Fra potensial til realisering - Hva skjer med lovende startups over tid?

En ny rapport om vekstforetak i Norge viser at antall lovende startups som skalerer opp og blir såkalte scaleups ikke har økt vesentlig til tross for økt offentlig støtte til forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet.

Publisert: 12. august 2025

Forfatter: Marina Rybalka

SSB-rapporten «Fra oppstart til vekst» kartlegger antall norske vekstforetak fra 2005 til 2023, med særlig fokus på utviklingen fra oppstart via skaleringsfase til høyvekst. Et sentralt funn i rapporten er at antall scaleups – foretak med minst 10 ansatte og over 20 prosent gjennomsnittlig årlig vekst i sysselsetting – ikke har økt vesentlig til tross for økt offentlig støtte til FoU og innovasjon.

‒ Dette reiser selvsagt spørsmål om hvor godt virkemiddelapparatet stimulerer til vekst hos norske oppstartsbedrifter, men det kan også være at strukturelle forhold hindrer videre vekst, sier Erik Fjærli, seksjonsleder og en av rapportforfatterne. Tilgang på arbeidskraft med de rette kvalifikasjoner kan være en slik begrensende faktor.

Samtidig peker rapporten på en interessant gruppe foretak: «scaleups-i-pipeline». Dette er etablerte foretak med minst 5 ansatte, jevn vekst i sysselsetting (minst 10 prosent årlig over tre år i gjennomsnitt), og med klare innovasjonsambisjoner (dvs. at de har mottatt offentlig støtte til FoU og innovasjon). Disse foretakene er også blant de mest produktive vekstforetakene målt i verdiskaping per årsverk, ifølge rapporten. Antall foretak i denne gruppen har vokst jevnt over tid og kan utgjøre et grunnlag for rekruttering til fremtidige scaleups.

‒ IKT-sektoren er den næringen som har hatt klart størst vekst i antall scaleups-i-pipeline. Likevel er det uklart hvorfor ikke flere av scaleups-i-pipeline realiserer sitt vekstpotensial og faktisk blir scaleups, fortsetter Fjærli.

Til tross for at flere næringer har hatt positiv utvikling i antall lovende og innovative startups, har Norge hatt en nedgang i andelen høyvekstforetak sammenlignet med andre europeiske land over tid.

Hva skjer med lovende startups over tid?

Rapportens forløpsanalyse følger flere kohorter av norske lovende startups over 3, 6 og 9 år for å kartlegge hva som skjer etter den første vekstfasen (se visualiseringene nedenfor):

Allerede etter 3 år har 4 av 10 av lovende startups stabilisert seg på et visst nivå.
Etter 3 år er det 23 % som fortsatt vokser, men bare 6 % har blitt scaleups.
Etter 6 år er det 15 % som fortsatt vokser, og bare 3 % har blitt scaleups.
Etter 9 år er det 10 % som fortsatt vokser, og kun 2–3 % har blitt scaleups.

Analysen viser at mikrostartups – små oppstartsforetak med innovasjonsstøtte – har størst evne til å opprettholde vekst over tid. Derimot er det gaseller – unge høyvekstforetak – som har størst sannsynlighet for å utvikle seg til scaleups. Dette gir et nyansert bilde av hvilke typer foretak som faktisk viser seg å skalere opp.

‒ Forløpsanalysen viser at det kan være krevende å opprettholde vekst over tid, og at kun et lite mindretall av startups faktisk blir scaleups. Samtidig er det tydelig at innovasjonsstøtte og tidlig vekst gir bedre odds. Dette gir et viktig grunnlag for videre forskning og politikkutforming – særlig med tanke på hvordan man kan støtte foretak i overgangsfasen fra startup til scaleup, sier Fjærli.

Samtidig peker rapporten på at hva som er optimal størrelse for et foretak kan variere mye, og at det ikke finnes én fasit på dette. At et foretak ikke vokser, kan være et bevisst og rasjonelt valg. Derfor er det behov for mer forskning på om Norge har for få foretak som utvikler seg til scaleups – og hva som eventuelt hindrer denne utviklingen.