15 prosent av personer 18 år og over føler seg mye plaget av De som har svart at de er ”ganske mye” eller ”veldig mye” plaget av ensomhet siste 14 dager., viser de siste tallene fra SSBs Livskvalitetsundersøkelse. Det tilsvarer omtrent 680 000 personer i den voksne befolkningen. Ensomhet er en risikofaktor for alvorlige helseproblemer hvis den vedvarer. Det er derfor grunn til å ta økende ensomhet, eller særlig høy ensomhet i noen befolkningsgrupper, alvorlig (Helsedirektoratet, 2024, OECD-rapport, 2025).

Det er også mange som svarer at de er De som har svart at de er ”litt plaget” av ensomhet siste 14 dager., 29 prosent i befolkningen i 2026. Videre i artikkelen vil vi konsentrer oss om den gruppa i befolkningen som har de sterkeste plagene, altså de 15 prosentene som har svart at de er ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet.

Figur 1. Andel 18 år og over som ikke er plaget, litt plaget, ganske eller veldig mye plaget av ensomhet siste 14 dager. 2026. Prosent

I Livskvalitetsundersøkelsen spør vi om følelse av ensomhet i et spørsmålsbatteri sammen med andre plager man kan ha. Spørsmålet stilles på følgende måte: «Nedenfor finner du ulike plager og problemer som man av og til har. Hvor mye har hvert enkelt problem plaget deg eller vært til besvær i løpet av de siste 14 dagene?». Følelse av ensomhet er listet opp som et av problemene. Svarene har blitt oppgitt på en skala fra 1-4 (Ikke plaget, litt plaget, ganske mye plaget, veldig mye plaget). Svarene «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget» blir slått sammen og er det tallet vi bruker på å måle andel ensomme i befolkningen. Kilde: Livskvalitetsundersøkelsen 2025, side 36

Hva er ensomhet?

Ensomhet er en subjektiv opplevelse. En kan være alene uten å være ensom, og en kan føle seg ensom selv med andre mennesker rundt seg.

Ensomme personer har en opplevelse av at noe mangler i de sosiale relasjonene de har. Det kan være et misforhold mellom hvor mye sosial kontakt en har behov for, og hvor mye en får, eller at typen sosial kontakt ikke dekker behovet. På denne bakgrunn er det vanlig å skille mellom sosial ensomhet, som oppstår ved faktisk sosial isolasjon, og emosjonell ensomhet, som oppstår på grunn av opplevd mangel på tilknytning og nærhet i eksisterende sosiale relasjoner.

Opplevelsen av ensomhet er noe plagsomt og uønsket, og må derfor skilles fra de positive sidene ved å være alene i kortere eller lengre tidsrom.

Kilde: Store norske leksikon

Flest ensomme blant de unge

I den voksne befolkningen er det flest som føler seg ensomme i aldersgruppen 18-24 år. I likhet med 18-24 åringene er det også mange i aldersgruppen 25-44 som føler seg ensomme. Flere norske studier har vist at det har vært en økning i andel ensomme blant ungdom og unge voksne over tid (Parklikar et.al, 2023).

Imidlertid har vi sett en positiv trend de aller siste årene blant 18–24-åringene, de yngste som vi kartlegger i Livskvalitetsundersøkelsen. Riktignok økte andelen ensomme under koronapandemien, fra nær 24 prosent i 2020 til i overkant av 30 prosent i 2021, men siden den gang har andelen sunket gradvis og er nå på sitt laveste nivå siden 2020, på 23 prosent. Også andre studier har vist en positiv trend for ungdom de siste årene (Bakken, 2025). 

Også høy andel ensomme blant 25-44 åringene

I de andre aldersgruppene har vi ikke sett liknende nedgang i andel ensomme etter oppgangen fra 2020 til 2021. Blant 25-44 åringene har andel ensomme holdt seg stabilt høyt. Andel ensomme ligger nå 5 prosentpoeng høyere for denne gruppen enn før koronapandemien. Også blant 45-66 åringene og 67-79 åringene er det flere som føler seg ensomme i 2026 sammenlignet med før koronapandemien.

Vi finner lavest andel ensomme blant 67-79 åringene, noe vi også finner i andre undersøkelser (Haugland og B. Dalen, 2024). Andel som føler seg ensomme er høyere blant personer 80 år og over. I denne aldersgruppen er det imidlertid flere forhold som påvirker tolkningen av tallene som lav svarprosent og stor frafallsskjevhet, som gjør at tallene ikke er representative for alle eldre i befolkningen. 

