Artikkel

Konsumprisindeksen (KPI)

Slik beregnes prisutviklingen på matvarer i KPI

Prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er en delindeks av KPI og er i sin helhet basert på strekkodedata fra dagligvarekjedene. Istedenfor å basere prismålingene på et utvalg av enkeltvarer tar SSB utgangspunkt i omtrent alle varer som forbrukerne kjøper.

Fra juni til juli 2014 ble det registrert en kraftig oppgang i matvareprisene i Konsumprisindeksen (KPI). Prisoppgangen ble mye omtalt i mediene, særlig fordi dette var den største månedlige oppgangen siden 1980-tallet. Fra juli til august falt derimot matvareprisene klart. Ytterligere prisnedgang ble registrert fra august til september. Prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer utgjør 13,3 prosent av total KPI, og denne delindeksen får fra tid til annen mye oppmerksomhet. Nedenfor forklarer vi derfor hvordan prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer måles i KPI.

Mottar strekkodeinformasjon om alt som selges i et utvalg dagligvarebutikker

Den tradisjonelle måten å måle utvikling i prisene har vært å følge priser på et utvalg av representantvarer . Den teknologiske utviklingen har imidlertid gitt Statistisk sentralbyrå (SSB) muligheten til å bygge opp prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer ved hjelp av strekkodedata , slik at alle varer som omsettes i dagligvaremarkedet, kan tas med. Dagens matvareprisindeks er imidlertid fortsatt basert på et representativt butikkutvalg der alle dagligvarekjedene er representert. Hver måned mottar SSB nærmere 700 000 prisobservasjoner fra dagligvarekjedene som dekker alt av matvarer og alkoholfrie drikkevarer samt andre husholdningsvarer som forbrukerne har kjøpt. Prisen som registreres, er en beregnet pris per produkt per butikk. Denne prisen framkommer ved å dele omsetningsbeløpet på omsatt mengde for hvert produkt i månedens «midtuke». Tilbudskampanjer og eventuelle kvantumsrabatter vil dermed bli registrert i denne beregnede prisen.

Viktig å sammenligne likt med likt

Prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er bygd opp av 115 svært detaljerte konsumgrupper , for eksempel melk, mel eller epler. I hver av disse konsumgruppene befinner det seg svært mange ulike typer produkter, for eksempel type melk og type epler. I prisindeksberegningene sammenligner vi priser på identiske produkter fra én periode til den neste. Selve strekkoden, også kalt GTIN-koden , sikrer at det er helt like produkter som sammenlignes. Indeksene på det mest detaljerte nivået beregnes ved å sammenligne prisen på det enkelte produktet i én måned med den tilsvarende prisen på det samme produktet som ble målt måneden før i den samme butikken. Alle prisobservasjonene innad i disse detaljerte konsumgruppene blir gitt lik vekt ved hjelp av et geometrisk gjennomsnitt , noe som er vanlig praksis i KPI-er på dette nivået. I tillegg til å sammenligne prisen på produkter to måneder på rad, tar vi med prisendringer på produkter som kan ha vært ute av markedet en viss tid, slik som typiske sesongprodukter.

Ved hjelp av strekkodene er informasjon om omsetning på produktnivå for den enkelte butikk tilgjengelig. Når vi bruker strekkodedata, vet vi hvordan produktene omsettes i forhold til hverandre. I prinsippet kan vi da bruke disse tilgjengelige omsetningstallene for å vekte de ulike produktene opp mot hverandre, men erfaring har vist at en slik bruk i visse tilfeller kan være problematisk. Les mer om denne problemstillingen i en egen artikkel publisert i Økonomiske Analyser (PDF).

