For å kunne sammenlikne resultater over tid har SSB benyttet nye NUDB til å publisere tall for både siste årgang og foregående årgang i nye versjoner av de tidligere tabellene.

SSB har gjort et stort arbeid med å legge over og modernisere vår statistikkproduksjon til en ny dataplattform. Dette inkluderer også at Nasjonal utdanningsdatabase, som inneholder mye av våre individdata på utdanningsfeltet helt tilbake til 1970, er blitt gjennomgått. Dataene i basen er blitt strukturert på nye måter, datagrunnlaget er blitt utvidet og faglig logikk som var bakt inn i den gamle basen er blitt vurdert og i noen tilfeller justert. Statistikken over gjennomføring ved universiteter og høgskoler baserer seg på Nasjonal utdanningsdatabase. Omleggingen av NUDB innebærer at statistikken publisert i 2026 ikke er direkte sammenlignbar med tidligere publisert statistikk.

Som vist i tabellen nedenfor er det overordnet sett begrensede forskjeller i andelen som fullførte 3-årige bachelorutdanninger eller 5-årige masterutdanninger i ny versus avslutta tidsserie. For 1 ½- og 2-årige masterutdanninger er det derimot et mer markert tidsbrudd, og fullføringen i ny tidsserie er klart høyere.

Fullføringsandel blant nye studenter, etter gradsnivå og fullføringstid. Ny og avslutta tidsserie. Prosent
Fullføringsandel blant nye studenter, etter gradsnivå og fullføringstid. Ny og avslutta tidsserie. Prosent
Avslutta tidsserieNy tidsserie
Normert tidNormert tid + 2 årNormert tidNormert tid + 2 år
3-årig bachelorutdanning (periode 2019-2024)58,115,057,315,5
5-årig masterutdanning (periode 2017-2024)54,913,654,714,7
1½- og 2-årig masterutdanning (periode 2020-2024)41,614,748,520,4
Standardtegn i tabeller

Forskjellene mellom avslutta og ny tidsserie skyldes både at populasjonen av nye studenter på de ulike utdanningene endrer seg når vi bruker ny versus tidligere versjon av Nasjonal utdanningsdatabase, og at tillegg av etterrapporterte data og enkelte justeringer i datering av utdanningene gir seg utslag på fullføringen. Noen endringer bidrar til økt fullføring, andre til redusert fullføring og noen endringer kan gi utslag begge veier. Nedenfor gir vi en nærmere forklaring av de viktigste forholdene som gir forskjeller mellom avslutta og ny tidsserie. I tillegg til at utslagene varierer mellom de tre grupperingene av gradsnivå i tabell 1, vil også utslagene kunne variere noe mellom enkeltutdanninger innenfor disse gradsnivåene. For små utdanninger vil endringer ofte kunne gi seg større utslag. Brukere av statistikken vil selv kunne få innsikt i disse variasjonene ved å sammenligne siste publiserte årgang i avslutta tidsserie med første publiserte årgang i ny tidsserie.

Hvorfor endrer populasjonen av nye studenter seg?

Vi justerer ikke innrapportert startdato

Startkullene vi ser på i gjennomføringsstatistikken er de som var nye (dvs. ikke tidligere registrert i slik utdanning) et gitt startår (f.eks. 1.10.2019-30.9.2020 for 3-årige bachelorstudenter).  Ny NUDB bevarer dato på start og slutt av utdanningsaktivitet slik den ble innrapportert, mens det i enkelte tilfeller i den gamle databasen var gjort en justering av slike datoer. I eksempelet med bachelorstudentene vil det kunne bety at noen er gått ut av startpopulasjonen fordi deres oppstartsdato i basen nå er f.eks. august eller september 2019 (slik det ble rapportert inn) versus oktober 2019 i den gamle basen. Andre igjen er kommet til i startpopulasjonen for dette kullet fordi deres oppstartsdato i basen nå er f.eks. august eller september 2020 (slik det ble rapportert inn) versus oktober 2020 eller senere i den gamle basen.

Vi holder utenfor studenter der vi mangler opplysninger om når de startet

For enkelte studenter har SSB kun fått inn opplysninger om at en utdanning er avsluttet uten at det tidligere er blitt rapportert inn at studenten startet på en slik utdanning. I gamle NUDB ble det laget kunstige startopplysninger i slike tilfeller, og disse ble laget på en slik måte at disse studentene fullt ut gjennomførte innenfor normert tid. I nye NUDB lages det ikke slike kunstige startopplysninger, da vi ikke har tilstrekkelig informasjon for å vite når disse studentene startet. Det å inkludere en kunstig startopplysning gir en overestimering av gjennomføringshastigheten for disse studentene. I gjennomføringsstatistikken holder vi derfor nå utenfor studenter der vi mangler opplysning om når de startet på studiene.

