KPI falt 0,6 prosent fra juli til august, men var likevel 3,5 prosent høyere enn for ett år siden. Det er en tolvmånedersvekst som er 0,2 prosentpoeng høyere enn i juli. Økte priser på elektrisitet inkludert nettleie var en viktig grunn til økt prisvekst i august.
– Strømprisene steg fra juli til august i år, mens de falt i samme periode i fjor. Dette trekker tolvmånedersveksten i strømprisene godt opp i august, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 3,7 prosent fra juli til august og var 29,4 prosent høyere i august 2025 enn i august 2024. Det var særlig strømprisene på Østlandet som økte mye.
Matpriser ned, drikkepriser opp
Matvareprisene falt 2,0 prosent fra juli til august. Fallet kommer etter at prisene gikk opp i måneden før, som de pleier å gjøre i juli. Fra juli til august i fjor falt matprisene 1,2 prosent. Et sterkere fall i samme måned i år trekker tolvmånedersveksten i matprisene ned til 4,7 prosent.
Også prisene på alkoholfrie drikkevarer steg i juli i år, i tråd med det vanlige mønsteret.
– At matvareprisene faller fra juli til august passer godt med mønsteret vi har sett over flere år. Det skjer etter at prisene gjerne øker måneden før. Det vi derimot ikke pleier å se er at prisene på alkoholfrie drikkevarer stiger i august, sier Espen Kristiansen.
Prisene på alkoholfrie drikkevarer steg 0,3 prosent fra juli til august og var dermed 10,9 prosent høyere i august enn for ett år siden.
Prisene for alkoholholdige drikkevarer steg også fra juli til august. Med 0,2 prosent økning i priser mellom juli og august i år, mot et fall på 0,2 prosent i samme periode i fjor, bidro prisutviklingen til økt tolvmånedersvekst.
Uendret vekst i KPI-JAE for tredje måned på rad
– Ser vi bort ifra energivarer og endringer i avgifter, holdt prisveksten seg stabil gjennom sommermånedene, sier Espen Kristiansen.
KPI justert for avgiftsendringer og uten energipriser, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., steg 3,1 prosent fra august 2024 til august 2025. Det er samme tolvmånedersvekst som i både juni og juli.
– Det er et brokete bilde hvor prisene på forskjellige varer og tjenester trekker i begge retninger, som i sum gir en stabil prisvekst, sier Espen Kristiansen.
Noen relativt få vare- og tjenestegrupper trekker prisveksten ned, men enkelte av disse trekker til gjengjeld ned en god del. Ett eksempel er matprisene, som fortsatt er høyere enn de var for ett år siden, men hvor tolvmånedersveksten avtok med 0,9 prosentpoeng fra juli til august.
På den annen side er det flere grupper av varer og tjenester som trekker prisveksten oppover. Her er ikke endringene i hver gruppe like store, men til sammen balanserer de ut gruppene som trekker ned. Blant varene hvor prisveksten går opp er som nevnt drikkevarer, men også kjøretøy og klær.
Makspris i barnehager
Maksprisen for foreldrebetaling i barnehager ble ytterligere redusert fra 1. august i år. Den nasjonalt fastsatte maksprisen ble redusert fra 2000 kroner til 1200 kroner. For de 189 mest spredtbygde kommunene ble maksprisen samtidig redusert fra 1500 til 700 kroner.
– Foreldrebetaling i barnehage regnes som husholdningers konsum, og inngår dermed i beregningene til KPI. Tross en stor reduksjon i maksprisen på barnehager fra juli til august, trekker ikke dette tolvmånedersveksten i KPI betydelig ned. Dette skyldes at maksprisen ble satt ned omtrent like mye i år som i fjor, sier Espen Kristiansen.
Tar vi foreldrebetaling for barnehageplasser ut av KPI, for å illustrere effekten av de reduserte makssatsene, var tolvmånedersveksten i august på 3,9 prosent. Reduksjonen i barnehagesatsene dempet altså prisveksten med om lag 0,4 prosentpoeng. Denne effekten er omtrent samme størrelse som fjorårets reduksjon i satsene hadde på KPI.
Merk at når effekten av redusert makspris skal tallfestes blir noe presisjon tapt ved at vi publiserer KPI med kun en desimal.
Maksprisen for foreldrebetaling i barnehager har blitt redusert i flere omganger de siste årene. Forrige gang var 1. august 2024, da den ble redusert fra 3000 til 2000 kroner for de mest sentrale strøkene, og til 1500 kroner for de mindre sentrale kommunene. Samtidig ble det innført gratis kjernetid i skolefritidsordningen for flere barn. Inntektsgrensen for gratis kjernetid i barnehage ble økt 1. august i år, noe som isolert sett slår ut som en prisøkning i KPI, da færre barn enn før er omfattet av denne ordningen.
I januar økte terskelverdien for å utløse direktestøtte per kilowattime til 75 øre (ekskl. merverdiavgift) fra 73 øre. Strømstøtteordningen er rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen overstiger 75 øre/kWh, dekker staten 90 prosent av strømprisen over dette nivået. Støtten baseres på gjennomsnittlig pris per time i det prisområdet husholdningen tilhører, og gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. I januar til og med mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2025 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2024 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
