Feilen i beregningen av strømprisene i KPI innebærer at fallet i strømprisene skulle vært større. Det betyr at reduksjonen i den samlede prisveksten fra september til oktober også skulle vært større enn opprinnelig publisert.
– Det er første gang vi har med Norgespris-ordningen i KPI, og metoden for å måle strømpriser måtte legges om på kort tid. Det var her feilen oppsto, og den er isolert til strømprisene i KPI, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Uendret bilde for prisveksten
Det generelle bildet av prisveksten som først ble formidlet er dermed ikke endret: Strømprisene trakk prisveksten betydelig ned fra september til oktober, men i større grad enn det som ble tallfestet 10. november. Korrigert tolvmånedersvekst for oktober er 3,1 prosent, mot tidligere publisert 3,3 prosent. Tallene for september og tidligere måneder er korrekt og endres ikke ved publisering av nye tall for oktober. I september var prisveksten noe høyere enn i oktober. Målt ved tolvmånedersendringen i KPI var den 3,6 prosent.
Utenom energipriser økte prisveksten fra september til oktober. Målt ved tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg prisveksten fra 3,0 prosent i september til 3,4 i oktober. Disse tallene er ikke påvirket av korreksjonen for strømprisene.
SSB publiserte en oppdatert artikkel om KPI 13. november.
Feil i forbindelse med ny metode og nye datakilder
Feilen oppstod i forbindelse med at metoden for å måle strømpriser måtte legges om og bygges fra bunnen når Norgespris-ordningen ble innført i oktober. Dette medførte at både datakilder og koden for beregningen måtte endres på kort tid. Beregningene i seg selv, altså hvordan dataene er behandlet, har ikke vært feil, men én parameter hadde feil verdi, noe som medførte at MVA for Norgespris ble telt dobbelt. Hvilke metodeendringer som er innført, og hvorfor, er nærmere beskrevet i denne artikkelen på ssb.no. Feilen ble oppdaget da de nye metodene skulle innarbeides i de faste produksjonsrutinene.
Betydelig effekt av Norgespris i sør – og spesielt for hytter
Det er strømkunder i de sørlige prisområdene som har hatt de høyeste strømprisene de seneste årene. Vi ser tydelig at det er de som dro mest nytte av Norgespris-ordningen i oktober, både i form av at det er i sør flest kunder har valgt Norgespris og ved at det er i sør hvor Norgespris har trukket prisene ned. En viktig grunn til at beregningsmetoden i KPI måtte legges om, er at priseffekten som strømkundene opplever ved å gå inn i Norgespris-ordningen skal fanges opp. Sammenlignet med en situasjon uten Norgespris, hvor det kun var strømstøtte for spotpriser over 75 øre per kilowatt-time, ble strømprisene i oktober redusert med 12 prosent som følge av Norgespris-ordningen, for landet som helhet. I den sørligste regionen var reduksjonen på nesten 19 prosent, mens i Øst-Norge var effekten litt over 11 prosent reduksjon.
Omleggingen til ny beregningsmetode som følge av Norgespris-ordningen fanger opp at nordmenn betaler noe annet for strømmen på hytta enn hjemme. Dette er spesielt viktig fordi Norgesprisordningen gjelder også for hyttene, noe strømstøtten ikke gjør. Prisreduksjonen for hytter fra september til oktober var i Sør-Norge på hele 28 prosent, mens den var 18,7 prosent for husholdninger. I Øst-Norge falt strømprisen for hytter med 20 prosent og for husholdninger med rett under 11 prosent.
I beregningen av KPI for oktober har vi lagt til grunn at henholdsvis 40, 55 og 31 prosent av husholdningene i prisområde 1, 2 og 5 (sør, øst og vest) hadde registrert seg for Norgespris. For målepunkter klassifisert som fritidsbolig er tilsvarende andeler 62, 69 og 56 prosent. Dette er basert på registrering hos Elhub per 19. oktober, og andelene vil oppdateres løpende hver måned, for å fange opp eventuelle ytterligere priseffekter av at flere velger Norgespris.