Dette fordeler seg på 16 500 tonn fra kommunale avløpsanlegg (≥ 50 Den mengden oksygen som forbrukes i løpet av 5 døgn når organisk stoff brytes ned i vann. Når 1 pe er definert som 60 g BOF5, vil det si at 1 pe daglig tilfører avløpsnettet en mengde organisk stoff som mikroorganismer forbruker 60 gram oksygen i løpet av 5 døgn for å bryte ned.), 1 200 tonn fra lekkasjer og 2 400 tonn fra små, i hovedsak separate, avløpsanlegg (septik m.m.).
Utslipp av nitrogen har fått økt prioritering i miljøsammenheng de senere år da man spesielt i Oslofjorden/Nordsjøområdet ser at opphoping av næringssalter har påvirkning på det marine miljø i form av eutrofiering (gjengroing av alger, oksygensvinn m.m.). Dette kan igjen ha en del bruksmessige konsekvenser for både mennesker og dyr. For detaljer, se NIVA-rapport (niva.no).
75 prosent oppfyllelse av rensekravene
Av de rundt 5,0 millioner innbyggerne som i 2025 var tilknyttet et stort avløpsanlegg, 50 pe eller større, så hørte 75 prosent av dem inn under et anlegg som oppfylte rensekravene.
Videre tilhører 21 prosent et anlegg hvor kravet ikke er oppfylt og 4 prosent har ukjent oppfyllelse (ikke mulig å vurdere ut fra rapporterte verdier fra avløpsanlegg).
Oppfyllelse av rensekravene er en sentral del av driften av et avløpsanlegg. Myndighetene setter derfor krav til funksjonaliteten til de ulike renseanleggene, i hovedsak av miljømessige og hygieniske årsaker.
0,59 prosent fornyelse av spillvannsnettet
Det ligger nærmere 40 600 kilometer med kommunalt Spillvannsnettet inkluderer både separate spillvannsledninger (i hovedsak kloakk) og eventuelt fellessystem (ledninger som inneholder en blanding av spillvann og overvann)i bakken som til enhver til server norske hjem med å lede bort avløpsvannet og ned til renseanleggene. Disse ble i 2025 fornyet med cirka 0,59 prosent, en nedgang i fornyelsen på 0,08 prosentpoeng sammenlignet med året før.
Legging av nytt spillvannsnett (forlengelse av eksisterende nett) lå til sammenligning på 0,60 prosent, altså omtrent på nivå med fornyelsen det året. Det kan samtidig legges til at nedleggelsen av spillvannsnettet har gått jevnt ned de seneste tre årene, da den har ligget jevnt på over 0,8 prosent for perioden før 2021.
6 000 kilometer med fellessystem
Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør litt i underkant av 6 000 kilometer i 2025, mens den separate delen er på 34 600 kilometer.
I tillegg til spillvannsnettet kommer 21 500 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 62 100 kilometer med kommunale [avløpsledninger] i Norge, ikke medregnet private stikkledninger. Dette tilsvarer omtrent 1,5 gang jorden rundt ved ekvator med ledningsnett.
69 000 tonn avløpsslam til landbruket
For 2025 er det beregnet at 69 000 Den mengden fast stoff som renses ut fra det kommunale avløpsvannet ved et renseanlegg uttrykt i tørrvekt (vålt vekt på kun slammet, men fratrukket vanninnholdet), eller 47 prosent, av totalt 147 000 tonn kommunalt avløpsslam, går til landbruket. Her tilfører det verdifull næring og bidrar til forbedret jordstruktur i det norske åkerlandskap.
Videre så har 12 prosent blitt lagt på grøntareal, og 19 prosent levert jordprodusenter. Øvrig disponering vil kunne være toppdekke på avfallsfylling/deponi eller forbrenning.
Avløpsslam er det slammet som felles ut ved rensing i et kommunalt kjemisk eller biologisk renseanlegg, og hvor Ristgods fra avløpsvann er betegnelsen på de faste stoffene som fanges i rist eller gitterstrukturer i avløpsrenseanlegget (gjerne også kalt «avløpssøppel»).er fjernet i forkant. Mengden slam som renses ut fra avløpsvannet og sammensetning avhenger av type renseprosess(er) ved det aktuelle avløpsrenseanlegget.
I tillegg til de ovenfor nevnte mengdene på 147 000 TTS så går samtidig 39 000 TTS av kommunalt avløpsslam til biogass i form av fakling, varme m.m.
