Folke- og boligtellingen

Videreføring av statistikk fra Folke- og boligtellingen 2011

Publisert:

I 2011 ble en folke- og boligtelling for første gang gjennomført uten spørreskjema. I stedet ble det gjenbrukt data fra registre i andre offentlige etater som Skatteetaten, Statens kartverk og NAV. Statistikkene for husholdninger og boliger som er basert på registre har nå blitt samordnet. Det betyr at en stor del av statistikken fra Folke- og boligtellingen 2011 kan publiseres årlig.

Folke- og boligtelling, illustrasjonsbilde

Folke- og boligtellingene samler statistikk om ulike samfunnsforhold i Norge. De inneholder informasjon om befolkningssammensetning, familier og husholdninger, sysselsetting og boligforhold. Det er til sammen gjennomført 22 landsomfattende folketellinger i Norge, den første i 1769 og den siste i 2011.

Målet er at mest mulig av statistikken fra Folke- og boligtellingen 2011 skal videreføres i årlige statistikker. Oversikten viser hvilke statistikker som per i dag viderefører statistikk fra Folke- og boligtellingen.

Folke- og boligtellingen, hovedtall

Skillet mellom bosettingsformene tettbygde og spredtbygde strøk er brukt i Statistisk sentralbyrå siden folketellingen i 1960.

Folke- og boligtellingen 2011 omfatter kun personer registrert bosatt i Norge. Dette gjelder også personer som reelt sett er bosatt på Svalbard. Sammenliknet med Svalbardstatistikken, som omfatter alle bosatte i de norske bosettingene og dessuten gir antallet bosatte i russiske og polske bosettinger, vil folketellingen derfor gi et lavere tall for bosatte på Svalbard.

Folke- og boligtellingen, hovedtall videreføres i statistikkene:

  • Folkemengde
    Statistikken viser befolkningens sammensetning etter kjønn, alder, sivilstand, statsborgerskap og bosted per 1. januar.
  • Befolkning og areal i tettsteder
    Statistikken viser folkemengde etter tettbygd/spredtbygd strøk, og areal i tettsteder.

 

Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning

Sysselsetting

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er en videreføring av arbeidstakerstatistikken som første gang ble publisert i 1983.

I forbindelse med Folke- og boligtellingen 2001 ble arbeidstakerstatistikken utvidet til en fullstendig sysselsettingsstatistikk. Fra og med publiseringen av sysselsatte i 2001 inneholder statistikken både lønnstakere og selvstendige.

Sysselsetting og arbeidsledighet: Tall for sysselsetting er sammenliknbare med den årlige, registerbaserte sysselsettingsstatistikken for aldersgruppen 15-74 år. Folke- og boligtellingen gir, i motsetning til sysselsettingsstatistikken, også tall for sysselsatte 75 år og eldre. Grunnet samordning mellom sysselsetting og arbeidsledighet er tallene for arbeidsledige i Folke- og boligtellingen 2011 lavere enn i statistikken over registeret arbeidsledige.

Sysselsetting blant studenter og elever: I Folke- og boligtellingen 2011 ligger sysselsettingsprosenten for studenter om lag 9 prosentenheter høyere enn i undersøkelsen Levekår blant studenter (2010). I Folke- og boligtellingen 2011 regnes alle som er i utdanningsaktivitet som studenter og elever, men i levekårsundersøkelsen stilles det krav om studieprogresjon. Personer som studerer på deltid eller i perioder ikke er aktive studenter, er trolig i stor grad sysselsatte. Siden disse inngår i studentpopulasjonen i folke- og boligtellingen vil sysselsettingsprosenten bli høyere enn i levekårsundersøkelsen.

Utdanning

Utdanningsopplysninger fra universiteter og høgskoler blir slått sammen med utdanningsopplysninger fra de andre skoleslagene, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning videreføres i statistikkene:

 

Folke- og boligtellingen, boliger

Den årlige boligstatistikken som er publisert til og med årgang 2011 gir kun tall for boliger i alt. Sammenliknet med denne statistikken er boligtallet i Folke- og boligtellingen 2011 oppjustert med 48 600.

I Folke- og boligtellingen 2011 publiseres kun tall for boliger i alt etter bygningstype og byggeår. Fordeling etter bygningstype er fullt ut sammen sammenliknbar med boligstatistikken for 2011. Grunnet revisjonen av data etter at boligstatistikken 2011 ble publisert, er andelen boliger med uoppgitt byggeår redusert. Om vi ser bort fra dette er sammenliknbarheten for byggeår god. Fordelinger etter bruksareal i Folke- og boligtellingen 2011 er i mindre grad sammenliknbare med tilsvarende tall i boligstatistikken for 2011.

Folke- og boligtellingen, boliger videreføres i

  • Boliger
    Boligstatistikken gir en oversikt over antall boliger etter blant annet bygningstype og byggeår.
  • Boforhold
    Statistikken gir et bilde av boforhold for personer og husholdninger som er registrert bosatte i Norge.

Folke- og boligtellingen, husholdninger

Datagrunnlaget i Folke- og boligtellingen 2011 er i stor grad det samme som i den årlige husholdningsstatistikken per 1.1.2011, men det er gjort visse justeringer ved at om lag 13 000 personer som i årsstatistikken inngikk i privathusholdninger i Folke- og boligtellingen 2011 får uoppgitt husholdningsstatus. Årlig husholdningsstatistikk er fra og med 2012 basert på samme type datagrunnlag som Folke- og boligtellingen 2011.

Folke- og boligtellingen, husholdninger videreføres i

  • Familier og husholdninger
    Familie- og husholdningsstatistikken viser sammensetningen av familier og husholdninger per 1. januar.

 

Folke- og boligtellingen, husholdningenes inntekt

Statistisk sentralbyrå har per i dag ikke statistikk som der direkte sammenliknbar med inntektsstatistikken fra folke- og boligtellingen.Det henvises derfor til liknende statistikker.

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts-og formuesstatistikk. Skattestatistikken  inneholder opplysninger fra postene i selvangivelsen for personer med et ligningsforhold til Norge, samt utlignede skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Fra 2005 har man etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntektsstatistikk på husholdningsnivå.

Folke- og boligtellingen, husholdningenes inntekt videreføres i

  • Inntekts- og formuesstatistikk for hushold
    Statistikken presenterer blant annet generell inntekts- og formuesutvikling og dens fordeling blant ulike husholdningstyper, samt inntektsmål som levekårsindikatorer og data som måler de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk.

 

Internasjonal sammenligning

De fleste land i verden har folketellinger, men måten tellingene gjennomføres på varierer. Resultatene skal likevel kunne sammenliknes, mye av informasjonen som samles inn er derfor den samme. På nettsidene til Eurostat (EUs statistikkontor) finnes sammenliknbar statistikk fra folke- og boligtellingene for alle EU- og EFTA-landene.

Kontakt