Deltakere i videreutdanning og yrkesmobilitet

Behovet for ny kompetanse endrer seg i takt med utviklingen i arbeidsmarkedet. Stortingsmeldingen Utsyn over kompetansebehovet i Norge (regjeringen.no), Perspektivmeldingen 2024 (regjeringen.no) og Kompetansebehovsutvalget (regjeringen.no) peker blant annet på at en aldrende befolkning, teknologiske endringer og det grønne skiftet vil påvirke hvilke kompetanser arbeidslivet har behov for i årene framover. Samtidig understrekes betydningen av livslang læring for å møte disse endringene. For mange kan formell videreutdanning være en måte å opparbeide ny eller bygge videre på kompetansen sin gjennom yrkeslivet. Videreutdanning kan for eksempel bidra til spesialisering innenfor eksisterende yrker og yrkesgrupper, eller bidra til overgang til nye arbeidsoppgaver og yrkesgrupper.

I denne artikkelen undersøker vi hvem som deltok i videreutdanning i skoleåret 2023/2024Tidsperioden 1. oktober 2023 til 30. september 2024Lukk og deres mobilitet på arbeidsmarkedet. Vi ser nærmere på sentrale kjennetegn ved deltakerne, før vi undersøker deres tilknytning til arbeidsmarkedet og yrkesmobilitet blant lønnstakere. Sentrale spørsmål vil være: Hva kjennetegner de som tar formell videreutdanning? Hva slags videreutdanninger blir tatt og av hvem? Og hvor vanlig er det å bytte yrke for personer i videreutdanning?

4 av 10 er i 30 årene

I skoleåret 2023/2024 var det 186 000 personer i formell videreutdanning, en økning på 2 prosent fra året før. Ser man nærmere på hvor stor andel deltakere i de ulike aldersgruppene utgjorde, ser man tydelige aldersforskjeller. Det var personer i aldersgruppene 30-34 og 35-39 som utgjorde den største andelen av deltakerne i videreutdanning. Til sammen utgjorde disse to aldersgruppene om lag 40 prosent av deltakerne. Fra 30 årene ser man at jo eldre deltakerne var, jo mindre vanlig var det å ta videreutdanning. Personer i de to eldste aldersgruppene (50-54 og 55 år og eldre) stod for henholdsvis kun 7 og 5 prosent av de i videreutdanning. Dette skjer samtidig som myndighetene de senere årene har pekt på betydningen av kompetanseutvikling og omstilling også blant eldre lønnstakere (hkdir.no) .

Aldersfordelingen varierer mellom nivå på videreutdanningen. Videreutdanning på videregående- og fagskolenivå var mest utbredt blant yngre deltakere, mens videreutdanning på universitets- og høgskolenivå var vanligere blant de eldre aldersgruppene. Figur 2 viser at andelen som tok videreutdanning på videregående- og fagskolenivå avtok med økende alder, mens andelen som tok videreutdanning på universitets- og høgskolenivå økte med alderen.

Videreutdanning er mest vanlig blant personer med høyere utdanning

Tall fra statistikken over formell videreutdanning og tidligere analyser av videreutdanning viser at personer med høyere utdanning i størst grad deltar i kompetanseutvikling gjennom videreutdanning. Dette kommer fram i figur 3, som viser at i underkant av 60 prosent av deltakerne i videreutdanning allerede hadde en universitets- og høgskoleutdanning før de startet. I hele befolkningen 22 år og eldre var det i overkant av 40 prosent som hadde utdanning på universitets- og høgskolenivå.