Bedre kvalitet i koding av utdanninger i henhold til Norsk standard for utdanningsgruppering

I forbindelse med omlegging av vår statistikkproduksjon til ny plattform har vi også hatt en ekstra gjennomgang av hvilke utdanningskoder i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS-koder) vi setter på de innrapporterte utdanningene som studenter er i gang med og avslutter. NUS-kodingen har vært av god kvalitet også i den gamle Nasjonale utdanningsdatabasen. Enkelte kodeforbedringer gjør likevel at noen utdanninger som tidligere ble kodet som samme studieprogram nå vil regnes som ulike studieprogram. Det motsatte vil også forekomme, dvs. at studieprogram som tidligere feilaktig ble gitt ulik kode nå er gitt samme kode. Dette har betydning for gjennomføringsstatistikken i og med at vi ser på om personer er nye i en utdanning og hvorvidt de fullfører den samme eller en annen utdanning enn den de startet på.

Vi har rikere data på grunn av etterrapporterte grader

Når vi skal avgjøre om en student er ny student på en utdanning, ser vi om vedkommende har vært registrert i eller har fullført en slik utdanning tidligere. Innlasting av flere etterrapporterte grader i ny NUDB gjør at noen flere studenter holdes utenfor populasjonen i ny tidsserie ettersom slike nye opplysninger om avsluttete utdanninger hjelper med å velge bort studenter som allerede har vært i samme utdanning tidligere. 

Endret håndtering av studenter i 5-årige integrerte masterprogrammer som ble splittet opp til 3-årig bachelor etterfulgt av 2-årig master

For 1 ½- og 2-årige masterutdanninger er forskjellen i populasjon mellom ny og gammel tidsserie større enn det vi finner for de øvrige gradsnivåene. Dette skyldes håndteringen av 5-årige integrerte masterprogrammer som ble endret til 3-årig bachelor etterfulgt av 2-årig master. Studenter i slike program begynte altså først på en femårig masterutdanning, men startet så senere på en 2-årig master etter at det opprinnelige masterprogrammet var blitt splittet opp og omgjort til en 3+2-modell. I den gamle versjonen av NUDB fikk studentene en ny startdato for den påbegynte 2-årige masteren, mens de i ny NUDB har beholdt startdatoen for det integrerte 5-årige masterprogrammet de opprinnelig startet på. Dette og andre endringer som nevnt over gjør at vi får færre (netto ca. 1 800 studenter) som startet som nye studenter på 2-årige mastere i 2020 i ny tidsserie versus gammel tidsserie.

Hvorfor endrer fullføringen seg?

Endret populasjon gir endret fullføring

Noen av endringene vi ser i fullføring mellom avslutta og ny tidsserie skyldes populasjonsendringene nevnt over. Når vi ikke har akkurat den samme massen av nye studenter, vil også fullføringen kunne bli annerledes. Det gjelder særlig der endringene i populasjonen er nokså store, slik det er for gruppen med 1 ½- til 2-årige masterutdanninger.

Økt fullføring grunnet rikere data på grunn av etterrapporterte grader

Gjennom etterrapportering har vi fått inn nye opplysninger av avlagte grader og dette bidrar til økt fullføringsandel for en del studier.

Lavere fullføring grunnet at vi ikke lager kunstige startdatoer når vi kun har opplysning om avslutta utdanning

Det at vi ikke lenger lager en kunstig startdato for studenter der vi kun har opplysninger om når de avsluttet en utdanning, bidrar til å redusere fullføringsandelen.

Når vi fullt ut bruker innrapportert startdato for utdanning, vil noen studenter få litt endret fullføringstid

Det at vi ikke lenger justerer tidssetting, men benytter innrapportert startdato, vil, i tillegg til å påvirke populasjonen, kunne gjøre at noen som tidligere var ferdig med utdanningen utenfor fullføringshorisonten, nå har fullført innenfor perioden. Motsatt tilfelle, hvor en person endrer fullføringsstatus fra fullføring innenfor perioden i gammel tidsserie, til fullføring utenfor perioden i ny tidsserie, er også mulig.

Bedre kvalitet i koding av utdanninger

Som nevnt i omtalen av populasjonsforskjeller, vil mer presis koding av utdanning i henhold til Norsk standard for utdanningsgruppering gjøre at vi i ny base har et bedre grunnlag for å si om en student har fullført den utdanningen de startet på eller om det de fullførte var en annen utdanning.

Samlet sett en kvalitetsforbedring av statistikken

I utarbeidelse av gjennomføringsstatistikk vil det måtte gjøres flere valg knyttet til populasjonsavgrensning og hva som skal regnes som fullføring innenfor en gitt tidshorisont. Selv om det har vært et tidsbrudd mellom produksjon av statistikken basert på ny versus gammel Nasjonal utdanningsdatabase, er de sentrale mønstrene i nye og avslutta tidsserier like fullt i stor grad samsvarende. Endringer i datagrunnlaget og faglige valg for nye tidsserier gir økt kvalitet i statistikken, men det vil samtidig ikke si at de avslutta tidsseriene har gitt en direkte feil fremstilling av gjennomføring i høyere utdanning.