Statistikken om styre og ledelse viser kjønnsfordelingen blant styrerepresentanter og daglige ledere i norske aksjeselskaper (AS og ASA). De nye reglene om kjønnskvotering - med Det gjelder egen definisjon for kjønnsbalanse i foretak med tre styremedlemmer, hvor det skal være minst 1 styremedlem av hvert kjønn (dvs. minst 33 prosent av hvert kjønn), og foretak med åtte styremedlemmer hvor det skal være minst 3 styremedlemmer av hvert kjønn (dvs. minst 37,5 prosent av hvert kjønn). for aksjeselskaper med minst tre styremedlemmer og mer enn 100 millioner i samlede drifts- og finansinntekter gjelder fra 1. januar 2024. Fra 1. juli 2025 omfattes også foretak med minst 50 ansatte, uavhengig av inntektsgrensen.
Figur 1 viser utviklingen i styrenes kjønnssammensetning i aksjeselskaper (AS og ASA) med minst tre styremedlemmer fra 2012 til 2026. Andelen styrer med kjønnsbalanse økte fra 32,4 prosent i 2012 til 33,2 prosent i 2022 – en økning på bare 0,8 prosentpoeng på 10 år. Fra 2024 til 2025 økte andelen med hele 3 prosentpoeng.
– Økningen i andel foretak med kjønnsbalanserte styrer fortsetter i et langt høyere tempo enn før innføringen av kjønnskvoteringen når vi ser på aksjeselskaper med minst tre styremedlemmer, sier seksjonssjef i SSB Erik Fjærli. Fra 2025 til 2026 har andelen økt med ytterligere 3,7 prosentpoeng, som tilsvarer til 45-års periode om utviklingen hadde fortsatt i samme tempo som før, fortsetter han.
Store forskjeller i kjønnsbalanse i styrer etter næring
Historisk har næringene Helse- og omsorgstjenester, Jordbruk og næringsmiddelindustri, Administrasjon, utdanning og medlemsorganisasjoner samt Reiseliv hatt den høyeste andelen foretak med kjønnsbalanserte styrer (se figur 3.9 i SSB-rapporten «Kjønnsbalanse i aksjeselskapenes styrer: Utviklingen fra 2017 til 2021»). I 2026 finner vi også petroleumsnæringen og den petroleumsrettede leverandørindustrien blant næringene med høyest andel foretak med kjønnsbalanse i styrene. Dette skyldes en svært kraftig økning i disse næringene – på henholdsvis 48 og 38 prosentpoeng fra 2024 til 2026 (se figur 2).
– Petroleumsnæringen har nå den høyeste andelen foretak med kjønnsbalanserte styrer, bare to år etter innføringen av de nye kvoteringsreglene. Det er kanskje ikke så overraskende, ettersom næringen består av mange foretak med høye inntekter og dermed en stor andel som omfattes av kvoteringskravene, sier Fjærli.
Hvor mange foretak ble berørt av utvidet kjønnskvotering i juli 2025
Hvor mye kjønnskvotering betyr i praksis for norske foretak, avhenger både av hvor stor andel av foretakene som passerer tersklene for kvotering, og av kjønnsbalansen i de foretakene som omfattes av reglene. Tabell 1 viser våre estimater for populasjonen av foretak som potensielt faller inn under kvoteringsreglene: foretak med minst 100 millioner kroner i drifts- og finansinntekter og minst tre styremedlemmer fra og med januar 2024, samt alle foretak med minst 50 ansatte (uavhengig av inntektsgrensen) fra og med 1. juli 2025.
Foretakene i denne kategorien har i gjennomsnitt styrer på 4–5 personer. Vel 1300 styreroller må fortsatt skiftes ut for å oppfylle kravet om minst 40 prosent av hvert kjønn (33 prosent for styrer med tre medlemmer og 37,5 prosent for styrer med åtte medlemmer). Dette er en betydelig reduksjon fra de om lag sju tusen rollene som måtte skiftes ut etter våre beregninger gjort i 2024.
– Andelen foretak med kjønnsbalanse i populasjonen av foretak med minst 100 millioner kroner i inntekter har økt fra 28 prosent i januar 2024 til 80 prosent i januar 2026. Dette er en markant utvikling i ønsket retning med hensyn til intensjonen med loven. Samtidig krymper antallet foretak i denne kategorien fra 6,7 til 5,5 tusen, noe som kanskje kan tyde på noen tilpasninger til kravene, for eksempel ved justering av styrestørrelse til mindre enn tre medlemmer, sier Fjærli.