Figur 2. Andel ensomme 18 år og over, etter aldersgruppe. 2020-2026. Prosent

Det er mange forhold som påvirker følelse av ensomhet, og noen grupper i samfunnet er mer utsatt for ensomhet enn andre. Under kan du se nærmere på andel ensomme etter ulike kjennetegn. Blar du deg forbi grafikken kan du lese mer om noen av gruppene som er mest utsatt for ensomhet, og se hvordan dette har endret seg over tid.

Visualiseringen viser hvor stor andel av befolkningen som er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet, fordelt på ulike grupper som kjønn, alder, utdanningsnivå, inntektskvartil og selvdefinert økonomisk status. Hver linje i figuren representerer en gruppe, og punktet på linjen viser prosentandelen som rapporterer ensomhet.

Bruksanvisning:

Du kan bruke nedtrekksmenyen «Hvor mye er gruppen plaget av ensomhet?» til å velge grad av ensomhet, og nedtrekksmenyen «Hovedkategori» til å filtrere hvilke grupper som skal vises. Når du holder musepekeren over et punkt i figuren, får du opp nøyaktig prosentverdi for den valgte gruppen.

Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv).

Metainformasjon:
All informasjon om tallene finnes i statistikken Livskvalitet.

Tallgrunnlag:
Alle tallene i denne visualiseringen finnes Statistikkbanken.

Tilgjengelighet:

I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere.

Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.

Mange utenfor arbeidslivet er ensomme

Når vi kategoriserer befolkningen etter tilknytning til arbeidslivet, ser vi at ensomheten er mest utbredt blant arbeidsledige og arbeidsuføre. Nær 30 prosent av dem som er arbeidsuføre og 32 prosent av de som er arbeidsledige føler seg ensomme, mot 14 prosent blant yrkesaktive. 

Deltakelse i arbeidslivet er for de fleste en viktig arena for sosialt fellesskap og tilhørighet og vi ser at man er mer sårbar for å oppleve ensomhet hvis man står utenfor arbeidslivet. Jobb gir ikke bare muligheten til sosialt fellesskap og opplevelsen av å bidra, men sikrer også økonomisk trygghet. Vi vet at ensomhet er mer utbredt blant personer med lav inntekt enn blant dem med høyere inntekter (Barstad, 2021; Mamelund m.fl, 2021; Davis, A. J. m.fl, 2025).

Studenter/elever er en gruppe der andelen ensomme gikk mye opp fra 2020 til 2023, men deretter falt igjen, fra rundt 29 prosent i 2023 til rundt 21 prosent i 2024. I 2026 er andel studenter/elever som føler seg ensomme fortsatt på 21 prosent.

Figur 3. Andel ensomme 18 år og over, etter økonomisk status. 2020-2026. Prosent

Personer med psykiske helseproblemer er en utsatt gruppe

Helsen vår har stor betydning for hvordan vi har det, og dårlig helse kan være et hinder for å delta på sosiale arenaer og dermed føre til isolasjon og ensomhet. Psykiske helseproblemer kan være komplekse, og forskning tyder på at ensomhet både kan være en årsak til at man får psykiske helseproblemer og være en følge av å leve med en psykisk lidelse (Rødevand, 2025).

Det er en mye høyere andel som føler seg ensomme blant dem som har psykiske helseproblemer enn de som ikke har slike plager. I 2026 var det 43 prosent blant de med Personer som har hatt symptomer på psykiske plager (angst og depresjon) siste 14 dager, defineres ut ifra selvrapporterte svar på om man har vært plaget av nervøsitet, engstelse, følelse av håpløshet, tungsindighet eller vært mye bekymret (Hopkins Symptom Check List-5). som følte seg ensomme, mot 5 prosent blant de som ikke har slike symptomer. Andelen med psykiske helseproblemer som føler seg ensomme hadde et toppunkt i 2021 og har deretter sunket noe. Fra 2025 til 2026 sanke andelen ensomme i denne gruppen fra 45 til 43 prosent, noe som er en positiv utvikling, selv om andelen fortsatt er svært høy.

Figur 4. Andel ensomme 18 år og over, etter symptomer på psykiske plager eller ikke. 2020-2026. Prosent

Enslige er mer ensomme

Nær 29 prosent av Enslige er her definert som personer som ikke er gift eller har samboer. er ensomme mens andelen ensomme blant enslige forsørgere er 34 prosent. Vi ser i figur 5 at hvis de som er enslige eller enslige forsørgere har kjæreste, går andel som føler seg ensomme ned. I 2026 har 22 prosent av de som er enslige kjæreste, mens samme tall blant enslige forsørgere er 32 prosent.

