Opplegget tar utgangspunkt i lærerplanen i samfunnskunnskap fellesfag vg1/vg2 SAK 01-01 (udir.no). Undervisningsopplegget er produsert av SSB som et tilbud til lærere med undervisning om demokrati og medborgerskap, og samfunnskunnskap. Dere kan velge å bare bruke deler av opplegget. Vi har også et kurs om stortingsvalget på SSB skole. Lærere kan få fasit til talldelen av oppgavene ved å skrive til skole@ssb.no.
Læringsmålene
- Utforske og presentere fakta om sametingsvalget
- Kjenne til noen sentrale utviklingstrekk ved sametingsvalgene
1. Om Sametinget
I dette avsnittet får du vite litt om Sametingets arbeid, hvordan Sametinget velges og hvem som har stemmerett ved sametingsvalgene. Kilden er sametinget.no
Sametinget/Sámediggi ble åpnet den 9. oktober 1989, av Kong Olav V. Dette er noe av det som sies om formålet med arbeidet i Sametinget:
– Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv (Sametinget, 2021).
– Sametinget vil bidra til at rettighetene i FNs erklæring om urfolks rettigheter implementeres i lovverk og praktisk politikk som påvirker vår hverdag (Sametinget, 2021).
Hva Sametinget skal jobbe med og hva det kan bestemme er helt overordnet gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Lovdata.no), der §2-1 blant annet viser til at Sametinget skal jobbe med saker som de mener at er særlig viktige for den samiske folkegruppen. Denne paragrafen og andre i sameloven berører også budsjett og beslutningsmyndigheten som Sametinget har (Lovdata, 2022).
Hvordan ser sammensetningen av Sametinget ut? Det kan du finne i statistikken om sametingsvalg fra Statistisk sentralbyrå.
Kanskje du er opptatt av hvor mange kvinner og menn som er representanter i Sametinget? Etter Sametingsvalget i 2021 er 41 prosent av de valgte representantene kvinner, mens kvinneandelen var på 43,6 prosent etter Sametingsvalget i 2017 (Statistisk sentralbyrå, Sametingsvalet, 2021).
Og hvordan er partifordelingen? Vi ser på sammensetningen i de tre siste Sametingsvalgene:
Oppgave 1. Partiene i Sametinget
Nå skal du jobbe med tallene i figuren. Et tips for å regne ut tallene er å først laste dem ned i Excel. Svar på disse spørsmålene:
- Hvilke tre partier er størst i Sametinget nå?
- Og hvilke var det etter valget i 2013?
- Hvilket parti har hatt størst vekst i sin oppslutning fra 2017 til 2021 målt i prosentpoeng? Og hvilket parti har hatt størst nedgang?
2. Når er det sametingsvalg, hvordan velges Sametinget og hvor mange stemmer på forhånd?
Det er sametingsvalget hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalget. Det er 39 representanter eller mandater som velges inn i Sametinget. Disse velges fra sju valgkretser, som dekker hele Norge. Representantene eller mandatene fra hver valgkrets blir tildelt ut fra hvor mange som er ført i valgmanntallet, eller registeret over de som har stemmerett i kretsen. For å stemme må man være ført inn i dette valgmanntallet i sin valgkrets (Sametinget, 2021).
Visste du at mange stemmer på forhånd i Sametingsvalget? I 2021 var det 66,2 prosent forhåndsstemmer i Sametingsvalget. Andelen forhåndsstemmer har økt mye. I 2009 stemte 39,8 prosent på forhånd. Her ser du hvordan utviklingen har vært for hele landet og i de forskjellige valgkretsene.
Ved sametingsvalget i 2021 var det 13 874 personer som brukte stemmeretten sin, og med dette gikk antall stemmer i opp med 2 080 stemmer.
Likevel gikk valgdeltakelsen ned med 1,7 prosentpoeng, fra 70,3 til 68,6 prosent. Til sammenligning var valgdeltakelsen ved Stortingsvalget på 77 prosent.
I sametingsvalget var valgdeltakelsen størst i Ávjovári valgkrets (77 prosent) og lavest i Sør-Norge valgkrets (Statistisk sentralbyrå, Sametingsvalet, 2021).
I statistikkbanken finner du en tabell over hvor mange som hadde stemmerett ved Sametingsvalget i 2021 og hvor mange som stemte.
