Unge mellom 16 og 24 år utgjorde 12 prosent av gründerne, altså de personlige etablererne, mens de over 45 år utgjorde 34 prosent. Det viser foreløpige tall for 2025 fra statistikken Etablerere i næringslivet. Fordelingen etter alder har vært tilnærmet stabil de siste ti årene. Etablererne sto totalt bak 1,13 nye foretak i snitt, mens foretakene ble i snitt stiftet av 1,23 etablerere.
– At tallet på etablerere nå tar seg opp igjen etter nedgangen i 2024, tyder på at næringslivet kommer til hektene igjen etter en tung periode, sier seksjonssjef Erik Fjærli.
Statistikken viser også antall etablererforhold, som betyr antall ganger en etablerer har vært involvert i å etablere et foretak i løpet av året. Antall etablererforhold har over tid utviklet seg noenlunde likt som antall etablerere, og fordelingen på kategorier er også i stor grad den samme. I 2025 var det 13 prosent flere etablererforhold enn etablerere.
Fremdeles høy andel unge gründere i IKT-næringen
Unge gründere mellom 16 og 24 hadde høyest andel etableringer innenfor IKT-næringen i 2025, sammenlignet med andre aldersgrupper og etablererforetak. Blant de unge var 12 prosent av etablererne innenfor denne næringen, mens for de andre gruppene lå andelen på 7 – 9 prosent. Ti år tidligere var imidlertid forskjellen større, med 11 prosent IKT-etableringer blant de unge mot 4 – 7 prosent for de øvrige gruppene.
– Slik sett bidrar unge gründere mer til utbredelsen av IKT i samfunnet enn de eldre, men de eldre er i ferd med å ta dem igjen, sier Fjærli.
Også innenfor andre næringer er det endringer i aldersfordelingen blant gründere. Innenfor kultur, underholdning og fritid fikk gründervirksomheten blant unge en knekk under koronaen i 2020, og en ny i 2024, og den er nå vesentlig lavere enn for ti år siden. En liknende utvikling ser vi ikke i de andre aldersgruppene. Til tross for denne nedgangen, lå andelen etablerere innenfor kulturnæringen fortsatt om lag dobbelt så høyt blant de unge som i de andre aldersgruppene i 2025. Motsatt ser vi at etableringstakten innenfor bygg og anlegg og varehandel har holdt seg oppe blant de unge de siste ti årene, mens i de andre aldersgruppene og blant etablererforetak har den gått betydelig ned.
Den næringen hvor det er flest etableringer, er faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, og det gjelder alle aldersgrupper. Blant etablererforetak er drift og omsetning av eiendom den næringen hvor gründervirksomheten er størst.
Flere høyt utdannede etablerere
Personer med minst 5 års utdannelse fra universitet eller høyskole utgjorde nær 19 prosent av alle etablerere i 2025, og andelen har økt betydelig de siste årene, fra 13 prosent i 2015. Det er i hovedstadsfylket at andelen gründere med den høyeste utdannelsen er størst. Flest etablerere finner vi likevel fortsatt blant de med videregående skole som høyeste utdanning, med en andel på 32 prosent.
– Høy utdannelse hos gründerne gir likevel ikke bedre overlevelse for foretakene de etablerer, sier Fjærli. Å bli etablert av et annet foretak, derimot, øker overlevelsen til foretaket betraktelig.
I 2024 overlevde hele 50 prosent av foretakene etablert av andre foretak 5 år tidligere, mot 34 prosent for alle typer etablerere.
Andelen kvinnelige gründere lå på 30 prosent i 2025, mens mannlige gründere utgjorde 66 prosent. De resterende 4 prosent av etablererne var foretak. Denne fordelingen har vært tilnærmet stabil de siste 10 årene. Både kvinner og menn etablerte flest foretak innen næringen Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, henholdsvis 19 og 14 prosent. Den nest vanligste næringen var Helse- og sosialtjenester for kvinner og Bygge- og anleggsvirksomhet for menn, begge med 13 prosent.
Visse typer foretak er holdt utenom (se boks «Avgrensning av populasjonen»).
Tallene for 2025 er foreløpige, og er basert på estimater. De foreløpige tallene har en høyere usikkerhet enn de endelige tallene, og konfidensgrensene er publisert i Statistikkbanken. Ved høy usikkerhet avviker summen av kategoriene fra den estimerte totalen.
I denne artikkelen er tallene justert, slik at summen av kategoriene stemmer med totalen for de inndelingene som omtales. Dette gir sikrere foreløpige tall i artikkelen.
Tallene for 2024 er nå endelige, og erstatter de foreløpige tallene som ble publisert i fjor. Totalt antall etablerere i 2024 var 2,8 prosent lavere enn de foreløpige tallene viste.
Foretak uten en definert etablerer, foretak i primærnæringer og offentlig administrasjon, visse selskapsformer og offentlig sektor er holdt utenom. Foretak uten en definert etablerer utgjør om lag 2 prosent av de nye foretakene, mens primærnæringene og offentlig administrasjon utgjør til sammen om lag 4-5 prosent, og de ekskluderte selskapsformene utgjør mindre enn 1 prosent. De aller fleste nye foretak er dermed inkludert.
Statistikken omfatter nyetableringer i tradisjonell forstand, mens foretak etablert i forbindelse med fusjon, oppsplitting og andre hendelser der underliggende virksomhet skifter eier, er holdt utenom. Slike nyetableringer i forbindelse med eierskifte utgjør om lag 2-3 prosent av alle nyetableringer. Reaktiveringer er heller ikke omfattet. Dette er foretak som har vært inaktive i minst 2 år og så blir aktive igjen. Disse regnes som nye i foretaksdemografien, og utgjør om lag 15-20 prosent av alle registrerte nye foretak der.
Tallene omfatter nye registrerte foretak, selv om de ikke var aktive i etableringsåret – eller noen gang ble det. Det kan diskuteres om registrerte foretak som aldri ble aktive, kan kalles en etablering. Denne avgrensningen gir imidlertid best grunnlag for å beregne foreløpige tall, og dermed mest mulig oppdaterte tall. De fleste registrerte foretak blir aktive.