Det er særlig personer med kort universitets- og høgskoleutdanning Utdanning på lavere nivå ved universiteter og høgskoler med fire års varighet eller mindre, f. eks. bachelorutdanning Lukk som var overrepresentert blant dem som tok videreutdanning i skoleåret 2023/2024, sammenlignet med hvor stor andel av befolkningen 22 år eller eldre som har dette utdanningsnivået. Blant personer med lang universitets- og høgskoleutdanning Universitets- og høgskoleutdanning med mer enn fire års varighet, f. eks. masterutdanning eller profesjonsstudier Lukk var forskjellen mindre. Så langt har vi sett på hvordan deltakerne fordeler seg etter utdanningsnivået de har fullført. Et annet mål på deltakelse er å se hvor stor andel av personer med ulike utdanningsnivåer som deltok i videreutdanning. Selv om personer med kort universitets- og høgskoleutdanning framstår som noe mer overrepresentert blant deltakerne, var forskjellen i deltakelse mellom personer med kort og lang høyere utdanning relativt liten. Om lag 7 prosent av personene med kort universitets- og høgskoleutdanning deltok i videreutdanning, mot 6 prosent blant personer med lang universitets- og høgskoleutdanning.

Mens personer med universitets- og høgskoleutdanning var overrepresentert blant deltakerne, var personer med grunnskole- og videregående utdanning underrepresentert. I 2023/2024 utgjorde de med videregående- og grunnskolenivå henholdsvis 25 og 12 prosent av deltakerne, men stod for nærmere 36 og 19 prosent av befolkningen 22 år og eldre i 2023. Samtidig har tidligere utredninger slik som Etter- og videreutdanningsutvalget (regjeringen.no) og Kompetansebehovsutvalget (regjeringen.no) pekt på at behovet for kompetanseutvikling gjennom videreutdanning ofte er særlig stort blant personer med utdanning på lavere nivå.

Videreutdanning skjer ofte innenfor samme utdanningsnivå

Ser vi nærmere på hvilket utdanningsnivå deltakerne hadde før de tok videreutdanning, ser vi at det er betydelige forskjeller i hvilket nivå på videreutdanninger de tar. Størsteparten av de som tok en videreutdanning på universitets og høgskolenivå hadde allerede universitets- og høgskolenivå som sin høyeste fullførte utdanning. Denne gruppen stod for nærmere 76 prosent av deltakerne i videreutdanning på universitets- og høgskolenivå. Deltakere i videreutdanning på universitets- og høgskolenivå med grunnskole- eller videregående skolenivå som sin høyeste fullførte utdanning stod for rundt 19 prosent. De med fagskole stod på sin side for omtrent 2 prosent av deltakerne i videreutdanning på universitets og høgskolenivå.

For personer i videreutdanning på videregående- og fagskolenivå var bildet motsatt. Her hadde den største andelen av deltakerne grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Omtrent 80 prosent av de som tok videreutdanning på videregående nivå, og 70 prosent av de som tok videreutdanning på fagskolenivå, hadde grunnskole eller videregående skole som sin høyeste fullførte utdanning.

Sysselsatte stod for størstedelen av deltakelsen, men omtrent like vanlig for ikke-sysselsatte å delta i videreutdannig

Sysselsatte stod for den klart største andelen av deltakerne i videreutdanning, hvor omtrent 83 prosent av deltakerne i videreutdanning var sysselsatte. Selv om sysselsatte stod for den klart største andelen av alle deltakerne, var formell videreutdanning relativt lite utbredt blant sysselsatte (22-67 år), og kun 5 prosent av de om lag 2,6 millioner sysselsatte i 2023 deltok i formell videreutdanning.

Ved å sammenligne andelen deltids- og heltidsansatte blant sysselsatte personer i videreutdanning og blant sysselsatte ellers i befolkningen, kan man få en indikasjon på om de som deltar i videreutdanning har sterkere tilknytning til deltidsarbeid eller heltidsarbeid enn befolkningen ellers. De som arbeidet deltidAlle med stillingsprosent lavere enn 100Lukk, var noe mer overrepresentert blant de som deltok i videreutdanning enn blant sysselsatte ellers. Blant sysselsatte personer i videreutdanning arbeidet 32 prosent deltid, mens blant sysselsatte personer i hele befolkningen var det omtrent 27 prosent som jobbet deltid.

