Flere unge med AAP jobber

Ved utgangen av 2025 mottok 167 700 bosatte personer arbeidsavklaringspenger (AAP), noe som utgjorde 4,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Dette var en økning fra fjoråret på 6,5 prosent. Størst økning var det for mottakere i aldersgruppen mellom 35 og 44 år med 9,9 prosent mens økningen blant unge mottakere mellom 18 til 24 år var minst med 3,2 prosent. I løpet av hele året mottok 210 600 bosatte personer arbeidsavklaringspenger i kortere eller lengre perioder, en økning på 4,0 prosent sammenlignet med året før.

Svak inntektsutvikling blant unge mottakere av AAP

Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført i mars 2010 som en erstatning for rehabiliteringspenger, attføring og tidsbegrenset uføretrygd. Ytelsen sikrer 66 prosent av inntektstapet opp til 6 ganger grunnbeløpet for personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte. De aller fleste med lav eller ingen inntekt mottar en minstesats på 2.041 ganger grunnbeløpet.

Et typisk forløp for personer som får redusert arbeidsevne er at man starter med et sykefravær før man går over på arbeidsavklaringspenger hvis man ikke er friskmeldt i løpet av ett år, og deretter går over på uføretrygd hvis arbeidsevnen viser seg å være varig nedsatt. Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan derfor ha et betydelig innslag av andre overføringer som blant annet sykepenger og uføretrygd i løpet av et år. For de aller eldste er det i tillegg muligheter til å ta ut alderspensjon sammen med arbeidsavklaringspenger uten at ytelsen blir redusert. Samtidig kombinerer en del mottakere ytelsen med arbeid.

Som vi ser i figur 1 utgjorde også andre overføringer om lag en fjerdedel av gjennomsnittlig samlet inntekt blant mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2024. Spesielt stor var andelen blant mottakere i aldersgruppen 62-67 år. For alle aldersgruppene utgjorde arbeidsavklaringspenger en vesentlig del av inntekten, mens yrkesinntekt, som i hovedsak er lønnsinntekt, utgjorde mellom 16,6 og 23,8 prosent. Kapitalinntekt utgjorde en liten andel av den samlede inntekten hvis vi ser på aldersgruppene samlet, men øker med økende alder og utgjorde 8,2 prosent for aldersgruppen mellom 62 til 67 år.

Inntektsopplysninger for mottakere av arbeidsavklaringspenger dekker perioden fra 2018 til 2024. I denne perioden har mottakere av arbeidsavklaringspenger hatt en realinntektsvekst på 6,7 prosent i gjennomsnittlig inntekt etter skatt. Det er imidlertid store forskjeller i utviklingen for de ulike aldersgruppene. Mens mottakere i aldersgruppene mellom 25 til 67 år har hatt en realinntektsvekst mellom 3,7 og 10,3 prosent, har mottakere mellom 18 til 24 år hatt en reduksjon på 10,2 prosent. Dette har sammenheng med at minsteytelsen for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger under 25 år i 2020 ble redusert til 2/3-deler av minstesatsen for de øvrige mottakerne. Arbeidsavklaringspenger har da også sunket med 29,9 prosent målt i faste kroner for mottakere i denne aldersgruppen fra 2018 til 2024 mens de andre aldersgruppene har hatt en vekst fra 4,3 til 10,2 prosent. Når reduksjonen i samlet inntekt etter skatt for den yngste aldersgruppen ikke var like stor som for arbeidsavklaringspengene i denne perioden betyr dette at andre inntektskilder har hatt en mer positiv utvikling.

Selv om inntekten fra andre overføringer har økt forholdsvis mye med 12.9 prosent for denne aldersgruppen mot 5,4 prosent for alle aldersgruppene samlet, er det spesielt endringen i yrkesinntekter som skiller seg ut for de yngste aldersgruppene. De gjennomsnittlige yrkesinntektene sank blant mottakerne i alle aldersgrupper under pandemien i 2020. Etter dette har de gjennomsnittlige yrkesinntektene fram til 2024 økt med 53,5 prosent målt i faste kroner for den yngste aldersgruppen og 20,0 prosent for personer i aldersgruppen fra 25 til 34 år. De øvrige aldersgruppene har hatt en endring i yrkesinntekt fra -0,4 til 4,9 prosent i samme periode.

Flere unge kombinerer ytelsen med arbeid

Statistikk over mottakere av arbeidsavklaringspenger viser også at andelen som ikke har arbeidet mens de mottok ytelsen har sunket fra 61,0 prosent til 58,3 prosent fra 2020 til 2025. For de yngste aldersgruppene har reduksjonen vært langt større. Blant mottakere i alderen 18 til 24 år var andelen 78,1 prosent i 2020 og 68,7 prosent i 2025. For mottakere i aldersgruppen 25 til 34 år var reduksjonen på 5,1 prosentpoeng, fra 67,6 prosent i 2020 til 62,5 prosent i 2025.

Økningen i arbeidsintensitet ser ut til å komme omtrent samtidig med reduksjonen i minsteytelsene blant unge deltagere. Det er imidlertid vanskelig ut ifra denne statistikken å si om dette har påvirket arbeidsdeltagelsen. En studie gjennomført kort tid etter regelverksendringen viser liten om noe forskjell i utviklingen i andelen som mottok lønn etter oppstart av arbeidsavklaringspenger blant personer over og under 25 med lav inntekt (Hernæs et al. 2023). Enkelte andre analyser peker også på andre forklaringer. Blant annet har andelen nye mottakere av arbeidsavklaringspenger som kommer fra sykepenger økt (Kalstø og Delalic 2026). Flere nye mottakere enn tidligere har med andre ord hatt et arbeidsforhold i forkant av ytelsen, noe som kan ha bidratt til at flere også beholder en tilknytning til arbeidslivet etter oppstart av arbeidsavklaringspenger. Andre analyser peker på at utvidelse av stønadsperioden under pandemien og fjerningen av karensperioden samt mer fleksibel vurdering av vilkårene for forlengelser etter 2022, kan ha bidratt til økt aktivitet i form av arbeidsdeltagelse og utdanning, spesielt blant unge mottakere (Kann og Grønlien 2025).