<?xml version='1.0' encoding='ISO-8859-1'?>
<!DOCTYPE ssbart PUBLIC "-//SSB//DTD SSB artikkel//NO" "" [
<!ENTITY quot  "&#34;"     >
<!ENTITY amp   "&#38;#38;" >
<!ENTITY lt    "&#38;#60;" >
<!ENTITY gt    "&#62;"     >
<!ENTITY ndash "&#8211;"   >
<!ENTITY mdash "&#8212;"   >
<!ENTITY ldquo "&#8220;"   >
<!ENTITY rdquo "&#8221;"   >
]>
<artikkel>
<meta>
   <ktit></ktit>
   <kstit>Satellittregnskap for turisme</kstit>
   <emneord>turisme, forbruk, turistkonsum</emneord>
   <kortnavn1>turismesat</kortnavn1>
   <emnenr1>09.01</emnenr1>
   <frigivtid>2003.10.01 10:00</frigivtid>
   <dokumenttype>Dagens</dokumenttype>
</meta>
<body>
<stikktittel>Satellittregnskap for turisme, 1996-2002</stikktittel>
<tittel>Lavere vekst i reiselivsnæringene</tittel>
<ingress>Norske og utenlandske turister brukte 78 milliarder kroner i Norge i fjor. Det er om lag 0,7 milliarder kroner mindre enn året før. De siste tre årene har det vært lavere vekst både i de samlede forbruksutgiftene og i aktiviteten i reiselivsnæringene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.</ingress>
<normal>Norske husholdninger står for den største andelen av turistkonsumet med knapt 37 milliarder kroner i 2002. Tilsvarende hadde utenlandske turister i Norge et samlet forbruk på nesten 23 milliarder, og norske næringers utgifter til forretningsreiser var på drøyt 18 milliarder kroner. Samlet turistkonsum i Norge er det samme som norske og utenlandske turisters utgifter relatert til reiser i Norge.</normal>
<mellomtittel>Utviklingen over tid</mellomtittel>
<normal>Satellittregnskap for turisme er et regnskap som er samordnet med nasjonalregnskapet, og som belyser turisme og reiseliv i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Her presenteres endelige tall for 2000 og nye, foreløpige tall for 2001 og 2002.</normal>
<normal>Tallene fra satellittregnskapet viser en gradvis svakere utvikling i samlet turistkonsum de tre siste årene. Fra 2001 til i fjor var det en nedgang i samlede forbruksutgifter for turister på 725 millioner kroner, eller 1 prosent målt i løpende priser. Det er kun norske husholdningers turistkonsum som øker gjennom hele perioden. Men veksten avtar også for denne gruppen.</normal>
<normal>Utlendingers forbruksutgifter i forbindelse med reiser i Norge sank med henholdsvis 1 og 2 prosent de to siste årene. Siden 1999 har utlendingenes turistkonsum i Norge steget med 151 millioner kroner, en økning på 0,5 prosent. Tilsvarende tall for nordmenn i utlandet steg med 4,8 prosent. </normal>
<mellomtittel>Hvilke varer og tjenester?</mellomtittel>
<normal>Turister etterspør en rekke ulike varer og tjenester. Enkelte varer og tjenester er klassifisert som reiselivsprodukter. Det er produkter som er typiske for reiselivsnæringene og som er særlig relevante i reiselivssammenheng som for eksempel overnatting og transport.</normal>
<normal>Ser man på sammensetningen av turistenes samlede forbruksutgifter, har andelen av utgifter til karakteristiske reiselivsprodukter økt de siste årene. I 1999 var 71,8 prosent av samlet turistkonsum forbruk av reiselivsprodukter, mot 74 prosent i 2002.</normal>
<normal>Produksjon av reiselivsprodukter utgjør i alt ca. 4 prosent av norsk produksjon. I tillegg produserer reiselivsnæringene andre varer og tjenester. Samlet produksjon i reiselivsnæringene har ligget mellom 5,2 og 5,7 prosent av produksjonen i Norge, og andelen var 5,3 prosent i 2002.</normal>
<mellomtittel>Aktiviteten i reiselivsnæringene</mellomtittel>
<normal>Turistkonsumet verdsettes i løpende priser og avspeiler derfor endringer i både pris og volum. I løpende priser økte produksjonen i reiselivsnæringene i perioden 1996-2002. Tallene i faste priser viser en nedgang i produksjonen de to siste årene.</normal>
<normal>Bruttoprodukt i reiselivsnæringene viser en jevn vekst i løpende priser i perioden. Sett i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP) er reiselivsnæringenes andel på rundt 4 prosent, og noe stigende de to siste årene. I faste priser er derimot andelen av BNP noe synkende.</normal>
<normal>Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i alt varierer mellom 6,7 og 7 prosent og har vært uendret de tre siste årene.</normal>
<normal>Mer informasjon: <a href="mailto:ann-kristin.bradvang@ssb.no">ann-kristin.brandvang@ssb.no</a>, tlf. 21 09 48 59, eller <a href="mailto:knut.o.sorensen@ssb.no">knut.o.sorensen@ssb.no</a>, tlf. 21 09 45 07.</normal>
</body>
</artikkel>

