<?xml version='1.0' encoding='ISO-8859-1'?>
<!DOCTYPE artikkel [
<!ENTITY quot  "&#34;"     >
<!ENTITY amp   "&#38;#38;" >
<!ENTITY lt    "&#38;#60;" >
<!ENTITY gt    "&#62;"     >
<!ENTITY ndash "&#8211;"   >
<!ENTITY mdash "&#8212;"   >
<!ENTITY lsquo "&#8216;"   >
<!ENTITY rsquo "&#8217;"   >
<!ENTITY ldquo "&#8220;"   >
<!ENTITY rdquo "&#8221;"   >
]>
<artikkel>
<meta>
   <ktit></ktit>
   <kstit>Satellittregnskapet for turisme</kstit>
   <emneord>Satellittregnskapet for turisme</emneord>
   <kortnavn1>turismesat</kortnavn1>
   <emnenr1>09.01</emnenr1>
   <frigivtid>2005.12.20 10:00</frigivtid>
   <dokumenttype>Dagens</dokumenttype>
</meta>
<body>
<stikktittel>Satellittregnskapet for turisme, endelige tall 2002, 2003 og foreløpige tall 2004 </stikktittel>
<tittel>Turistene la igjen nær 80 milliarder</tittel>
<ingress>Foreløpige tall viser at norske og utenlandske turister brukte nærmere 80 milliarder kroner i Norge i fjor. Etter to år med nedgang var dette en økning på 5,5 prosent sammenlignet med 2003.</ingress>
<normal>Utenlandske turisters forbruk økte kraftig og forklarer over halvparten av veksten i samlet turistkonsum. Det var først og fremst økt konsum av serverings- og transporttjenester samt mat og drikkevarer som bidro til oppgangen. </normal>
<normal>Norske turister står for den største andelen av turistkonsumet. I 2004 brukte nordmenn nærmere 39 milliarder på dette i Norge. Dette er en klar økning fra 2003. Også utgiftene til norske forretningsreisende økte i 2004 etter to år med nedgang.</normal>
<normal>Konsumet av såkalte reiselivstjenester økte med 4,3 prosent i verdi i fjor etter en nedgang i både 2002 og 2003. Reiselivstjenester er tjenester som er typiske for reiselivsnæringene og som er særlig relevante i reiselivssammenheng. Dette er blant annet overnattings-, serverings- og transporttjenester. Over halvparten av turistenes forbruk omfatter disse tjenestene.</normal>
<mellomtittel>Produksjonsvekst i reiselivsnæringene</mellomtittel>
<normal>Totalt for reiselivsnæringene var det volumvekst i produksjon og verdiskapning i 2004. Mye av veksten kan forklares av økning i transportnæringene samt underholdning og kultur. </normal>
<normal>Reislivsnæringene utgjorde 3,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2004. Dette er noe lavere enn de foregående år.</normal>
<mellomtittel>Svak vekst i normalårsverkene</mellomtittel>
<normal>Reiselivsnæringene hadde rundt 145 000 sysselsatte i 2004. Omregnet til normalårsverk utgjør dette om lag 125 000 normalårsverk. Det var en svak økning fra 2003. Hotell- og restaurantbransjen bidro mest til økningen. </normal>
<normal>Satellittregnskapet for turisme er et regnskap som bygger på nasjonalregnskapet. Her presenteres endelige tall for 2002 og 2003 samt foreløpige tall for 2004. </normal>
<normal>Mer informasjon: <a href="..\..\..\Fagseksjon\09\turismesat\mari.aasgaard.walle@ssb.no">mari.aasgaard.walle@ssb.no</a> tlf. 21 09 42 71, eller <a href="mailto:knut.o.sorensen@ssb.no">knut.o.sorensen@ssb.no</a>, tlf. 21 09 45 07.</normal>
</body>
</artikkel>