Den svake overrepresentasjonen av deltidsansatte kan ha flere forklaringer. Deltidsarbeid kan gjøre det lettere å kombinere arbeid og utdanning, men det kan også være at enkelte reduserer stillingsprosenten tillingsprosenten inkluderer kun lønnstakere og er basert på hovedarbeidsforholdet til personen, og vi har ikke opplysninger om arbeidstid blant selvstendig næringsdrivende. Avtalt arbeidstid for selvstendig næringsdrivende imputeresLukknettopp fordi de deltar i videreutdanning. I noen yrker for eksempel, blant annet innen undervisningsyrker, kan videreutdanning være knyttet til ordninger med redusert arbeidstid, permisjon eller annen tilrettelegging. Heltidsansatte utgjorde på sin side noe lavere andel blant deltakerne i videreutdanning (68 prosent) enn blant sysselsatte i hele befolkningen (73 prosent) (SSB tabell 12539 og 13695).

Ser vi på de ikke-sysselsatte (22-67 år), som her består av de utenfor arbeidsstyrken og de som er registrert arbeidsledige, stod de for om lag 32 000, eller 17 prosent, av deltakerne i videreutdanning i 2023/2024. Selv om antallet deltakere var langt høyere blant sysselsatte, var andelen som deltok omtrent den samme blant de ikke-sysselsatte. Rundt 5 prosent av både de sysselsatte og de ikke-sysselsatte i alderen 22–67 år deltok i formell videreutdanning i 2023/2024.

Ikke-sysselsatte er også en gruppe som kan sies å ha et særlig behov for kompetansepåfyll gjennom videreutdanning. Ved lengre perioder utenfor arbeid kan mulighetene til å utvikle og oppdatere kompetansen være mer begrenset, og videreutdanning kan derfor bidra til å styrke deres kompetanse og tilknytning til arbeidsmarkedet. Vi skiller imidlertid ikke mellom personer som har vært utenfor arbeid over en lengere periode, og vi kan derfor ikke si noe om hvor stor andel av deltakerne som var langtidsledige. Samtidig sier deltakelse i videreutdanning i seg selv lite om hvilken betydning videreutdanningen har hatt for den enkeltes tilknytning til arbeidsmarkedet. For å belyse dette nærmere, ser vi på deltakernes arbeidsmarkedsstatus året før og året etter skoleåret.

Overgangen til sysselsetting var vanligere blant deltakere i videreutdanning

Ved å følge deltakerne og strømmer mellom å være sysselsatt og ikke-sysselsatt kan vi undersøke hvordan arbeidsmarkedstilknytningen til de i videreutdanning utviklet seg. Som tabell 3 viser, hadde nær 15 000 personer, eller 46 prosent av deltakerne i videreutdanning og som var registrert som ikke-sysselsatte i 2023, blitt sysselsatt i 2025. Det er imidlertid ikke mulig å si om overgangen til sysselsetting kun skyldes om en person er i eller har fullført en videreutdanning. Flere forhold kan ha påvirket utviklingen, og tallene viser kun hvordan arbeidsmarkedsstatusen har endret seg fra 2023 til 2025. Det er også viktig å påpeke at for de som er registrert som arbeidsledige blant de ikke-sysselsatte, er det for mange en midlertidig situasjon, og at de fleste registrerte arbeidsledige er det i kortere perioder under ett år. 

Samtidig, sammenlignet med befolkningen ellers, var overgangen fra ikke-sysselsatt til sysselsatt likevel vanligere blant deltakerne i videreutdanning. Mens nærmere 46 prosent av deltakerne som var ikke-sysselsatte i 2023, var sysselsatt i 2025, gjaldt dette 19 prosent av de ikke-sysselsatte i befolkningen ellers. Tilsvarende var 51 prosent av deltakerne fortsatt ikke-sysselsatte i 2025, mot 77 prosent i befolkningen ellers. 

Som vist i tabell 3, var det også noe bevegelse ut av sysselsetting og inn i status som ikke-sysselsatt. I overkant av 9 000 deltakere i videreutdanning i 2023/2024 gikk fra å være sysselsatte i 2023 til å være registrert som ikke-sysselsatt i 2025. I relative tall er det imidlertid ikke snakk om de store bevegelsene, med omtrent 6 prosent av de som var sysselsatt i 2023 var ikke-sysselsatt i 2025. En stor andel av disse er personer som gikk fra å være sysselsatt til utenfor arbeidsstyrken, det kan for eksempel være personer som pensjonerer seg eller har blitt arbeidsuføre. Tilsvarende tall for befolkningen ellers var 8 prosent.