En rapport fra OECD viser at det å ha en partner er en av de viktigste faktorene for redusert ensomhet (OECD, 2025).  Å bo sammen med en partner eller ha kjæreste gjør at man har noen nære som bryr seg om en, og dette kan beskytte mot ensomhet. Thuen (2023) argumenterer for at «mattering», det å bety noe for noen, er viktig for alle mennesker, og at en kjæreste, samboer eller ektefelle ofte er en slik person for oss. 

Til tross for at det å ha en partner kan bidra til å beskytte mot ensomhet, ser vi en negativ utvikling i andel ensomme blant enslige forsørgere som har en kjæreste. Andelen som føler seg ensomme har gått opp de siste tre årene i denne gruppen, fra fra 11 prosent i 2023 til 23 prosent i 2026. Dette er imidlertid fortsatt mer enn 10 prosentpoeng lavere enn blant enslige forsørgere som ikke har en kjæreste.

Andelen ensomme blant samboere/ gifte har stort sett vært under 10 prosent og har holdt seg relativt stabilt i perioden vi har undersøkt dette. Vi ser imidlertid en liten økning i andel ensomme fra 2025 til 2026 blant samboere/gifte som bor sammen med barn.

Figur 5. Andel ensomme 18 år over, etter samlivsform. 2022-2026. Prosent

Ikke-heterofile mer ensomme enn heterofile

I 2026 svarte nær 30 prosent av personer med enIkke-heterofile er personer som ikke valgte heterofil, men enten homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, aseksuell, flytende eller annen seksuell orientering, på spørsmål om hvilken kategori som passer best. at de følte seg ensomme mot nær 14 prosent blant heterofile. Ikke-heterofile er blant gruppene som oppgir lavest subjektiv livskvalitet og er minst fornøyd med livet i Livskvalitetsundersøkelsen (Engvik, 2022). Det er også flere ikke-heterofile som svarer at de er ensomme sammenliknet med heterofile. Den høye andelen ensomme blant ikke-heterofile kan sees i sammenheng med at denne gruppen også har flere levekårsproblemer enn øvrig befolkning, blant annet er det flere med dårlig helse og en større andel uføre blant ikke-heterofile enn blant heterofile (Engvik, 2022).

Andre analyser har vist at det kan være store variasjoner i subjektiv livskvalitet også blant ulike grupper ikke-heterofile (Arnesen, 2024), og det kan være nyttig å gjennomføre mer spesifikke analyser av ensomhet blant homofile, lesbiske og andre.

Er vi mer ensomme enn før?

Første gang vi gjennomførte Livskvalitetsundersøkelsen var i mars 2020, akkurat da Norge stengte ned i forbindelse med koronapandemien. Da målte vi andel ensomme til 12 prosent. Fra 2020 til 2021 steg andelen til 16 prosent. Samtidig så vi en negativ utvikling på flere mål på subjektiv livskvalitet som vi antar hadde sammenheng med nedstengningen (Støren, 2025), og utviklingen i andel ensomme fulgte samme mønster.  Fra 2021 til 2023 så vi en svak positiv trend og at andel ensomme gikk noe ned. Dette har deretter holdt seg stabilt, og andelen ensomme er fortsatt på et høyere nivå enn første gang vi gjennomførte undersøkelsen i 2020.

Tidligere undersøkelser som har kartlagt ensomhet, med bruk av samme spørsmål som i Livskvalitetsundersøkelsene, tydet på at det var en ganske stabilt lav andel på mellom 5 og 7 prosent som oppga at de var ensomme fra slutten av 1990-tallet og fram til begynnelsen av 2010-tallet (Barstad, 2021). Til tross for en positiv trend de siste årene, ligger andel ensomme på et høyere nivå i dag enn det gjorde på 1990- og 2000-tallet. Det er likevel usikkert i hvilken grad de tidligere undersøkelsene er sammenlignbare med Livskvalitetsundersøkelsen.

 

Figur 6. Andel ensomme, i alt. 2020-2026. Prosent

For å oppsummere, finner vi den mest positive trenden blant de yngste, 18-24 åringene. Som vi viste tidligere i artikkelen har andelen som oppgir at de er ensomme i denne aldersgruppen gått fra i overkant av 30 prosent i 2021 til 23 prosent i 2026.

Mens den generelle trenden og trenden blant de yngste er positiv, har vi sett i denne artikkelen at andre grupper har stabilt høye eller økende andeler ensomme. Andelen ensomme blant personer i aldersgruppen 25-44 år nærmer seg andelen ensomme i den yngste aldersgruppen. Og det er fortsatt høye andeler ensomme blant arbeidsledige, arbeidsuføre og enslige forsørgere. Blant enslige forsørgere med kjæreste har andelen ensomme også økt over tid. 