I gjennomsnitt var det 355 stemmer bak hver representant i Sametinget i 2021. Men hvor mange stemmer det er per representant fra ulike valgkretser varierer. At det er forskjellig antall stemmer bak hver representant i ulike valgkretser henger sammen med størrelsen på valgkretsen og valgdeltakelsen. En stor valgkrets og god valgdeltakelse krever forholdsvis mange stemmer per representant sammenlignet med en liten krets med lavere valgdeltakelse (Statistisk sentralbyrå, Sametingsvalet, 2021).
Oppgave 2. Representanter fra de forskjellige valgkretsene
Til slutt i denne delen skal du finne antall representanter som ble valgt fra de forskjellige valgkretsene i sametingsvalget i 2021 og stemmetallene bak representanter fra forskjellige valgkretser. Da skal du bruke statistikkbanken.
Trenger du en kort opplæring i å bruke statistikkbanken kan du finne hjelp her:
- veiledningstekst til Statistikkbanken
- opplæringsvideo om Statistikkbanken i Vimeo, på litt over 3 minutter.
Gå til statistikkbanktabell 05922 - sametingsvalet. Representantar og godkjende røyster per representant.
- Last ned tall for statistikkvariablene «Representantar» og «Godkjente røyster pr. representant» for alle valgkretser i 2021.
- Eksporter tabellen til Excel eller et annet format som passer for deg. Du eksporter via funksjonen «Lage data som» i venstre marg i Statistikkbanken.
- Fjern celler med null i ved å trykke på knappen til venstre: Skjul tomme rader. Dette endrer ingenting, men gjør det lettere å lese tabellen.
- I gjennomsnitt for alle valgkretser var det 355 stemmer bak hver representant som ble valgt til Sametinget i 2021. Hvilken to valgkretser kom nærmest dette tallet, på pluss- og minussiden?
- Hvilke to valgkretser hadde flest og færrest stemmer bak representantene sine?
3. Besøk Sametinget digitalt
Dere kan besøke Sametinget digitalt og få mer informasjon om Sametingets historie, oppbygning og arbeid, og om samisk kultur i denne filmen fra Sametinget.no. Filmen varer i 7,5 minutter, og den gir litt repetisjon av noen av temaene ovenfor samt mye ny informasjon.
SSB takker Sametinget for tillatelsen til å bruke filmen, som er produsert og eid av dem.
4. Oppsummering. Hva kan du nå?
Snakk sammen om dette i klassen.
- I hvilket år ble samenes folkevalgte organ, Sametinget/Sámediggi, åpnet?
- Hvor ligger samenes folkevalgte organ?
- Hvor mange representanter er det i Sametinget?
- Hvor mange valgdistrikt er det i sametingsvalgene?
- Hvor ofte og når er det valg til Sametinget?
- Hvilken lov regulerer Sametingets virksomhet?
- Hvilke tre partier var størst ved Sametingsvalget i 2021?
- Hva er andelen kvinner blant Sametingets representanter etter valget i 2021?
Sluttrefleksjon om hva dere har lært
Snakk sammen om hva dere har lært. Skriv ned noen stikkord først alene, og reflekter i mindre grupper og/eller i hel klasse.
-
Hva var mest interessant av det dere lærte?
-
Hva var lett? Var noe eventuelt for vanskelig?
-
Hva synes dere at dere har lært når dere ser på læringsmålene igjen nå?
Læringsmålene
- Utforske og presentere fakta om sametingsvalget
- Kjenne til noen sentrale utviklingstrekk ved sametingsvalgene
Kilder
Lovdata. (2022, 22 04). Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Hentet fra Lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56
Sametinget (Regissør). (2020). Samenes folkevalgte organ. Digital omvisning av sametingsbygget. Fra sametinget.no og Youtube [Film].
Sametinget. (2021, Juli 29). Om sametinget. Hentet fra sametinget.no: https://sametinget.no/om-sametinget/om-sametinget/
Statistisk sentralbyrå. (2021, Oktober 27). Sametingsvalet. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/valg/sametingsvalg/statistikk/sametingsvalet
Statistisk sentralbyrå. (2021, Oktober 27). Stortingsvalet. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/statistikk/stortingsvalet
Statistisk sentralbyrå. (2022, Juni 20). Hvordan bruke Statistikkbanken? Tekst og kort film i Vimeo. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/statbank/hvordan-bruke-statistikkbanken
Statistisk sentralbyrå. (2022, Juli 20). Valg. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/valg/faktaside/valg