| Kvoteringsregler | Tidsperiode | Antall foretak | Antall foretak med balanse | Andel foretak med balanse | Antall roller | Antall kvinnelige roller | Antall mannlige roller | Antall roller som bør byttes | Andel roller som bør byttes | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Foretak med inntekt på minst 100 mill. NOK | Januar 2024 | 6 761 | 1 915 | 28,3 % | 30 012 | 6 060 | 23 952 | 7 164 | 23,9 % | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Januar 2025 | 6 079 | 2 945 | 48,4 % | 27 352 | 7 630 | 19 722 | 4 386 | 16,0 % | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Januar 2026 | 5 493 | 4 367 | 79,5 % | 25 050 | 9 509 | 15 541 | 1 333 | 5,3 % | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Foretak med inntekt mindre enn 100 mill. NOK, men med minst 50 ansatte | Januar 2026 | 670 | 436 | 65,1 % | 3 230 | 1 233 | 1 997 | 279 | 8,6 % | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Foretak med enten inntekt på minst 100 mill. NOK, eller med minst 50 ansatte | Januar 2026 | 6 163 | 4 803 | 77,9 % | 28 280 | 10 742 | 17 538 | 1 612 | 5,7 % | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Note: Fordi regnskapstall for 2025 ennå ikke er tilgjengelige i datagrunnlaget, bruker vi 2024-tall for drifts- og finansinntekter og antall ansatte for å definere både populasjonen av foretak som kunne blitt berørt av kjønnskvotering som ble innført i 2024 og utvidelsen i juli 2025. Tabellen gjelder foretak med minst tre personer i styret og minst 100 millioner kr. i drifts- og finansinntekt eller minst 50 ansatte i 2024. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Videre viser tabell 1 (rad 4) at utvidelsen av kvoteringsreglene til å omfatte foretak med minst 50 ansatte fra juli 2025 omfatter litt under 700 nye foretak. Per januar 2026 hadde rundt 65 prosent av disse kjønnsbalanse i styret, noe lavere enn blant foretakene samlet inntekt over 100 millioner kroner (rad 3), med ca 78 prosent. I denne gruppen gjenstår det om lag 280 styreroller som må skiftes ut for å oppfylle kravene.
I hvor stor grad skjer endringer i størrelsen av styret etter innføringen av kjønnskvoteringsregler
For å belyse om foretakene har tilpasset seg de nye kjønnskvoteringsreglene som trådte i kraft 1. januar 2024, er det viktig å se på historiske endringer i styrestørrelse i de samme foretakene over tid. Da avgrenser vi analysen til foretak som var i populasjonen både i januar 2023 og januar 2024 (til sammen 331 988 foretak), og følger endringene i deres styresammensetning over henholdsvis én og to år både før og etter innføringen av de nye kjønnskvoteringsreglene.
Siden regelendringen ble varslet i juni 2023, hadde foretakene mulighet til å justere antall styremedlemmer frem til januar 2024. For å kunne skille mellom eventuelle tilpasninger før innføringen av reglene og endringer etterpå, er periodene FØR definert som januar 2021–januar 2023 (2-års periode FØR) og januar 2022–januar 2023 (1-års periode FØR) og periodene ETTER, definert som januar 2024–januar 2025 (1-års periode ETTER) og januar 2024–januar 2026 (2-års periode ETTER).
Ved å se på andelen foretak som endrer antall styremedlemmer (dvs. total mobilitet), finner vi at styrestørrelsen var ganske stabil i rundt 94 prosent av foretakene over 1-årsperiode (med total mobilitet på 6 prosent både før og etter innføringen av reglene), og i rundt 90 prosent av foretakene på 2-årsperiode (med total mobilitet på 10,1–10,5 prosent både før og etter innføringen av reglene).
– Dette betyr at endringer i styrestørrelse også fant sted før kvoteringsreglene ble innført, men da er det interessant å undersøke om de nye reglene påvirket retningen på disse endringene, sier Fjærli.
Figur 3 viser graden av asymmetri i styrenes mobilitet mellom ulike størrelsesgrupper før og etter innføringen av kjønnskvoteringsregler. Denne indikatoren er basert på en såkalt Et mål som brukes for å sammenligne hvor vanlig én type hendelse er i forhold til en annen. I denne artikkelen brukes den til å sammenligne bevegelser mellom to grupper foretak i motsatt retning. For eksempel kan man undersøke hvor vanlig det er å endre styrestørrelsen fra tre medlemmer, kategori 3, til to medlemmer, kategori 2, sammenlignet med å gå fra kategori 2 til 3, blant dem som faktisk bytter kategori. Fordelen med å bruke “odds”-rate er at den tar hensyn til at kategoriene kan være av ulike størrelser. Den gir derfor et standardisert mål på hvor skjev balansen er mellom to retninger av mobilitet, og gjør det mulig å sammenligne denne balansen over tid., OR. OR nær 1 betyr at det er like vanlig å bevege seg i begge retninger. Dersom indikatoren er større enn 1, indikerer det at bevegelser ned i antall styremedlemmer er vanligere enn bevegelser opp i antall styremedlemmer og omvendt.
Resultatene i figur 3 viser en klar økning i asymmetrien mellom kategori 2 og kategorier 3-5+ etter innføringen av de nye kjønnskvoteringsregler. Det betyr at bevegelser fra, for eksempel, tre til to styremedlemmer blir vanligere relativt til bevegelser i motsatt retning. Effekten er tydeligere og statistisk mer signifikant når vi sammenligner resultater for en 2-års periode ETTER med en 2-års periode FØR (basert på en z-test beregnet ved hjelp av Delta-metoden). Også bevegelser fra kategorier 4-5+ mot kategori 3 blir vanligere etter innføringen av den nye kjønnskvoteringen. For de øvrige kombinasjonene av kategorier er endringene veldig små eller statistisk usikre. Samlet peker resultatene på en økning i nedgående mobilitet og derfor færre roller som faller inn under kvoteringsreglene totalt sett.
– Alt i alt indikerer våre resultater at det har skjedd store endringer både i kjønnsbalanse i styrer i foretak under kvotering, men også tilpasninger i form av justeringer i antall styremedlemmer til styrer under grensen for kjønnskvoteringsregler, konkluderer Fjærli.
