173 600 bosatte personer mellom 18 – 67 år fikk utbetalt Arbeidsavklaringspenger er en tidsbegrenset ytelse for personer med redusert arbeidsevne. Man kan som hovedregel få arbeidsavklaringspenger i inntil 3 år mens man får avklart arbeidsevnen. i løpet av 2021. Ved utgangen av året var det 131 600 bosatte personer mellom 18 – 67 år som mottok arbeidsavklaringspenger. Dette var en økning fra utgangen av 2020 på 7 900 personer eller 6,4 prosent.
Store forskjeller i inntekt i ulike aldersgrupper
Nye tabeller over mottakere av arbeidsavklaringspenger viser nå inntektsforhold for denne gruppen fra 2018 til 2020. Denne viser at gjennomsnittlig Samlet inntekt er summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra. for mottakere av arbeidsavklaringspenger var 378 100 kroner i 2020, etter skatt var beløpet 300 400 kroner. 76 prosent av inntekten kom fra Overføringer omfatter blant annet skattepliktige overføringer som alderspensjon fra folketrygden, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger samt skattefrie overføringer som barnetrygd, bostøtte, sosialhjelp og kontantstøtte.. Dette er mindre enn blant de uføretrygdede der overføringer utgjør omtrent 86 prosent av inntektene. Uføretrygd er imidlertid en mer permanent ytelse for personer med varig nedsatt inntektsevne. Mottakere av arbeidsavklaringspenger har i større grad overgang til arbeid fra ytelsen. I tillegg kombinerer mottakere av arbeidsavklaringspenger oftere ytelsen med arbeid. Blant mottakere av arbeidsavklaringspenger hadde 18,9 prosent full Arbeidsintensitet er et mål på hvor mye man arbeider som mottaker av arbeidsavklaringspenger. Det regnes ut ved antall måneder med arbeidsavklaringspenger og sysselsetting som lønnstaker delt på antall måneder som mottaker av arbeidsavklaringspenger. 0 gir ingen arbeidsintensitet, mindre enn 0,5 gir lav, 0,5 opp til 1 gir høy og 1 gir full arbeidsintensitet. i 2020 mens blant mottakere av uføretrygd var andelen 13,4 prosent. I gjennomsnitt hadde mottakere av arbeidsavklaringspenger 77 300 kroner i yrkesinntekt.
Både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd sikrer inntekt for personer som har redusert arbeidsevnen. Forskjellene i utbetalingen av ytelsen mellom ulike aldersgrupper er likevel langt jevnere for mottakere av uføretrygd enn blant mottakere av arbeidsavklaringspenger. Noe av forklaringen er at arbeidsavklaringspenger har en lavere minstesats for personer med lav eller ingen inntekt. Fra 1. februar 2020 ble minstesatsen ytterligere redusert for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. I figur 1 ser vi at arbeidsavklaringspenger utgjør i gjennomsnitt 151 300 kroner for aldersgruppen mellom 18-24 år, om lag 39 000 kroner mindre enn mottakere i aldersgruppen 35-44 år. Til sammenligning har unge mottakere av uføretrygd utbetalt i gjennomsnitt 257 700 kroner i uføretrygd i 2020, bare 8 600 kroner mindre enn aldersgruppen med den høyeste utbetalingen.
Et typisk forløp for personer som får redusert arbeidsevne er at man starter med et sykefravær før man går over på arbeidsavklaringspenger hvis man ikke er friskmeldt i løpet av ett år, og deretter går over på uføretrygd hvis arbeidsevnen viser seg å være varig nedsatt. Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan derfor ha et betydelig innslag av overføringer som sykepenger eller uføretrygd i løpet av et år. For de aller eldste er det i tillegg muligheter til å ta ut alderspensjon sammen med arbeidsavklaringspenger uten at ytelsen blir redusert. Legger vi sammen overføringene er det også der store forskjeller mellom aldersgruppene. 184 200 kroner i overføringer skiller de yngste og eldste mottakerne av arbeidsavklaringspenger. For uføretrygdede er tilsvarende forskjell på 38 100 kroner.
