KPI steg 0,4 prosent fra august til september, og var 3,6 prosent høyere i september enn for ett år siden. Tolvmånedersveksten steg 0,1 prosentpoeng fra august. Prisutviklingen på matvarer samt energivarer, som drivstoff og strøm, løftet den samlede prisveksten i september.
– Ser vi bort fra energivarene og endringer i avgifter var prisveksten på 3,0 prosent. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE har vært stabil rundt dette nivået i fire måneder, siden juni, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Sesongtypisk fall i matprisene i september
Det er vanlig at matprisene faller på høsten, og fra august til september sank de 1,2 prosent. Prisene på for eksempel lam, poteter og fisk falt den siste måneden. Likevel var matprisene høyere enn på samme tid i fjor. Dessuten økte veksttakten fra august til september.
– Tross prisfall på matvarer den siste måneden trekker matvareprisene tolvmånedersveksten i KPI opp fra august til september. Dette skyldes at matvareprisene falt mer fra august til september i fjor, enn de gjorde på samme tid i år, sier Espen Kristiansen.
Matvareprisene var 5,8 prosent høyere i september sammenlignet med for ett år siden. Denne veksttakten er 1,1 prosentpoeng høyere enn måneden før.
Blant matvarene som har steget mest i pris det siste året finner vi sjokolade, kjøtt og grønnsaker.
Energipriser trakk prisveksten opp
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 3,3 prosent fra august til september, og var 27,0 prosent høyere i september enn for ett år siden. Strømprisene utviklet seg ulikt mellom strømregionene, og spesielt i Vest-Norge økte strømprisene mye den siste måneden.
Prisutviklingen på drivstoff bidro også til å løfte prisveksten. Prisene på drivstoff og smøremidler steg 0,9 prosent fra august til september i år, mens de falt på samme tid i fjor. Dette trakk prisveksten opp fra august til september.
Gap mellom importerte varer og norske varer og tjenester
Prisene på importerte varer steg 1,1 prosent fra september 2024 til september 2025. På samme tid steg prisene på norske varer utenom energivarer med hele 5,3 prosent, mens prisene på tjenester steg med 3,4 prosent. Foreldrebetaling i barnehage er en administrativt fastsatt pris som er kraftig redusert. Ser vi bort fra prisen på barnehager er gapet mellom prisveksten på importerte varer på den ene siden og norske varer og tjenester på den andre enda større.
Blant de importerte varene trakk prisene på jordbruksvarer og øvrige varer i hver sin retning. Spesielt prisutviklingen på klær, sko og møbler dempet prisveksten.
– Det var prisutviklingen på typiske importvarer som klær, sko og møbler som dempet prisveksten i september. Prisene på klær og sko steg fra august til september, men var likevel lavere i år enn for ett år siden. Møbelprisene falt uvanlig mye den siste måneden og trakk dermed prisveksten godt ned, sier Espen Kristiansen.
Prisene på klær og sko steg 4,0 prosent fra august til september, men var likevel 2,1 prosent lavere i september enn for ett år siden.
Prisene på møbler og innrednings- og dekorasjonsartikler falt 4,1 prosent fra august til september. Det er det sterkeste prisfallet målt mellom august og september noen gang for denne varegruppen.
Husleiene dempet prisveksten
Prisene for både betalt og En beregnet størrelse som anslår verdien av boligkonsumet til de som eier sin egen bolig, basert på husleier på tilsvarende boliger. husleie steg 0,2 prosent fra august til september, og begge var 3,4 prosent høyere enn for ett år siden.
– Husleiene har over tid økt mye, og lenge vært med på å holde den samlede prisveksten oppe. For første gang siden starten av fjoråret var tolvmånedersveksten i husleiene i september lavere enn tolvmånedersveksten i KPI samlet sett, sier Espen Kristiansen.
Norgespris fra og med 1. oktober
Fra 1. oktober ble Norgespris innført for husholdningenes strømforbruk. Ordningen gir husholdningene mulighetene til å velge en fast pris på strøm, som i dag er pålydende 50 øre per kilowattime inkludert merverdiavgift, pluss eventuelle påslag fra strømselskapet. Ordningen har en bindingstid ut 2026. Les om hvordan beregningene av konsumprisindeksen påvirkes av den nye strømprisordningen fra og med indeksen for oktober, som publiseres 10. november.
I januar økte terskelverdien for å utløse direktestøtte per kilowattime til 75 øre (ekskl. merverdiavgift) fra 73 øre. Strømstøtteordningen er rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen overstiger 75 øre/kWh, dekker staten 90 prosent av strømprisen over dette nivået. Støtten baseres på gjennomsnittlig pris per time i det prisområdet husholdningen tilhører, og gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. I januar til og med mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2025 gjelder alminnelig sats. Denne reduseres fra oktober 2025. El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
