14,5 prosent av personer 18 år og over føler seg mye plaget av De som har svart at de er ”ganske mye” eller ”veldig mye” plaget av ensomhet siste 14 dager., viser de siste tallene fra SSBs Livskvalitetsundersøkelse. Det tilsvarer omtrent 650 000 personer i den voksne befolkningen. Ensomhet er en risikofaktor for alvorlige helseproblemer hvis den vedvarer. Det er derfor grunn til å ta økende ensomhet, eller særlig høy ensomhet i noen befolkningsgrupper, alvorlig (Helsedirektoratet, 2024, OECD-rapport, 2025).
Det er også mange som svarer at de er De som har svart at de er ”litt plaget” av ensomhet siste 14 dager., knappe 28 prosent i befolkningen i 2025. I den videre artikkelen vil vi konsentrer oss om den gruppa i befolkningen som har de sterkeste plagene, altså de 14,5 prosentene som har svart at de er ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet.
I Livskvalitetsundersøkelsen spør vi om følelse av ensomhet i et spørsmålsbatteri sammen med andre plager man kan ha. Spørsmålet stilles på følgende måte: «Nedenfor finner du ulike plager og problemer som man av og til har. Hvor mye har hvert enkelt problem plaget deg eller vært til besvær i løpet av de siste 14 dagene?». Følelse av ensomhet er listet opp som et av problemene. Svarene har blitt oppgitt på en skala fra 1-4 (Ikke plaget, litt plaget, ganske mye plaget, veldig mye plaget). Svarene «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget» blir slått sammen og er det tallet vi bruker på å måle andel ensomme i befolkningen. Kilde: Livskvalitetsundersøkelsen 2024, s 36
Hva er ensomhet? Ensomhet er en subjektiv opplevelse. En kan være alene uten å være ensom, og en kan føle seg ensom selv med andre mennesker rundt seg. Ensomme personer har en opplevelse av at noe mangler i de sosiale relasjonene de har. Det kan være et misforhold mellom hvor mye sosial kontakt en har behov for, og hvor mye en får, eller at typen sosial kontakt ikke dekker behovet. På denne bakgrunn er det vanlig å skille mellom sosial ensomhet, som oppstår ved faktisk sosial isolasjon, og emosjonell ensomhet, som oppstår på grunn av opplevd mangel på tilknytning og nærhet i eksisterende sosiale relasjoner. Opplevelsen av ensomhet er noe plagsomt og uønsket, og må derfor skilles fra de positive sidene ved å være alene i kortere eller lengre tidsrom. Kilde: Store norske leksikon
Flest ensomme blant de unge
I den voksne befolkningen er det flest som føler seg ensomme i aldersgruppen 18-24 år. 23,3 prosent blant 18-24 åringene føler seg ensomme. I likhet med 18-24 åringene er det også mange i aldersgruppen 25-44 som føler seg ensomme, 19,1 prosent. Flere norske studier har vist at det har vært en økning i andel ensomme blant ungdom og unge voksne over tid (Parklikar et.al, 2023).
Imidlertid har vi sett en positiv trend de siste årene blant 18–24-åringene, de yngste som vi kartlegger i Livskvalitetsundersøkelsen. Riktignok økte andelen ensomme under koronapandemien, fra nær 24 prosent i 2020 til i overkant av 30 prosent i 2021, men siden den gang har andelen sunket gradvis og er nå på sitt laveste nivå siden 2020, på 23,4 prosent. Det er den aldersgruppen hvor det har vært størst endring i andel ensomme i de årene vi har gjennomført Livskvalitetsundersøkelsen. I de andre aldersgruppene har vi ikke sett en liknende nedgang i andel ensomme etter oppgangen fra 2020 til 2021. Også andre studier har vist en positiv trend for ungdom de siste årene (Bakken, 2025). Men selv om andelen ensomme blant unge har sunket markant siden 2021, er fortsatt de unge i alder 18-24 mer ensomme enn eldre aldersgrupper.
Vi finner lavest andel ensomme blant 67-79 åringene, noe vi også finner i andre undersøkelser (Haugland og B. Dalen, 2024). I denne aldersgruppen er det 5,3 prosent som føler seg ensomme. Også blant de aller eldste har andel som føler seg ensomme gått ned fra 2024 til 2025. Dette er en liten gruppe i undersøkelsen vår, og tallene bør tolkes med forsiktighet. Andel som føler seg ensomme er høyere blant personer 80 år og eldre enn for 67-79 åringene, noe som kan skyldes at dårligere helse begrenser mulighetene til å være sosial, samtidig som flere og flere i eget nettverk faller fra i denne aldersgruppen (Barstad og Hammersland, 2025). Fra 2024 til 2025 har andel ensomme blant 45-66 åringene gått noe opp, fra 10,5 prosent til 12,3 prosent.