Langt oftere lavinntekt blant unge mottakere av AAP
Inntektsnivået til en enkeltperson gir ikke nødvendigvis et dekkende bilde av de økonomiske levekårene, ettersom disse kan tilhøre husholdninger med ulikt inntektsnivå. For å kunne sammenligne den økonomiske velferden blant personer i ulike husholdninger kan man se på gjennomsnittlig Inntekt etter skatt per forbruksenhet brukes for å sammenligne inntektsnivået for husholdninger av ulik størrelse. Husholdningenes samlede inntekt etter skatt deles på antall forbruksenheter i husholdningen beregne etter EU-skalaen. Første voksne i husholdningen vekt = 1, de neste voksne i husholdningen vekt = 0,5 og barn vekt = 0,3.. Nivået på denne målt mot gjennomsnittlig personlig inntekt etter skatt blant mottakere av arbeidsavklaringspenger, kan tyde på at mange lever i husholdninger der andre har høyere inntekt.
Inntekten etter skatt per forbruksenhet benyttes også for å beregne antallet personer med Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkningen, ved å bruke EU-skalaen for forbruksenheter.. Andelen i lavinntektshusholdninger er større blant mottakere av arbeidsavklaringspenger enn blant uføretrygdede. 21,1 prosent av de med arbeidsavklaringspenger tilhørte i 2020 en lavinntektshusholdning, mot 14,9 prosent av de uføretrygdede. Forskjellene er imidlertid enda større i de yngste aldersgruppene. Blant unge mottakere av arbeidsavklaringspenger har 37,5 prosent lavinntekt mot 14,9 prosent av de uføretrygdede. Andelen med lavinntekt synker med alderen og fra aldersgruppen 45-54 år er andelene lavere blant mottakere av arbeidsavklaringspenger enn blant uføretrygdede.
Om lag hver fjerde mottaker av arbeidsavklaringspenger lever alene, og for disse vil den økonomiske velferden i større grad avhenge av nivået på ytelsen. Til forskjell fra uføretrygd der aleneboende har høyere minstesats enn personer som bor sammen med en ektefelle eller samboer, øker ikke minstesatsen for aleneboende mottakere av arbeidsavklaringspenger. Blant aleneboende mottakere av arbeidsavklaringspenger har 45,3 prosent lavinntekt. Over 80 prosent av de unge mottakerne av arbeidsavklaringspenger har lavinntekt mens andelen synker til 20 prosent i den eldste aldersgruppen.
Både uføretrygd og arbeidsavklaringspenger sikrer at man mottar 66 prosent av inntekten opp til 6 ganger grunnbeløpet. For personer med lav eller ingen inntekt er minsteytelsen 2 ganger grunnbeløpet for mottakere av arbeidsavklaringspenger. For uføretrygdede er minsteytelsen 2,28 ganger grunnbeløpet hvis man bor sammen med ektefelle eller samboer og 2,48 ganger grunnbeløpet for aleneboende. Fram til 1. februar 2020 fikk unge mottakere av arbeidsavklaringspenger uten inntekt i hovedsak minstesatsen på 2 ganger grunnbeløpet, men noen kunne motta en minstesats på 2,44 ganger grunnbeløpet hvis arbeidsevnen var nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom skade eller lyte som var klart dokumentert. Fra 1. februar 2020 ble minstesatsen redusert til 2/3 deler av 2 ganger grunnbeløpet for personer under 25 år. Minstesatsen for mottakere av uføretrygd for personer som ble uføre før fylte 26 på grunn av alvorlig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert er 2,66 ganger grunnbeløpet hvis man bor sammen med ektefelle eller samboer og 2,91 ganger grunnbeløpet for aleneboende.