Størst bevegelse fra ikke-sysselsatt til sysselsatt blant de med avlagt grad

Som figur 4 viser, var det omtrent 70 prosent av de som avla en grad på universitets- og høgskolenivå og som var registrert som ikke-sysselsatt i 2023, som beveget seg til å være sysselsatt i 2025. Tilsvarende andel for de som avla en videreutdanning på fagskolenivå (høyere yrkesfaglig utdanning) var i underkant av 60 prosent. For de som avla en videreutdanning på videregående nivå var det i underkant av 50 prosent som gikk fra å være registrert som ikke-sysselsatt i 2023 til å være sysselsatt i 2025.

I statistikken over formell videreutdanning ser vi både på igangværende og avlagte utdanninger i løpet av skoleåret. Blant alle som var registret som kun å være i gang med utdanningen, var det litt under 40 prosent av de som var ikke-sysselsatte i 2023 som gikk til å være registrert som sysselsatt i 2025. Blant personer med 0 avlagte studiepoeng på universitets- og høgskolenivå i videreutdanningsåret 2023/2024 og som var registrert som ikke-sysselsatt i 2023, var andelen som gikk fra ikke-sysselsatt til sysselsetting litt over 30 prosent.

Tallene tyder altså på at bevegelsen fra ikke-sysselsatt til sysselsetting var høyere blant personer som fullførte en videreutdanning enn blant personer som kun var i gang med utdanningen. Den store bevegelsen finner vi blant personer som oppnådde en formell kvalifikasjon (avlagt grad), særlig fagskoleutdanning og grader på universitets- og høgskolenivå. Personer som var igangværende med utdanningen, eller som kun hadde oppnådd studiepoeng uten å avlegge en grad, hadde noe lavere overgang til sysselsetting. Det er viktig å være varsom i tolkningen, ettersom noen av gruppene er relativt små og forskjellene kan derfor være mer påvirket av tilfeldige variasjoner. Samtidig kan en forklaring på den relativt lavere bevegelsen blant personer med kun igangværende utdanning være at mange faktisk fortsatt studerer i 2025, noe som kan redusere muligheten for å være registrert som sysselsatt.

Deltakelse i videreutdanning var høyest blant personer i akademiske yrker

Blant sysselsatte som tok videreutdanning i 2023/2024, utgjorde personer i akademiske yrker om lag 38 prosent. Personer i salgs- og serviceyrker utgjorde den nest største gruppen, med om lag 25 prosent av deltakerne. Deretter fulgte høyskoleyrker, som utgjorde nærmere 12 prosent. Fordelingen av deltakerne etter yrke må ses i sammenheng med hvordan sysselsettingen generelt er fordelt mellom yrkesgruppene i arbeidsmarkedet. Akademiske yrker og salgs- og serviceyrker var også de største yrkesgruppene blant sysselsatte i Norge i 2023 (SSB tabell 12542), noe som trolig bidrar til at disse gruppene også er sterkt representert blant deltakerne i videreutdanning. Personer i akademiske yrker var samtidig noe overrepresentert blant deltakerne i videreutdanning sammenlignet med andelen gruppen utgjorde blant alle sysselsatte. Tabell 4 viser også at prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere og håndverkere utgjorde en mindre andel av deltakerne enn andre yrkesgrupper. Sammenlignet med akademiske yrker og høyskoleyrker, krever vanligvis yrker i disse kategoriene at man ikke har fullført universitets- og høgskoleutdanning, og vi har allerede sett at personer med universets- og høgskoleutdanning deltok i større grad i formell utdanning enn de med et lavere utdanningsnivå.