Det er ingen signifikant forskjell mellom hvor mange menn og kvinner som føler seg ensomme i 2025. Tidligere år har det vært en liten overvekt ensomme blant kvinner.
Det er mange forhold som påvirker følelse av ensomhet, og noen grupper i samfunnet er mer utsatt for ensomhet enn andre. Under kan du se nærmere på andel ensomme etter ulike kjennetegn. Blar du deg forbi grafikken kan du lese mer om noen av gruppene som er mest utsatt for ensomhet, og se hvordan dette har endret seg over tid.
Visualiseringen viser hvor stor andel av befolkningen som er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet, fordelt på ulike grupper som kjønn, alder, utdanningsnivå, inntektskvartil og selvdefinert økonomisk status. Hver linje i figuren representerer en gruppe, og punktet på linjen viser prosentandelen som rapporterer ensomhet. Bruksanvisning: Du kan bruke nedtrekksmenyen «Hvor mye er gruppen plaget av ensomhet?» til å velge grad av ensomhet, og nedtrekksmenyen «Hovedkategori» til å filtrere hvilke grupper som skal vises. Når du holder musepekeren over et punkt i figuren, får du opp nøyaktig prosentverdi for den valgte gruppen. Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
All informasjon om tallene finnes i statistikken Livskvalitet.
Alle tallene i denne visualiseringen finnes Statistikkbanken.
Mange utenfor arbeidslivet er ensomme
Når vi kategoriserer befolkningen etter økonomisk status, ser vi at ensomheten er mest utbredt blant arbeidsledige og arbeidsuføre. Nær 30 prosent av dem som er arbeidsuføre føler seg ensomme, og i overkant av 36 prosent av arbeidsledige, mot nær 13 prosent blant yrkesaktive. For både arbeidsledige og uføre økte også andelen som følte seg ensomme fra 2024 til 2025.
At disse gruppene er mer utsatt for ensomhet kan skyldes at arbeid er en viktig arena for sosialt fellesskap og tilhørighet. Jobb gir ikke bare muligheten til sosialt fellesskap og opplevelsen av å bidra, men sikrer også økonomisk trygghet. Vi vet at ensomhet er mer utbredt blant personer med lav inntekt enn blant dem med høyere inntekter (Barstad, 2021; Mamelund m.fl, 2021; Davis, A. J. m.fl, 2025).
Også studenter/elever er en gruppe der andelen ensomme gikk kraftig opp fra 2020 til 2023, men deretter falt kraftig, fra rundt 29 prosent i 2023 til rundt 21 prosent i 2024. I likhet med arbeidsledige og uføre har det også for studenter vært en liten økning i andelen ensomme mellom 2024 og 2025, til 22,9 prosent.
Personer med psykiske helseproblemer er en utsatt gruppe
Når vi ser på personer i befolkningen som har Personer som har hatt symptomer på psykiske plager (angst og depresjon) siste 14 dager, defineres ut ifra selvrapporterte svar på om man har vært plaget av nervøsitet, engstelse, følelse av håpløshet, tungsindighet eller vært mye bekymret (Hopkins Symptom Check List-5). sammenliknet med dem som ikke har det, ser vi at det er en mye høyere andel som føler seg ensomme blant dem som har psykiske helseproblemer. I 2025 var det 45,4 prosent blant de med symptomer på psykiske plager som følte seg ensomme, mot 4,8 prosent blant de som ikke har symptomer på psykiske plager. Andelen ensomme i disse to gruppene har holdt seg relativt stabile over tid, med unntak av en økning fra 2020 til 2021 og deretter en svak nedgang fram til 2023.
Helsen vår har stor betydning for hvordan vi har det, og dårlig helse kan være et hinder for å delta på sosiale arenaer og dermed føre til isolasjon og ensomhet. Psykiske helseproblemer kan være komplekse, og forskning tyder på at ensomhet både kan være en årsak til at man får psykiske helseproblemer og være en følge av å leve med en psykisk lidelse (Rødevand, 2025).
