I alt 13 325 personer fullførte En praktisk og yrkesrettet utdanning som ligger på nivået over videregående opplæring, men som ikke er universitets- eller høgskoleutdanning.studieåret 2024/25, og det store flertallet fullførte våren 2025. Nærmere ni av ti, var da sysselsatt innen Referanseuken (vanligvis den 3. uken i måneden) er operasjonalisert som alltid å være den uken hvor datoen den 16. faller i. Med uken menes her f.o.m. mandag t.o.m. søndag. Arbeidsforhold betraktes som aktive i referanseuken dersom følgende to kriterier er oppfylt: Startdato for arbeidsforhold er før eller på siste dag i referanseuken. Sluttdato for arbeidsforholdet er på eller etter første dag i referanseuken, eller blank. Det betyr at et arbeidsforhold som har sluttdato før referanseuken eller startdato etter referanseuken ikke regnes som aktive i referanseuken. Dette er arbeidsforhold som kastes ut i denne prosessen og ikke er med på den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn.. Bak dette gjennomsnittet skjuler det seg likevel forskjeller mellom fagfeltene.

Hvor havner fagskolestudentene? 

Figur 1. Andel studenter som fullførte høyere yrkesfaglig utdanning 2024/25 i ulike fagfelt, og sysselsettingsstatus etter næring samme høst.

Blant de som fullførte en høyere yrkesfaglig utdanning i studieåret 2024/2025 og samtidig ble sysselsatt samme høst, var 26 prosent sysselsatt i næring for helse- og sosialtjenester. Deretter fulgte varehandel, transport og lagring med 12 prosent, mens industri og bygge- og anleggsvirksomhet sysselsatte om lag 11 prosent hver. Den samlede overgangen fra fagfelt til næring er vist i figur 1. 

De tre største fagfeltene – naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag, helse-, sosial- og idrettsfag og økonomiske og administrative fag, sto til sammen for godt over 80 prosent av fullførte utdanninger. Hvor studentene havnet, henger tett sammen med hva de hadde studert. Av dem med naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag, det klart største fagfeltet, med 5 363 fullførte – gikk 44 prosent til bygge- og anleggsvirksomhet eller industri. Blant studentene med helse-, sosial- og idrettsfag havnet hele 78 prosent i helse- og sosialtjenester. For økonomiske og administrative fag var bildet mer delt, med rundt 18 prosent til varehandel og 18 prosent til helse- og sosialtjenester. 

Fagfeltet påvirker veien til jobb 

Andelen som ikke var sysselsatt, varierer kraftig mellom fagfeltene. Lavest var den blant dem med helse-, sosial- og idrettsfag og blant lærer- og pedagogikkutdannede, der bare rundt 4 prosent ikke var i arbeid. Også blant primærnæringsfag og samferdsels-, sikkerhets- og servicefag var andelen lav, henholdsvis 6 og 11 prosent. Det var langt vanligere at fagskoleutdannede i humanistiske og estetiske fag ikke var sysselsatt; hele 41 prosent var ikke sysselsatt høsten etter fullført utdanning. Også blant samfunnsfag og juridiske fag var andelen høy, 30 prosent, men dette er en liten gruppe på 184 personer. De fagfeltene med høyest andel utenfor arbeid er samtidig blant de minste og mest teoretisk orienterte. 

Samlet var 14 prosent av alle som fullførte, ikke sysselsatt. Denne gruppen var dermed større enn noen enkeltnæring utenom helse- og sosialtjenester. 

– Hvilket fagfelt man velger, har mye å si for overgangen til arbeidslivet. En del av dem som står som ikke sysselsatte, kan være i videre utdanning eller utenfor arbeidsstyrken av andre grunner, og forskjellene bør derfor tolkes med noe varsomhet, sier Geir Nygård i SSB. 

«Sysselsatt» bygger på registerdata om arbeidsforhold høsten 2025, for personer som fullførte fagskoleutdanning studieåret 2024–2025. «Ikke sysselsatt» er ikke det samme som arbeidsledig – kategorien omfatter blant annet personer i videre utdanning, i utlandet eller ellers utenfor arbeidsstyrken. Referanseuka for sysselsetting i denne artikkelen er den 3. uka i november 2025.

Sysselsatte defineres som personer som utførte betalt arbeid i minst én time i referanseuka eller som var midlertidig fraværende fra jobben sin på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. Personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak) hvor det bare utbetales en kursstønad eller lignende regnes ikke som sysselsatt. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte.

Treffer næringene med størst behov

For de største fagfeltene går overgangen i stor grad til næringer som melder om mangel på arbeidskraft. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse (nav.no) er både helse og omsorg og bygg og anlegg er blant næringene som melder om mangel på arbeidskraft, selv om mangelen i bygg og anlegg har avtatt det siste året. Størst er mangelen i helse- og sosialtjenester. Fagskolen ser dermed ut til å levere kompetanse til deler av arbeidslivet der den trengs mest. 

SSB har publisert tilsvarende tall før: for studentene som fullførte i 2022, var ni av ti i arbeid høsten etter. Veksten i studenttall kommer samtidig som flere næringer varsler behov for flere fagarbeidere i årene framover.