– I år legger vi merke til at kjønnsbalansen blant professorene bedrer seg noe raskere enn før, sier Erik Fjærli seksjonssjef for FoU, teknologi og næringslivets utvikling.
Det er første gang SSB presenterer foreløpige tall for statistikken forskerpersonale i universitets- og høgskolesektoren.
Kjønnsbalansen på professornivå er en indikator som følges nøye både av norske myndigheter, Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (kifinfo.no) og på europeisk nivå, f.eks. i EUs She Figures (research-and-innovation.ec.europa.eu) med kjønnsdelt statistikk for forskerpersonale.
Totalt arbeidet om lag 31 000 personer som forskere/faglig personale ved universiteter, høgskoler og helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i 2022. Dette innebærer en vekst på over 500 personer fra 2021. Det er lavere enn veksten i 2021, men på nivå med veksten i 2020.
Økning i kvinneandeler for nesten alle stillingsgrupper
Siden 2000-tallet har det vært tilnærmet kjønnsbalanse i norsk universitets- og høgskolesektor på overordnet nivå med over 40 prosent kvinner. Men innenfor enkelte fagområder og oppover den akademiske karrierestigen har det vært skjevheter.
På det øverste karrieretrinnet, blant professorene, var andelen menn over 80 prosent tidlig på 2000-tallet, mens kvinnene var i flertall innenfor de mer undervisningsbaserte lektorstillingene.
De foreløpige tallene viser at det var totalt 4 622 professorer ved norske læresteder i 2022. Det var rundt 100 flere kvinnelige professorer i 2022 enn i 2021, mens det var en marginal nedgang i antallet mannlige professorer. Dette medfører at andelen kvinner blant professorene i 2022 økte til nesten 36 prosent.
Kvinneandelen økte innenfor nesten alle stillingsgrupper ved norske læresteder i 2022. Totalt økte andelen kvinner med 0,7 prosent, mens andelen blant professorene økte med over 1,5 prosent.
Blant førsteamanuenser var andelen kvinner 51 prosent i 2022. Kvinneandelen blant både førstelektorer og universitets- og høgskolelektorer ligger på over 60 prosent. Blant postdoktorer var det 48 prosent kvinner og blant stipendiatene var det 55 prosent kvinner.
Økt kvinneandel blant professorer innenfor alle fagområder
I tiårsperioden 2012–2022 økte andelen kvinnelige professorer fra 24 prosent til 36 prosent. Medisin og helsefag har hatt den høyeste andelen kvinner i hele perioden og fagområdet har også hatt den sterkeste veksten i perioden.¹ Innenfor medisin og helsefag var kvinnelige professorer i flertall med 50,4 prosent i 2022. Det er første gang et fagområde har flere kvinnelige enn mannlige professorer.
Hvis vi regner intervallet 40–60 prosent som kjønnsbalanse, har også humaniora og kunstfag oppnådd kjønnsbalanse på professornivå; i 2022 var andelen kvinner 42 prosent. Det nærmere seg kjønnsbalanse blant professorene innenfor samfunnsvitenskap også, med 39 prosent kvinner i 2022. Det er også innenfor dette fagområde det er flest professorer; totalt nærmere 1 700.
Den skjeveste kjønnsbalansen blant professorene har hele tiden vært innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap, og her har også endringen vært minst de siste ti årene. Fra 2012 til 2022 økte andelen kvinnelige professorer fra 11 til 17 prosent for teknologi og fra 17 til 22 prosent for matematikk og naturvitenskap.
SSB presenterer mer statistikk om kjønnsbalanse under Forskerpersonale. Her legger vi også ut endelige tall for alle sektorer høsten 2023.
¹ I SSBs forskerpersonalregister er det forskningsmiljøenes svar på FoU-undersøkelsen som bestemmer fagområdetilknytning (etter mestkriteriet) for enhetens FoU-aktivitet og dermed også for personalet som er ansatt ved instituttet.