Blant personer i akademiske yrker som deltok i videreutdanning, var personer i undervisningsyrker den største gruppen. De utgjorde 46 prosent av personene i akademiske yrker som var i videreutdanning og nærmere 18 prosent av alle deltakerne. En mulig forklaring på den høye deltakelsen blant personer i undervisningsyrker er omfanget av videreutdanningsordninger for lærere, som blant annet skal bidra til å oppfylle kompetansekravene for undervisning i grunnskolen og videregående opplæring. Medisinske yrker var den nest største gruppen blant personer i akademiske yrker, med 23 prosent av deltakerne i akademiske yrker. Sykepleiere utgjorde en stor del av denne gruppen, som i dag er en utdannelse som krever en bachelorgrad, men som kan bygges på med en rekke videre- og masterutdanninger. Blant høyskoleyrkene var medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg, samt ingeniører mv., størst. Innen salgs- og serviceyrker var det særlig pleie- og omsorgsarbeidere som var representert. Denne gruppen omfatter blant annet helsefagarbeidere og barnehage- og skolefritidsassistenter, og utgjorde 67 prosent av salgs- og serviceyrkene, eller om lag 16 prosent av alle deltakerne i videreutdanning.

Nivået på videreutdanningen varierer mellom yrkesgrupper

Av mer enn 186 000 deltakere i videreutdanning i 2023/2024, var det over 84 000 som tok en utdanning på universitets- og høgskolenivå, lavere nivå. Omtrent 45 prosent av deltakerne tok en utdanning på dette nivået. Ytterligere 40 000, eller 20 prosent av deltakerne, tok utdanning på universitets- og høgskolenivå, høyere nivå, noe som vil si at nesten 7 av 10 tok utdanning på universitets- og høgskolenivå. Navs bedriftsundersøkelse for 2025 (nav.no) viser mangel på arbeidskraft i yrker som normalt krever høyere utdanning. Undersøkelsen viser imidlertid også at en stor del av den estimerte mangelen er knyttet til personer med yrkesfaglig utdanning. Dette understreker betydningen av videreutdanning også utenfor universitets- og høgskole. Om lag 22 000 deltakere, eller 12 prosent, tok videreutdanning på fagskolenivå, mens 37 000 (20 prosent), tok videreutdanning på videregående nivå (SSB tabell 14687).

Vi ser også at personer i ulike yrkesgrupper deltar i ulike typer videreutdanninger. Særlig blant ledere og akademiske yrker, men også i stor grad høyskoleyrker, var nærmest alle i videreutdanning på universitets- og høgskolenivå. Blant håndverkere var bildet motsatt. Over ni av ti tok videreutdanning på videregående- eller fagskolenivå. Også blant de to yrkesgruppene Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. og Renholdere, hjelpearbeidere mv. tok det store flertallet videreutdanning på videregående- og fagskolenivå.

Forskjellene mellom de ulike yrkesgruppene gjenspeiler også forskjeller i distribusjonen av utdanningsnivåene i de ulike gruppene, med et gjennomgående høyt utdanningsnivå blant ledere og akademikere, mens håndverkere på den andre siden ofte har videregående utdanning som sitt høyeste fullførte utdanningsnivå (SSB tabell 12849).

Over en tredel av lønnstakerne i videreutdanning byttet yrke

En videreutdanning kan gi økt kompetanse og spesialisering innenfor samme yrke, men det kan på den andre siden også være et ledd i omskolering til et nytt yrke. Tidligere analyser har vist at personer som tar videreutdanning ofte er mer mobile på arbeidsmarkedet enn andre lønnstakere. Samtidig er det ikke gitt at videreutdanning fører til omskolering ved endring av yrke. For mange kan videreutdanningen bidra til å styrke kompetansen i det yrket eller innenfor den yrkesgruppen de allerede har. I denne delen av artikkelen ser vi derfor på mobiliteten blant lønnstakere som deltok i videreutdanning i skoleåret 2023/2024. Vi ser først på antall og andel som har byttet yrkesgruppe fra 2023 til 2025, før vi ser nærmere på hva slags yrker og yrkesgrupper dette gjelder og hvilke yrkesoverganger som har vært mest vanlig.