Enslige er mer ensomme
Blant Enslige er her definert som personer som ikke er gift eller har samboer. er nær 28 prosent ensomme mens andelen ensomme blant enslige forsørgere er hele 36,7 prosent. Vi ser i figur 5 at hvis de som er enslige eller enslige forsørgere har kjæreste, går andel som føler seg ensomme ned. I 2025 har 23 prosent av de som er enslige kjæreste, mens samme tall blant enslige forsørgere er 31,5 prosent.
En ny rapport fra OECD viser at det å ha en partner er en av de viktigste faktorene for redusert ensomhet (OECD, 2025). Å bo sammen med en partner eller ha kjæreste gjør at man har noen nære som bryr seg om en, og dette kan beskytte mot ensomhet. Thuen (2023) argumenterer for at «mattering», det å bety noe for noen, er viktig for alle mennesker, og at en kjæreste, samboer eller ektefelle ofte er en slik person for oss.
Til tross for at andelen ensomme blant enslige er høy, ser vi en positiv trend fra 2022 til 2025. Denne trenden er spesielt tydelig blant enslige som har kjæreste. Vi ser ikke den samme trenden for enslige forsørgere. Andelen ensomme blant enslige forsørgere har gått opp fra 32 prosent i 2022 til 36,7 prosent i 2025. Også blant enslige forsørgere med kjæreste har andelen som føler seg ensom gått opp de siste to årene, fra 11,4 prosent i 2023 til 20,1 prosent i 2025. Andelen ensomme blant samboere/ gifte er under 10 prosent og har holdt seg relativt stabilt i perioden vi har undersøkt dette.
Ikke-heterofile mer ensomme enn heterofile
I 2025 svarte knappe 30 prosent av personer med en ikke-heterofil seksuell orientering at de følte seg ensomme mot i overkant av 13 prosent blant heterofile. Ikke-heterofile er blant gruppene som oppgir lavest subjektiv livskvalitet og er minst fornøyd med livet i Livskvalitetsundersøkelsen (Engvik, 2022). Det er også flere ikke-heterofile som svarer at de er ensomme sammenliknet med heterofile. Den høye andelen ensomme blant ikke-heterofile kan sees i sammenheng med at denne gruppen også har flere levekårsproblemer enn øvrig befolkning, blant annet er det flere med dårlig helse og en større andel uføre blant ikke-heterofile enn blant heterofile (Engvik, 2022).
Andre analyser har vist at det kan være store variasjoner i subjektiv livskvalitet også blant ulike grupper ikke-heterofile (Arnesen, 2024), og det kan være nyttig å gjennomføre mer spesifikke analyser av ensomhet blant homofile, lesbiske og andre.
Er vi mer ensomme enn før?
Første gang vi gjennomførte Livskvalitetsundersøkelsen var i mars 2020, akkurat da Norge stengte ned i forbindelse med koronapandemien. Da målte vi andel ensomme til 12,1 prosent. Fra 2020 til 2021 steg andelen til 15,5 prosent. Samtidig så vi en negativ utvikling på flere mål på subjektiv livskvalitet som vi antar hadde sammenheng med nedstengningen (Støren, 2025), og utviklingen i andel ensomme fulgte samme mønster. Fra 2021 til 2023 så vi en svak positiv trend og at andel ensomme gikk noe ned. Dette har deretter holdt seg stabilt, men andelen ensomme er fortsatt på et høyere nivå enn første gang vi gjennomførte undersøkelsen i 2020.
Tidligere undersøkelser som har kartlagt ensomhet, med bruk av samme spørsmål som i Livskvalitetsundersøkelsene, tydet på at det var en ganske stabilt lav andel på mellom 5 og 7 prosent som oppga at de var ensomme fra slutten av 1990-tallet og fram til begynnelsen av 2010-tallet (Barstad, 2021). Til tross for en positiv trend de siste årene, ligger andel ensomme på et høyere nivå i dag enn det gjorde på 1990- og 2000-tallet. Det er likevel usikkert i hvilken grad de tidligere undersøkelsene er sammenlignbare med Livskvalitetsundersøkelsen.
Sterkest nedgang i andel ensomme blant de yngste, mens andre grupper har fått det verre
Vi finner den mest positive trenden blant de yngste, 18-24 åringene. Som vi viste tidligere i artikkelen har andelen som oppgir at de er ensomme i denne aldersgruppen gått fra i overkant av 30 prosent i 2021 til 23,4 prosent i 2025.
Mens den generelle trenden og trenden blant de yngste er positiv, har vi sett i denne artikkelen at noen grupper har fått det verre. Spesielt har vi vist at dette gjelder arbeidsledige, arbeidsuføre og enslige forsørgere som alle har hatt en negativ utvikling, særlig fra 2024 til 2025.