Oppdatert og fleksibelt vareutvalg

I dagligvaremarkedet kommer stadig nye varer inn samtidig som andre varer går ut. Det er viktig å fange opp forandringer i varesammensetningen og endringer i forbrukernes handlemønster så tidlig som mulig. For å sette sammen et oppdatert vareutvalg brukes derfor omsetningstall fra de enkelte produktene fra aktuell måned og måneden før. Nye varer kodes og tas løpende inn i målingene. Analyser som SSB og andre statistikkbyråer har gjort, viser at det er mange varer i dagligvarebutikkene som det omsettes lite av, det vil si at det er få varer som står for en stor del av omsetningen. Dersom disse marginale varene skulle veies likt med de varene som flest husholdninger velger å kjøpe, ville de varene det selges minst av, få for stor plass i indeksen og kunne bidra til å skape skjevheter. Istedenfor å legge alle varene til grunn for beregningene benytter vi derfor  omsetningsandelene til å lage oss et fleksibelt vareutvalg der vi tar med varer med omsetningsandeler over en viss grense. Selv om vi holder rundt 65 prosent av antallet produkter utenfor beregningene, beholder vi om lag 80 prosent av den totale omsetningsverdien i beregningen. Antallet produkter som fjernes, vil variere mellom konsumgruppene og over tid. Selv om en stor del av antallet produkter fjernes fra beregningene, er det likevel nærmere 200 000 prisobservasjoner som normalt ligger til grunn for beregningen av indeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer hver måned.

Selve GTIN-koden sikrer at vi sammenligner unike produkter over tid. Samtidig ser vi at strekkoden i flere tilfeller kan bli fòr detaljert for et KPI-formål. I en KPI skal utgåtte produkter normalt erstattes av nye produkter av tilsvarende kvalitet. Hvis et produkt utgår fra dagligvaresortimentet og nye, tilsvarende produkter (altså nye GTIN-koder) kommer inn, kan forbrukeren stille seg likegyldig til dette skiftet. Da bør det nye produktet kunne kobles til det utgåtte og ta det gamle produktets plass i indeksberegningen. Dette er imidlertid svært vanskelig å gjøre i praksis, gitt det store vareomfanget.

Fra detaljerte grupper til ett gjennomsnittstall

Prisindeksene på detaljert nivå, for eksempel prisindeksen for melk, består av alle prisobservasjonene for ulike varianter av melk - slik som for eksempel H-melk 1 liter, lettmelk 1 liter. Disse detaljerte prisindeksene vil deretter bli vektet sammen med andre, tilsvarende prisindekser til en mer aggregert indeks basert på faste, årlige omsetningsandeler. I vårt eksempel vil prisindeksen for melk vektes sammen med blant annet indeks for yoghurt og indeks for fløte til en aggregert prisindeks for melk, yoghurt og fløte. Disse indeksene vil igjen slås sammen til indekser på enda høyere nivåer: I vårt tilfelle til et nivå for melk, ost og egg som deretter slås sammen med blant annet indeksen for frukt og indeksen for fisk til selve indeksen for matvarer. Prisindeksene vektes sammen ved hjelp av faste utgiftsandeler basert på tall for konsumet i husholdningene, slik det fremkommer av nasjonalregnskapet som fra og med 2011 er den primære vektkilden i KPI. Disse vektene endres i januar hvert år og forblir så uendret ut året. Indeksene kjedes sammen med indeksene for en referanseperiode for å lage sammenhengende serier over tid.

Svingende matvarepriser

Siden 2005 har matvareprisene steget med i underkant av 20 prosent. Den gjennomsnittlige prisveksten for alle varer og tjenester i KPI har vært nokså lik - hele perioden sett under ett. Figuren nedenfor viser hvordan prisendringene i indeksen for matvarer kan svinge langt mer fra måned til måned enn prisendringene for KPI totalt. Vi ser at i en periode i 2008-2009 steg matvareprisene mer enn totalindeksen, mens vi i perioden 2010-2012 ser et motsatt forløp forårsaket av prisnedgang på matvarer. Siden den gang har igjen matvareprisene steget noe mer enn totalindeksen. Perioden sett under ett (2005-2014) har altså matvareprisene steget om lag som totalindeksen.

kpi-art-2014-10-10-01