Blant alle som tok en videreutdanning i 2023/2024 var det litt over 38 prosent som hadde et annet yrke i 2025 enn de hadde i 2023. Dette inkluderer personer som gikk fra å være ikke-sysselsatte eller selvstendige i 2023 til å bli lønnstakere i 2025. Ser vi kun på lønnstakere, var det omtrent 37 prosent som byttet yrke, mens 63 prosent ikke byttet yrke.

Andelen som byttet yrke, sank med alderen. Blant personer i alderen 22-34 år hadde 46 prosent et annet yrke i 2025 enn i 2023. Tilsvarende andel var 34 prosent blant 35-44, 26 prosent blant personer i alderen 45-54 år og 22 prosent blant 55-66-åringene. Dette viser at yrkesmobiliteten var klart høyest blant de yngre deltakerne i videreutdanning. Yrkesmobiliteten var også høyere blant deltidsansatte enn blant heltidsansatte. Om lag 50 prosent av de som var deltidsansatte i 2023 hadde byttet yrke i 2025, mens for heltidsansatte var det i underkant av 30 prosent. Merk at noen kan ha byttet jobb, enten innen samme eller annen virksomhet, uten å ha byttet yrkeskode. Se faktaboksen «Hvordan måler vi byttet av yrke» for mer informasjon.

Forskjeller i yrkesmobilitet mellom yrkesgrupper

Igjen ser vi tydelige forskjeller etter hvilket yrke en hadde før videreutdanningen. Det var personer i de tre yrkesgruppene kontoryrker og renholdere, hjelpearbeidere mv. og salgs- og serviceyrker som i størst grad byttet yrke. I de tre gruppene var det omtrent 50 prosent som byttet yrke. Tilsvarende andel for yrkesgruppene som i minst grad byttet yrke, var henholdsvis 28 og 29 prosent blant ledere og akademiske yrker. Blant ledere vil en videreutdanning ofte være en mulighet for å utvikle mer kompetanse som er nødvendig for å utføre lederjobben, heller enn å være et incentiv for å få en høyere stilling eller bytte av jobb.

Blant de underordnede yrkesgruppene (2-siffernivå) var det, målt i absolutte tall, pleie- og omsorgsarbeidere og undervisningsyrker som hadde flest personer som byttet yrke. Imidlertid var undervisningsyrker en av de yrkesgruppene hvor færrest hadde byttet yrke, målt i relative tall. Tallene viser altså at lektorer, grunnskole og førskole/barnehagelærere i liten grad byttet yrke, selv om de utgjør en stor del av personene i videreutdanning.  For pleie- og omsorgsarbeidere var bildet annerledes, her byttet nærmere 48 prosent yrke i 2025.

Ser vi på yrkesgrupper som både hadde mange deltakere i videreutdanning og en høy andel yrkesbytter, inkluderer det sammen med pleie- og omsorgsarbeidere også salgsyrker, yrker innen personlig tjenesteyting og kontormedarbeidere. Felles for disse yrkene er at mange arbeidstakere er personer med lavt utdanningsnivå, og mellom 70-80 prosent har videregående eller grunnskole som høyeste utdanningsnivå. På motsatt ende av skalaen, hvor mange er i videreutdanning, men en lav andel bytter yrke, finner man undervisningsyrker, ledere av enheter for vareproduksjon/tjenesteyting og rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg. Dette kan tyde på at videreutdanning har ulike funksjoner i ulike yrkesgrupper. For noen grupper, som lærere, ser videreutdanning i større grad ut til å bidra til kompetanseutvikling innenfor eksisterende yrker, mens den for andre grupper oftere ser ut til å være knyttet til yrkesskifte.

Flest personer som tar videreutdanning, utdanner seg mot medisinske yrker

For å undersøke hvilke yrker og yrkesgrupper som tiltrekker seg personer gjennom yrkesmobilitet blant deltakere i videreutdanning i 2023/2024, kan man se på netto yrkesskifte fra 2023 til 2025. Netto yrkesskifte er her definert som differansen mellom antall personer som har byttet til et yrke og antall personer som har forlatt det samme yrket i perioden.

