03 5.71 5.79
1. kv. 2019 6.64 5.82 5.86
2. kv. 2019 5.63 5.84 5.87
3. kv. 2019 4.92 5.84 5.89
4. kv. 2019 6.25 5.92 6.00
1. kv. 2020 7.33 6.42 6.04
2. kv. 2020 5.71 5.89 5.66
3. kv. 2020 5.24 6.23 6.02
4. kv. 2020 6.44 6.08 5.75

Figur 1 viser hvordan sesongjustering og influensa- og koronajustering påvirker de ujusterte tallene, og særlig hvordan bevegelsene i de sesongjusterte tallene har variert i større grad siden koronaen traff Norge i 2020. Den store oppgangen i de sesong- og influensajusterte tallene fra 2. til 3. kvartal 2020 er nå utjevnet av en nesten like stor nedgang mellom 3. og 4. kvartal. Les om hvordan koronakrisen blir håndtert i sykefraværstatistikken lenger ned i artikkelen.

Nedgang i sesongjustert egenmeldt sykefravær

Figur 2 viser at det sesongjusterte egenmeldte sykefraværet har gått ned fra 3. til 4. kvartal. Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet er nesten uendret fra forrige kvartal og har ligget på et høyt nivå gjennom hele 2020, sammenlignet med tidligere årganger. Man må tilbake til 2. kvartal 2011 for å finne et høyere nivå.

Figur 2. Sesongjusterte sykefraværsprosenter etter type sykefravær

Egenmeldt og legemeldt Egenmeldt Legemeldt
4. kv. 2000 6.61 0.71 5.91
1. kv. 2001 6.69 0.73 5.96
2. kv. 2001 6.79 0.75 6.04
3. kv. 2001 6.96 0.72 6.24
4. kv. 2001 6.90 0.70 6.20
1. kv. 2002 7.04 0.76 6.28
2. kv. 2002 7.08 0.75 6.33
3. kv. 2002 7.18 0.75 6.44
4. kv. 2002 7.36 0.82 6.54
1. kv. 2003 7.23 0.69 6.54
2. kv. 2003 7.59 0.77 6.82
3. kv. 2003 7.63 0.79 6.85
4. kv. 2003 7.84 0.89 6.95
1. kv. 2004 7.15 0.73 6.43
2. kv. 2004 6.96 0.77 6.19
3. kv. 2004 6.05 0.83 5.22
4. kv. 2004 5.87 0.81 5.06
1. kv. 2005 6.11 0.89 5.22
2. kv. 2005 6.16 0.90 5.26
3. kv. 2005 6.04 0.81 5.23
4. kv. 2005 6.21 0.79 5.42
1. kv. 2006 6.42 0.86 5.56
2. kv. 2006 6.40 0.85 5.55
3. kv. 2006 6.34 0.84 5.50
4. kv. 2006 6.25 0.83 5.42
1. kv. 2007 6.38 0.91 5.47
2. kv. 2007 6.19 0.83 5.36
3. kv. 2007 6.31 0.87 5.43
4. kv. 2007 6.32 0.88 5.44
1. kv. 2008 6.35 0.85 5.50
2. kv. 2008 6.50 0.88 5.61
3. kv. 2008 6.42 0.86 5.57
4. kv. 2008 6.49 0.90 5.59
1. kv. 2009 6.58 0.86 5.72
2. kv. 2009 6.77 0.85 5.91
3. kv. 2009 7.09 0.94 6.15
4. kv. 2009 6.84 0.99 5.84
1. kv. 2010 5.99 0.82 5.17
2. kv. 2010 6.14 0.88 5.27
3. kv. 2010 6.27 0.90 5.37
4. kv. 2010 6.34 0.88 5.46
1. kv. 2011 6.31 0.84 5.47
2. kv. 2011 6.19 0.87 5.33
3. kv. 2011 5.94 0.89 5.05
4. kv. 2011 5.91 0.87 5.05
1. kv. 2012 5.88 0.87 5.01
2. kv. 2012 5.74 0.81 4.93
3. kv. 2012 5.83 0.78 5.04
4. kv. 2012 6.01 0.93 5.09
1. kv. 2013 6.06 0.90 5.16
2. kv. 2013 5.88 0.94 4.94
3. kv. 2013 5.69 0.82 4.87
4. kv. 2013 5.73 0.84 4.90
1. kv. 2014 5.70 0.83 4.87
2. kv. 2014 5.83 0.86 4.96
3. kv. 2014 5.92 0.93 4.99
4. kv. 2014 5.74 0.81 4.93
1. kv. 2015 5.88 0.99 4.89
2. kv. 2015 5.87 0.95 4.91
3. kv. 2015 5.87 0.94 4.94
4. kv. 2015 5.70 0.85 4.84
1. kv. 2016 5.61 0.84 4.77
2. kv. 2016 5.73 0.87 4.86
3. kv. 2016 5.75 0.88 4.87
4. kv. 2016 5.87 0.95 4.91
1. kv. 2017 5.79 0.87 4.92
2. kv. 2017 5.94 0.98 4.96
3. kv. 2017 5.86 0.91 4.95
4. kv. 2017 5.87 0.88 4.99
1. kv. 2018 6.00 0.95 5.04
2. kv. 2018 5.67 0.84 4.83
3. kv. 2018 5.74 0.85 4.89
4. kv. 2018 5.71 0.82 4.89
1. kv. 2019 5.82 0.87 4.95
2. kv. 2019 5.84 0.86 4.97
3. kv. 2019 5.84 0.87 4.97
4. kv. 2019 5.92 0.87 5.05
1. kv. 2020 6.42 0.92 5.50
2. kv. 2020 5.89 0.69 5.20
3. kv. 2020 6.23 0.98 5.26
4. kv. 2020 6.08 0.82 5.25

Kraftig nedgang i informasjon og kommunikasjon

Ujusterte tall viser at det samlede egen- og legemeldte sykefraværet har utviklet seg ganske ulikt mellom næringer fra 4. kvartal 2019 til samme kvartal 2020. Blant de største næringsgruppene hadde informasjon og kommunikasjon samt offentlig administrasjon en kraftig nedgang på henholdsvis 14,9 og 10,7 prosent. Sykefraværet for disse næringene ligger godt under gjennomsnittet for alle næringene totalt.

Størst økning hadde helse- og sosialtjenester samt undervisning med henholdsvis 7,8 og 6,8 prosent. Disse næringene hadde fra før et høyere sykefravær enn gjennomsnittet for alle næringer totalt.

Håndtering av koronakrisen i sykefraværsstatistikken

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong- og influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for.

Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt i år på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.

Avtalte dagsverk, dvs. nevneren i sykefraværsprosenten, har i flere næringer gått ned i 4. kvartal 2020. Særlig gjelder dette næringer som er berørt av de nasjonale tiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset. Nedgangen i avtalte dagsverk henger sammen med oppsigelser, langvarige permitteringer (permitteringer over 90 dager regnes ikke som sysselsetting), mindre bruk av tilkallingsvikarer og færre nyansettelser. Nedgang i avtalte dagsverk fører isolert sett til en økning i sykefraværsprosenten.