SSB har i en nylig rapport gjort en nærmere kartlegging av hvilke elever det er som avslutter 10. trinn i grunnskolen Å mangle grunnskolepoeng betyr at en elev ikke har tilstrekkelig med karakterer på vitnemålet (standpunkt og eksamen) fra 10. trinn til at det blir beregnet en samlet poengsum.. Dette er en sammensatt gruppe. For mange elever som er født og oppvokst i Norge, henger manglende karakterer tett sammen med høyt fravær og behov for tilrettelegging. Blant innvandrerelever er manglende grunnskolepoeng i større grad et resultat av kort botid og begrenset tid i det norske skolesystemet.
Nær halvparten av elever med kort botid mangler grunnskolepoeng
I 2025 hadde 20 prosent av innvandrerelevene som avsluttet grunnskolen manglende grunnskolepoeng, en klart høyere andel enn for norskfødte med innvandrerforeldre og elever i den øvrige befolkning. Betydningen av tid i det norske skolesystemet kommer tydelig frem ved å se på alder ved innvandring. I 2025 var andelen uten grunnskolepoeng 7 prosent hos innvandrere som kom til Norge før skolealder og 47 prosent hos gruppen som kom til Norge i ungdomsskolealder. Tallene viser en sammenheng mellom botid og mangel på grunnskolepoeng. Mangelen er størst blant elevene med kort botid i Norge. Den samme tendensen er tidligere dokumentert i analyser fra SSB.
Økt skolefravær har gjort at flere mangler vurderingsgrunnlag
Det er interessant at veksten i manglende grunnskolepoeng også har skjedd blant elever som ikke er innvandrere. I den øvrige befolkningen var andelen 3 prosent i 2015 og 6 prosent i 2025. Blant norskfødte med innvandrerforeldre økte andelen tilsvarende fra 3 prosent til 6 prosent i samme periode. For disse to elevgruppene er manglende grunnskolepoeng hovedsakelig relatert til fravær og fritak fra vurdering med karakter.
Økt skolefravær er den største driveren bak økningen de siste 10 årene.
– Stadig flere elever uten grunnskolepoeng mangler vurderingsgrunnlag (IV). Det vil si at de ikke har hatt tilstrekkelig oppmøte til å få karakter. I 2025 gjaldt dette over halvparten av elevene som mangler grunnskolepoeng, mot rundt 30 prosent i 2015, sier seksjonssjef Kjartan Steffensen.
Mange elever mangler også grunnskolepoeng fordi de etter individuell vurdering har fått fritak fra opplæring i enkeltfag eller fritak fra at det gis karakter. Andelen med fritak blant elever uten grunnskolepoeng har vært relativt stabil over tid, og har derfor ikke bidratt til økningen på samme måte som skolefravær. Mange av disse elevene følger en individuell opplæringsplan (IOP). Gutter er overrepresentert blant elever med vedtak om individuell tilrettelegging.
Hvordan klarer elevene seg senere i livet?
Mange med manglende grunnskolepoeng sluttet underveis på videregående. Det viser rapporten Elever uten grunnskolepoeng som følger grunnskolekullene 2015 og 2016 videre etter avsluttet grunnskole. Innvandrere uten grunnskolepoeng hadde i mindre grad direkte overgang til grunnskolen enn øvrige elever (37 versus 89 prosent), men tallene viser at innvandrere med manglende grunnskolepoeng i gjennomsnitt klarte seg bedre både når det gjaldt gjennomføring av videregående opplæring og deltakelse i arbeidslivet enn andre grupper som manglet grunnskolepoeng.
Frafallet i videregående opplæring var særlig høyt blant elevene som manglet grunnskolepoeng, henholdsvis 62 prosent hos den øvrige befolkningen og 61 prosent hos norskfødte med innvandrerforeldre. For innvandrerne var frafallet imidlertid lavere, der 34 prosent av de som manglet grunnskolepoeng sluttet underveis i videregående opplæring uten å oppnå studie-, yrkes- eller planlagt grunnkompetanse.
Situasjonen i arbeidslivet
Status til elevene med manglende grunnskolepoeng syv år etter endt grunnskoleløp, viser forskjeller mellom innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. I den øvrige befolkningen er 36 prosent registrert som lønnstakere syv år etter endt grunnskoleutdanning. Dette tallet er på 32 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, mens 61 prosent av innvandrerne med manglende grunnskolepoeng er registrert som lønnstakere etter samme periode.
– Mangel på grunnskolepoeng hos mange innvandrere er mer et uttrykk for lite tid i Norge og handler i mindre grad om svake ferdigheter, sier Kjartan Steffensen.
Samlet viser tallene at manglende grunnskolepoeng rommer svært ulike elevhistorier. Funnene understreker at manglende grunnskolepoeng ikke kan tolkes entydig som svake ferdigheter, men må forstås i lys av elevenes ulike forutsetninger og skoleløp.