Som figur 7 viser, hadde medisinske yrker størst netto tilstrømming, med litt over 7 100 personer som byttet til yrket og i underkant av 5 000 som forlot det. Dette ga en netto vekst på om lag 2 200 personer. Veksten innen medisinske yrker var særlig knyttet til spesialsykepleiere, mens sykepleiere hadde en netto nedgang. Også rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg, samt ingeniører mv. hadde en betydelig økning, med en vekst på henholdsvis 1 900 og 1 500 personer.

På den andre siden hadde særlig pleie- og omsorgsarbeidere, men også salgsyrker, en netto nedgang, ettersom flere forlot yrket blant personer i videreutdanning i fra 2023 til 2025. Selv om undervisningsyrker var en av de yrkesgruppene hvor færrest hadde byttet yrke målt i relative tall (tabell 5), var det mer fraflytting enn tilflytning til dette yrket, noe som gir en netto nedgang på i underkant av 700 personer. Det var altså flere som forlot yrket enn som gikk inn i det.

Yrke før og yrke etter videreutdanningen

Men hvilke yrker har lønnstakerne etter at de byttet yrke? I siste delen av artikkelen sammenligner vi yrkene og yrkesgruppene i 2023 med 2025 blant de som hadde skiftet yrke i perioden.

Figur viser overgangene mellom de overordnede yrkesgruppene, og trenden er tydelig. Siden vi ser på hvorvidt den detaljerte yrkeskoden (4-siffer) har endret seg fra 2023 til 2025, kan en person, som vist i figuren, tilhøre samme overordnede yrkesgruppe begge årene, selv om den faktiske 4-siffrede yrkeskoden har endret seg. Flere av overgangene til nytt yrke kan derfor være knyttet til spesialisering eller utvikling innenfor eksisterende yrkesgruppe, snarere enn overgang til helt nye yrker. Dette er særlig tydelig blant personer i akademiske yrker, lederyrker. Blant akademiske yrker byttet om lag 8 000 personer til et annet yrke innenfor gruppen akademiske yrker, mens tilsvarende tall var om lag 900 blant ledere. Blant de som var mobile innenfor de akademiske yrkene var overgangen fra sykepleier til spesialsykepleier den vanligste. Overgangen fra sykepleier til spesialsykepleier var også den mest utbredte enkeltovergangen samlet sett.

Figuren viser samtidig at mange av de som først skiftet yrkesgrupper, beveget seg mot akademiske yrker eller lederyrker. Dette gjaldt særlig personer som tidligere arbeidet i salgs- og serviceyrker, hvor omtrent 4 800 endret yrkesgruppe til akademiske yrker. Men også blant disse, til tross for at de byttet overordnet yrkesgruppe, var det tendenser til spesialisering og ikke nødvendigvis omskolering. Eksempler på dette er overganger fra pleiemedarbeider og helsefagarbeider til sykepleier eller vernepleier, samt fra barnehage- og skolefritidsassistenter til grunnskolelærere.

Blant de som gikk til lederyrker, kom den største gruppen fra akademiske yrker, med om lag 2 000 personer. Det var også betydelige overganger fra høyskoleyrker (om lag 600 personer) og salgs- og serviceyrker (om lag 500 personer). Overgangene til høyskoleyrker kom også fra flere ulike yrkesgrupper, blant annet akademiske yrker (1 700 personer), salgs- og serviceyrker (1 700 personer) og håndverkeryrker (700 personer).

Samlet tyder tallene på at videreutdanning i mange tilfeller er knyttet til spesialisering innenfor eksisterende yrkesgrupper, samtidig som den også kan legge til rette for overgang til helt nye yrker og yrkesgrupper med andre eller høyere formelle kompetansekrav.

Forklaring til figuren: Figuren over viser overgangene mellom utvalgte yrkesgrupper (1-siffernivå) blant lønnstakere i videreutdanning i 2023/2024 som byttet yrke fra 2023 til 2025. Til venstre i figuren vises hvilken yrke personene hadde i 2023, linjene i midten viser hvor mange som har beveget seg til bestemte yrkesgrupper og til høyre vises hvor mange av som var i yrkesgruppen i 2025. 

Artikkel er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.