Andelen elever uten grunnskolepoeng har økt de siste 10 årene. Dette skyldes delvis innvandring, men også blant øvrige elever har denne andelen økt. Blant innvandrere var det store forskjeller etter hvilket land de kom fra og om de kom til Norge tidlig eller sent i livet.
Flere av analysene i rapporten er avgrenset til elever som ikke er innvandrere. Blant disse øvrige elevene var det ikke store kjønnsforskjeller og små forskjeller mellom bostedsfylkene. Andel elever med manglende grunnskolepoeng var høyest og hadde størst økning blant grupper som gjerne betraktes som mer utsatte, som elever med lavinntekt, de som har foreldre med grunnskoleutdanning, høyt fravær og fritak i nasjonale prøver 8. trinn. Dette kan tyde på at sosiale forskjeller knyttet til manglende grunnskolepoeng har økt noe over tid.
Elever uten grunnskolepoeng er ikke en ensartet gruppe med tanke på hvorfor det ikke har vært grunnlag for å gi dem grunnskolepoeng, også når vi holder innvandrere utenfor. Noen har etter individuell vurdering fått fritak fra opplæring i enkeltfag eller fritak fra at det gis karakter, og noen får ikke standpunktkarakter på grunn av manglende grunnlag for å sette karakter. Tall for 2025 viser at rundt en tredjedel av elevene uten grunnskolepoeng manglet karakterer i alle fag. Andelen med fritak i minst ett fag har vært stabil over tid. Det har derimot over tid blitt klart vanligere at elever mangler vurderingsgrunnlag (IV) i ett eller flere fag. I 2025 var andelen uten vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag for første gang over 50 prosent. Dette må ses i lys av økende fravær i grunnskoleopplæring. Elever med IV i standpunkt i minst ett fag har i snitt et klart høyere fravær enn øvrige elever uten grunnskolepoeng. Jenter har høyere fravær enn gutter og jenter hadde i større grad enn gutter fag med «ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i standpunkt.
Fagmerknader viser at fritak i standpunkt oftere følger av at elever er fritatt fra vurdering med karakter enn at de er fritatt fra opplæring. Guttene har i noe større grad fritak enn jentene, i tråd med at gutter er overrepresentert blant elever som har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.
Det å mangle grunnskolepoeng er også av betydning for videre skoleløp. Et gjennomgående trekk er at elever uten grunnskolepoeng i mindre grad gikk rett videre til videregående opplæring, og dette var særlig tydelig blant innvandrere med kort botid. Ved å se nærmere på utdanningsprogrammet ved oppstart i videregående finner vi at økningen i antall elever med manglende grunnskolepoeng fra 2015 til 2024 i langt større grad har vært absorbert av yrkesfaglige utdanningsprogram enn de studieforberedende. Veksten har vært særlig markert innenfor store yrkesfaglige utdanningsprogram som helse- og oppvekstfag og teknikk- og industriell produksjon. Selv om veksten i antall elever uten grunnskolepoeng var moderat innenfor restaurant- og matfag er dette fremdeles et av utdanningsprogrammene der høyest andel elever mangler grunnskolepoeng.
Både blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og elever i den øvrige befolkning hadde elevene uten grunnskolepoeng klart lavere fullføring av videregående opplæring enn elever med grunnskolepoeng. Forskjeller i skoleløp og senere overgang til arbeidsmarkedet knyttet til manglende grunnskolepoeng er minst markert blant innvandrere. Dette henger sammen med at det å mangle grunnskolepoeng nok i mindre grad er et uttrykk for svake ferdigheter og mer et uttrykk for lite tid i Norge for mange av innvandrerne.