Foreløpige regnskapstall for Kommunekonsernet består av kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper. Begrepet innebærer en konsolidering av regnskapet til kommunene og deres tilhørende foretak og selskaper. Kommunekonserntall gir et mer helhetlig bilde av kommunenes ressursbruk, uavhengig av hvordan den enkelte kommune organiserer tjenesteproduksjonen. i 2025 viser samlet sett en styrket kommuneøkonomi, etter underskuddet i 2024 – det svakeste resultatet de siste ti årene. Som følge av krevende økonomi i 2023 og 2024 vil imidlertid årets overskudd for mange kommuner gå til å dekke akkumulert merforbruk fra tidligere år eller bygge opp igjen Med begrepet disposisjonsfond menes avsatte ubrukte inntekter i driftsregnskapet som ikke er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale., kommunenes oppsparte midler, som ble tappet for å dekke underskuddene i denne perioden.
Netto driftsresultat over anbefalt nivå
Netto driftsresultat regnes som den viktigste indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og tilsvarer brutto driftsresultat fratrukket netto finansutgifter, korrigert for avskrivinger. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet. for 2025 anslås til 2,2 prosent av brutto driftsinntekter, mot -0,4 prosent i 2024. Dette ligger over nivået som Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at kommunene bør ligge på over tid, minst 1,75 prosent.
I perioden 2021-2024 ble Brutto driftsresultat, korrigert for avskrivinger, viser hvor mye kommunene har igjen til å dekke netto finansutgifter etter at ordinære tjenester er finansiert. svekket samtidig som netto finansutgifter økte.
– Dette doble presset ga i 2024 et samlet underskudd fordi resultatet etter ordinær drift ikke lenger dekket finansutgiftene. I 2025 snur utviklingen, sier Marit Kringlebotten Talsnes, seniorrådgiver i SSB.
Figur 1 viser at brutto driftsresultat er tydelig styrket, mens netto finansutgifter holdes om lag uendret. Samlet gir dette en forbedring i netto driftsresultat på rundt 2,6 prosentpoeng fra året før, og Kommune-Norge er dermed tilbake på tilsvarende nivå som før pandemien. Ifølge TBU skyldes bedringen sterk inntektsvekst i 2025, kombinert med omstilling og innsparinger i mange kommuner.
118 kommuner går fra minus til pluss
Av de 342 kommunene som har levert foreløpige regnskapstall, har 224 et positivt netto driftsresultat i 2025, hvorav 155 ligger på eller over TBUs anbefalte nivå. Videre har 118 kommuner forbedret netto driftsresultatet fra negativt i 2024 til positivt i 2025. Blant kommunene som er oppført i ROBEK ved utgangen av 2025, og som har levert foreløpige tall (23 av 27), har 11 forbedret netto driftsresultatet fra et negativt til et positivt nivå.
Samtidig går 40 kommuner i motsatt retning, med et positivt netto driftsresultat i 2024 og et negativt resultat i 2025. Om lag halvparten av disse har disposisjonsfond på over 10 prosent av brutto driftsinntekter, noe som tyder på at de likevel har et økonomisk handlingsrom til å møte svingninger. Flere av kommunene i denne gruppen – særlig enkelte havbrukskommuner – har store svingninger i netto driftsresultatet fra år til år.
Det er fortsatt store variasjoner mellom kommunene. Den med det høyeste netto driftsresultatet ligger på 27,6 prosent av brutto driftsinntekter, mens den svakeste er på -15,4 prosent. Totalt har 118 kommuner et negativt netto driftsresultat i 2025.
Kommuner som er oppført i ROBEK er kommuner som er i økonomisk ubalanse, eller som ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innenfor de fristene som gjelder. Kommuneloven § 28-1 og § 28-5 gir regler om inn- og utmelding av kommuner i ROBEK.
Oppsparte midler øker marginalt
Til tross for at netto driftsresultatet samlet sett har bedret seg betydelig, øker kommunenes oppsparte midler marginalt fra 2024 til 2025. Fri egenkapital i drift (disposisjonsfond fratrukket akkumulert merforbruk) som andel av brutto driftsinntekter, øker med om lag 0,3 prosentpoeng.
– Den beskjedne økningen må ses i sammenheng med at mange kommuner bruker deler av årets positive resultat til å dekke tidligere merforbruk, bygge opp igjen disposisjonsfond som ble tappet i 2023 og 2024, eller prioritere overføringer til investeringer for å dempe framtidige finansutgifter, sier Talsnes.
Når inntektene samtidig øker kraftig i 2025, holder fondsandelen seg derfor tilnærmet uendret selv om fondet i kroner faktisk øker.
På kommunenivå er det betydelige forskjeller i hvor mye kommunene har spart opp. For de fleste kommuner som er oppført i ROBEK ved utgangen av 2025, er disposisjonsfond fratrukket akkumulert merforbruk, negativ.
Tabellen under viser fordelingen av kommunenes oppsparte midler i 2025, målt som disposisjonsfond fratrukket akkumulert merforbruk, i prosent av brutto driftsinntekter. Fordelingen illustrerer hvor store forskjellene i økonomiske buffere fortsatt er, og at mange kommuner fortsatt står ovenfor en krevende økonomisk situasjon selv etter et år med betydelig bedring i netto driftsresultat.
| Antall kommuner | |
|---|---|
| Disposisjonsfond, fratrukket akkumulert merforbruk, mindre enn 0 | 38 |
| Disposisjonsfond fratrukket akkumulert merforbruk, større eller lik 0 og mindre enn 2 | 27 |
| Disposisjonsfond fratrukket akkumulert merforbruk, større eller lik 2 og mindre enn 5 | 39 |
| Disposisjonsfond fratrukket akkumulert merforbruk, større eller lik 5 og mindre enn 10 | 60 |
| Disposisjonsfond fratrukket akkumulert merforbruk, større eller lik 10 | 178 |