Lavere andel ensomme i Norge enn i andre europeiske land 

Hvordan står det til med andel ensomme i Norge sammenliknet med andre land i Europa? Gjennom levekårsundersøkelsen EU-SILC samler vi hvert 6. år inn data om sosial kontakt i alle EU/EØS-land. Sist gang var 2022. Som vi ser av figur 7 er Norge et av de landene der færrest personer oppgir at de er ensomme mesteparten av tiden siste 4 uker. Andre studier bekrefter at Norge skiller seg ut som et av de landene der færrest oppgir å være ensomme (Barstad, 2021).

Figur 7. Andel i befolkningen som følte seg ensomme mesteparten av tiden siste 4 uker. 16 år og eldre. 2022. OECD 25. Prosent

Statistikken om ensomhet er basert på data fra den nasjonale Livskvalitetsundersøkelsen som har blitt gjennomført årlig av SSB siden 2020. Undersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn.

Livskvalitetsundersøkelsen har hvert år et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over, og mellom 38 og 44 prosent av utvalget har svart på undersøkelsen. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge. Se mer om undersøkelsen her: Livskvalitetsundersøkelsen 2025

Litteratur

Arnesen, H. S. (2024). Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/lavere-livskvalitet-blant-ikke-heterofile

Bakken, A. (2025). Ungdata 2025. Nasjonale resultater (NOVA Rapport 4/25). NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet. https://hdl.handle.net/11250/3211814 

Barstad, A. (2021, 7. mai). Blir vi stadig mer ensomme? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/blir-vi-stadig-mer-ensomme

Davis, A. J., Cohen, E., & Nettle, D. (2025). Associations amongst poverty, loneliness, and a defensive symptom cluster characterised by pain, fatigue, and low mood. "Public Health, 242", 272–277. https://doi.org/10.1016/j.puhe.2025.02.037

Engvik, M. (2022, 18. februar). Dårligere levekår blant ikke-heterofile. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-levekar-blant-ikke-heterofile

Ensomhet. (2024, 18. januar). I Store norske leksikon. https://snl.no/ensomhet

Grimstad, S., & Støren, K. S. (2024). Livskvalitetsundersøkelsen 2024: Dokumentasjonsnotat (Notater 2024/40). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitetsundersokelsen-2024

Haugland, I. & Dalen, H. B. (2024). Seniorer er mindre ensomme enn andre. Statistisk sentralbyrå.  Seniorer er mindre ensomme enn andre – SSB

Helsedirektoratet (2024). Ensomhet. Hentet 22. september 2025 fra https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid/ensomhet

Mamelund, S.-E., Westad, N. S., Helgesen, J., Halvorsen, A. K., & Igland, J. (2021). Associations between socioeconomic status and behavioural compliance during the COVID-19 pandemic: A longitudinal survey study with Norwegian participants. *Scandinavian Journal of Public Health, 48*(5), 345–354. https://doi.org/10.1177/1403494821997219

Organisation for Economic Co-operation and Development. (2025, October). Social connections and loneliness in OECD countries. OECD. https://www.oecd.org/en/publications/social-connections-and-loneliness-in-oecd-countries_6df2d6a0-en.html

Parlikar, N., Kvaløy, K., Strand, L. B., Espnes, G. A., & Moksnes, U. K. (2023). Loneliness in the Norwegian adolescent population: Prevalence trends and relations to mental and self-rated health. BMC Psychiatry, 23, Article 895. https://doi.org/10.1186/s12888-023-05404-5

Rødevand, L. (2025, 20. mai). Hvordan henger ensomhet og sykdom sammen? Medisinbloggen, Universitetet i Oslo. https://www.med.uio.no/om/aktuelt/blogg/2025/hvordan-henger-ensomhet-og-sykdom-sammen.html

Rønning, E. (2021, 2. november). Store sosiale forskjeller i livskvalitet. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/store-sosiale-forskjeller-i-livskvalitet

Støren, K. S. (2025). Hvor fornøyde er vi med livet i Norge? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/livskvalitet/artikler-om-livskvalitet/hvor-fornoyde-er-vi-med-livet-i-norge

Thuen, F. (2023, juli 28). Begrepet «mattering» er en viktig ressurs for å forebygge psykiske problemer. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/5E7yGK/frode-thuen-begrepet-mattering-er-en-viktig-ressurs-for-aa-forebygge-psykiske-problemer