Lavere andel ensomme i Norge enn i andre europeiske land
Hvordan står det til med andel ensomme i Norge sammenliknet med andre land i Europa? Gjennom levekårsundersøkelsen EU-SILC samler vi hvert 6. år inn data om sosial kontakt i alle EU/EØS-land. Sist gang var 2022. Som vi ser av figur 7 er Norge et av de landene der færrest personer oppgir at de er ensomme mesteparten av tiden siste 4 uker. Andre studier bekrefter at Norge skiller seg ut som et av de landene der færrest oppgir å være ensomme (Barstad, 2021).
Statistikken om ensomhet er basert på data fra den nasjonale Livskvalitetsundersøkelsen som har blitt gjennomført årlig av SSB siden 2020. Undersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. Livskvalitetsundersøkelsen har hvert år et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over, og mellom 38 og 44 prosent av utvalget har svart på undersøkelsen. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge. Se mer om undersøkelsen her: Livskvalitetsundersøkelsen 2024
Litteratur
Arnesen, H. S. (2024). Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/lavere-livskvalitet-blant-ikke-heterofile
Bakken, A. (2025). Ungdata 2025. Nasjonale resultater (NOVA Rapport 4/25). NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3211814/NOVA-Rapport-4-2025.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Barstad, A. (2021, 7. mai). Blir vi stadig mer ensomme? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/blir-vi-stadig-mer-ensomme
Barstad, A. & Hammersland R (2025). Eldrebefolkningen, nå og i framtiden. Humanitære behov og omsorgsressurser. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/artikler/eldrebefolkningen-na-og-i-framtiden/
Davis, A. J., Cohen, E., & Nettle, D. (2025). Associations amongst poverty, loneliness, and a defensive symptom cluster characterised by pain, fatigue, and low mood. "Public Health, 242", 272–277. https://doi.org/10.1016/j.puhe.2025.02.037
Engvik, M. (2022, 18. februar). Dårligere levekår blant ikke-heterofile. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-levekar-blant-ikke-heterofile
Ensomhet. (2024, 18. januar). I Store norske leksikon. https://snl.no/ensomhet
Grimstad, S., & Støren, K. S. (2024). Livskvalitetsundersøkelsen 2024: Dokumentasjonsnotat (Notater 2024/40). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitetsundersokelsen-2024
Haugland, I. & Dalen, H. B. (2024). Seniorer er mindre ensomme enn andre. Statistisk sentralbyrå. Seniorer er mindre ensomme enn andre – SSB
Helsedirektoratet (2024). Ensomhet. Hentet 22. september 2025 fra https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid/ensomhet
Mamelund, S.-E., Westad, N. S., Helgesen, J., Halvorsen, A. K., & Igland, J. (2021). Associations between socioeconomic status and behavioural compliance during the COVID-19 pandemic: A longitudinal survey study with Norwegian participants. *Scandinavian Journal of Public Health, 48*(5), 345–354. https://doi.org/10.1177/1403494821997219
Organisation for Economic Co-operation and Development. (2025, October). Social connections and loneliness in OECD countries. OECD. https://www.oecd.org/en/publications/social-connections-and-loneliness-in-oecd-countries_6df2d6a0-en.html
Parlikar, N., Kvaløy, K., Strand, L. B., Espnes, G. A., & Moksnes, U. K. (2023). Loneliness in the Norwegian adolescent population: Prevalence trends and relations to mental and self-rated health. BMC Psychiatry, 23, Article 895. https://doi.org/10.1186/s12888-023-05404-5
Rødevand, L. (2025, 20. mai). Hvordan henger ensomhet og sykdom sammen? Medisinbloggen, Universitetet i Oslo. https://www.med.uio.no/om/aktuelt/blogg/2025/hvordan-henger-ensomhet-og-sykdom-sammen.html
Rønning, E. (2021, 2. november). Store sosiale forskjeller i livskvalitet. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/store-sosiale-forskjeller-i-livskvalitet
Støren, K. S. (2025). Hvor fornøyde er vi med livet i Norge? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/livskvalitet/artikler-om-livskvalitet/hvor-fornoyde-er-vi-med-livet-i-norge
Thuen, F. (2023, juli 28). Begrepet «mattering» er en viktig ressurs for å forebygge psykiske problemer. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/5E7yGK/frode-thuen-begrepet-mattering-er-en-viktig-ressurs-for-aa-forebygge-psykiske-problemer
