Publiseringsarkiv

Tall for september 2025

Statistikken Banker og kredittforetak sammenstiller balanse og resultat for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og statlige låneinstitutt. Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital. Utlån og innskudd er fordelt på sektor, næring og fylke. Resultatet viser inntekter og kostnader.

Tall for 2024

Statistikken gir en oversikt over ulike former for bistand fra det offentlige virkemiddelapparatet for innovasjon, forskning og utvikling. Statistikken beskriver både virkemiddelapparatets bevilgninger til norske foretak og andre typer mottakere og kjennetegn ved norske foretak som mottar støtte gjennom virkemiddelapparatet.

Tall for 1990-2024

Utslipp til luft i Norge viser samlet utslipp forårsaket av menneskelig aktivitet, etter utslippskilde og utslippskomponent, fra norsk geografisk territorium. Utslipp til luft fra norsk økonomisk aktivitet viser samlet utslipp etter næring og utslippskomponent, etter samme prinsipper og definisjoner som nasjonalregnskapet.

Jordbruket har behov for energi til husdyrproduksjon, til maskinar, tørking av korn og liknande, men næringa sin del av den totale energibruken i Noreg er liten.

Utslipp av klimagasser i Norge var på 44,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Det er en nedgang på nærmere 13 prosent fra 1990.

Bevilgninger til næringslivets FoU og innovasjon har økt noe i 2024 etter lang periode med nedgang, men nyetablerte foretak får mindre i støtte nå enn før.

Tall for 3. kvartal 2025

Statistikken viser hvor mye tømmer som hogges for salg til industrien, og hvilke priser skogeierne får. Den inkluderer også tabeller over utenrikshandel med tømmer og husholdningenes forbruk av norsk ved.

Dette notatet beskriver kalibrering av overgangssannsynlighetene til MOSART (MOdell for mikrosimulering av Skolegang, ARbeidstilbud og Trygd).

I gjennomsnitt fikk skogeierne 864 kroner per kubikkmeter tømmer i 3. kvartal 2025. Det er en liten nedgang fra toppnoteringen i 2. kvartal, men en økning på 25 prosent fra 3. kvartal 2024.

Til tross for økt digitalisering og nye medievaner, holder boklesing seg nokså stabilt i Norge. Andelen som leser papirbøker har til og med gått noe opp siden 1994.