Norgespris innebærer per i dag en fast strømpris på 50 øre per kilowatt-time (kWt) inkludert merverdiavgift (mva) pluss eventuelle påslag fra strømselskapet, og har en bindingstid ut 2026. Forskriften som regulerer ordningen sier at prisen, som kalles referanseprisen, skal justeres ved årsskiftet, første gang i 2027. De som ikke velger Norgespris, er omfattet av strømstønadsordningen hvor myndighetene dekker 90 prosent av prisen over et visst nivå. For hver enkelt husholdning vil en eventuell overgang til Norgespris trolig innebære en prisendring på strømmen den bruker. KPI skal fange opp denne prisendringen for de husholdningene det gjelder. For å gjøre dette må metoden for å måle utviklingen i strømprisene i KPI endres.
Et veid gjennomsnitt av priser
Fra og med oktober vil prisendringen fra en måned til den neste beregnes som et veid gjennomsnitt av priser per avtaletype, prisregion og boligtype i målemåneden, dividert med tilsvarende fra måneden før. Det er to avtaletyper som inngår i beregningen: Norgespris og spotprisavtaler under strømstønadsordningen. Prisene som går inn i beregningen er inkludert et estimat på gjennomsnittlig påslag fra strømselskapene og merverdiavgift. Strømstønaden trekkes fra prisen for spotprisavtaler.
Andelene som brukes i beregningen av det veide gjennomsnittet hentes fra Elhub, som er Norges IT-plattform for innsamling og distribusjon av strømdata. Der vil det ligge informasjon om hvor mye strøm som er brukt i hver region, inndelt etter bolig og fritidsbolig og dessuten hvor mye av forbruket som er gjort under Norgesprisavtalen.
Landet er delt inn i fem prisregioner. Derfor må prisendringen for husholdningene samlet sett ta høyde for at prisene er ulike og dessuten at andelen husholdninger som inngår avtale om Norgespris er ulik fra region til region. I tillegg må det tas høyde for at Norgespris gjelder for fritidsbolig, noe strømstønaden ikke gjør. Det er kun andelene som gjelder forbruket i henholdsvis Norgespris- og strømstønadsordningene som vil oppdateres hver måned, mens andelene til regioner og boligtype ligger fast gjennom året.
KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA)
Det er staten som dekker forskjellen mellom referanseprisen i Norgesprisordningen og markedsprisen, det vil si prisen på strøm i det frie markedet. Vi anser derfor Norgespris som en støtteordning, i likhet med strømstønadsordningen. Norgespris vil slå ut som en subsidie i noen måneder og en «negativ subsidie» i andre, i måneder der markedsprisen er henholdsvis over og under den fastsatte referanseprisen i Norgesprisordningen. I beregningen av KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) vil prisendringen for strøm fra en måned til den neste måles som et veid snitt av markedsprisene i de fem prisregionene, dividert med tilsvarende i måneden før. Justeringen for eventuelle endringer i merverdisatsen løses ved å bruke forrige måneds sats både i inneværende og forrige måneds prisberegning. Andelene for regionene er de samme som i beregningen av KPI, mens andelene for avtaletyper, bolig og fritidsbolig ikke er relevante for KPI-JA.
Hva er forskjellen fra tidligere metode
Metoden beskrevet over skiller seg fra metoden som har vært brukt i KPI fram til og med september. Kort forklart er metoden til og med september basert på å måle prisendringer for ulike strømavtaler i de fem prisregionene, som så veies sammen til en samlet indeks. Denne beregningen tar også høyde for strømstønaden når det er relevant. De ulike strømavtalene i beregningen er spotprisavtaler, fastprisavtaler og avtaler om såkalt standard variabel pris. Den viktigste forskjellen mellom gammel og ny metode er at vi i den nye metoden beregner en veid gjennomsnittpris for måneden før vi beregner en prisendring. Når vi gjør det på denne måten, i stedet for å veie sammen prisendringer, fanger vi opp husholdningenes bevegelse fra en avtaletype til en annen som en prisendring. En viktig grunn til at den tidligere metoden ikke kunne fange opp skifter mellom avtaletyper som en prisendring er at SSB ikke har løpende informasjon om hvor mye av strømforbruket som skjer under ulike avtaler. Dette vil vi som nevnt få fra Elhub når det gjelder Norgesprisordningen. For forbruket som ikke er omfattet av Norgesprisordningen vil vi fortsatt ikke ha informasjon om hvor mye av forbruket som er under de tre avtaletypene spotprisavtaler, fastprisavtaler og standard variabel. Den nye metoden ser derfor bort fra de to sistnevnte avtaletypene. Populariteten til disse har falt de siste årene. Ifølge de siste tallene fra SSBs elektrisitetsprisstatistikk var andelen av husholdningenes strømforbruk for fastprisavtaler nede i 2,0 prosent av det samlede forbruket, og andelen for avtaler med variabel pris på 2,1 prosent. Det er grunn til å tro at omfanget av disse avtalene reduseres ytterligere når Norgesprisordningen trer i kraft. Den lille betydningen, kombinert med at det er spesielt vanskelig å estimere hva husholdningene faktisk betaler for strømmen under disse avtalene, tilsier at vi kan se bort fra dem uten at det har negative konsekvenser for kvaliteten på prismålingen for strøm i KPI.
I KPI er det en egen beregning for endringer i nettleien, som ikke påvirkes av Norgesprisordningen, selv om mange husholdninger i praksis får strømstøtte og mellomliggende mellom markedspris og referanseprisen i Norgesprisordningen justert på nettleieregningen sin og ikke strømregningen.
